Fra bloggenAbonner

Arrangeringstips – lag et enkelt akkordunderlag – del 1

  1. Arrangeringstips – lag et enkelt akkordunderlag – del 1
  2. Arrangeringstips – lag et enkelt akkordunderlag – del 2

Arrangering handler ofte om å lage et akkordunderlag til en melodilinje. Dette kan gjøres på mange ulike måter og i denne artikkelen skal jeg vise en enkel og rask metode. Vi skal jobbe med akkorder i tett leie og se på hvordan vi kan skape god stemmeføring i alle stemmene. Ved å bruke de teknikkene jeg skal vise her, kan du få enkle og funksjonelle arrangementer som enten kan stå som de er, eller utvikles videre. I den neste artikkelen i denne serien vil jeg se på en fin måte å utvikle dette grunnlaget videre på.

En akkord kan være i spredt eller tett leie. I tett leie samles alle akkordtonene så tett som mulig.

Hvis vi tar en akkord i tett leie og legger den i en annen omvending, vil akkorden fortsatt være i tett leie. Akkorden er i tett leie så lenge det ikke er noen “huller” mellom to akkordtoner.

Eksempel på tett leie:

c-dur-tett-leie

Eksempel på spredt leie:

c-dur-spredt-leie

(Her er det plass til akkordtoner mellom to andre akkordtoner).

Skrive ut akkordene

Her er en liten melodi som er besifret med en enkel akkordrekke (treklanger).
melodi-besifret-3klanger

Det første vi skal gjøre er å skrive ut alle akkordene i tett leie:

      1. Treklanger i grunnstilling

akkorder-3klanger

Lage god stemmeføring

Når akkordene står i grunnstilling får vi ofte “hoppenede” akkorder dere hele akkorden flytter seg opp eller ned (se over). Dette ønsker vi ikke når vi skal lage gode arrangement med god stemmeføring. For å fikse på dette skal vi bruke et veldig viktig stemmeføringsprinsipp:

Like toner i to etterfølgende akkorder skal ligge i samme stemme.

Eller litt mer generelt:

Akkordtonene skal bevege seg kortest mulig vei til en akkordtone i neste akkord.

La oss bruke dette prinsippet på de to første akkordene:

      2. Grunnstilling

1-2_grst

Vi ser først om der er noen toner i den første akkorden som vi også finner i den andre akkorden. I dette tilfellet har vi en fellestone, nemlig C. I den første akkorden ligger C-en nederst. For å sikre god stemmeføring legger vi derfor C-en nederst i den neste akkorden også:

      3. Med omvending

1-2_omv

Da ser vi også at de to andre tonene – E og G, flytter seg ett trinn for å komme til nærmeste akkordtone i den neste akkorden. Alle tonene beveger seg dermed korteste vei fra den ene akkorden til den andre.

Hvis vi følger dette prinsippet gjennom hele akkordrekken vil vi få denne varianten:

      4. Treklanger med omvending

akkordene-m-omv-treklanger

Her flytter hele tiden alle tonene seg til neste akkord ved å gå kortest mulig vei.

Stiger vi eller synker vi?

Når vi jobber på denne måten kan vi av og til oppdage at akkordene stiger eller synker. I tilfellet over stiger akkordene jevnt og trutt hele veien igjennom. Om akkordene stiger eller synker kan variere i forhold til hvordan akkordrekken er satt sammen og om vi bruker treklanger eller fireklanger. Men ikke fortvil; om du ser at akkordene dine er på vei enten til himmels eller til… ja… så finnes det noen enkle grep vi kan gjøre! Vi kan for eksempel “glemme” god stemmeføring mellom akkordene et lite sekund og legge neste akkord enten lenger opp eller lenger ned i registeret. Dette kan funke ganske bra. En enda bedre løsning er å gjøre dette “registerhoppet” innenfor en og samme akkord. Dette vil føles som et mindre dramatisk grep enn om vi gjør dette hoppet fra en akkord til en annen. Vi kan for eksempel si at vi vil senke akkordene litt når vi kommer til Am, slik at vi ikke havner så lyst på slutten. Dette kan vi gjøre slik:

      5. trekl-omv-m-hopp

akkordene-m-omv-treklanger-2

Fra den “nye” Am-varianten forsetter vi som tidligere ved å føre akkordtonene korteste vei til neste akkord.

Hva med fireklanger?

Jeg vil også ta med et eksempel der jeg bruke fireklanger, men ellers er det samme akkorder. Alle akkordtonene er hentet fra durskalaens toner.

Først ubearbeidet:

      6. Fireklanger i grunnstilling

akkordene-fireklanger-ubearb

Og så med stemmeføringsprinsippet på plass:

      7. Fireklanger med omvending

akkordene-fireklanger-bearb

I dette tilfellet ser vi at akkordene faktisk synker gjennom hele satsen. For å unngå at vi kommer for dypt kan vi gjøre et akkordløft på… la oss si Em7-akkorden:

      8. fireklang-omv-m-hopp

akkordene-fireklanger-bearb2

Liten tommelfingerregel: Når vi jobber med fireklanger vil det som oftest klinge best om vi jobber med akkordene i spredt leie. Det kan klinge bra i tett leie også, men det kan ofte høres litt tett og grumsete ut.

Instrumentere ut akkordtonene

Til slutt skal vi skrive melodien og akkordene ut for noen instrumenter. Vi må da passe på at fokuset er på melodien, og at melodien ikke drukner i akkordene. For å oppnå dette kan vi for eksempel legge melodien i et lysere register enn akkordene. Vi må også tenke på hvilke instrumenter som spiller og hvor godt disse instrumentene kommer frem i forhold til hverandre. En klarinett i et medium til lyst register vil nok kunne spille melodien oppå et underlag av strykere. Tonene til strykerne er hentet fra treklangrekken (med hopp)  lenger opp i artikkelen.
arrangementet

Her er kun strykerunderlaget:

      9. kun strykere

Her er strykere og klarinett:

      10. stryk og klarinett

Til slutt har jeg laget en versjon der det også er med bass. Når vi lager slike underlag kan det være fint å ha med et bassinstrument til grunntonene. Dette vil definere akkordene bedre og gi lydbildet større fylde.

      11. stryk og klarinett og bass

Dette var en innføring i å lage enkle akkordunderlag. I den neste artikkelen i denne serien vil jeg se på hvordan vi kan utvikle disse akkordunderlagene videre for å skape mer varierte og bevegelige stemmer!

Lykke til videre!

Comments

  1. Utrolig bra jobba, Vidar! Jeg lærte utrolig mye av denne artikkelen her. Du er kjempeflink til å lærebort!

  2. Adrian Barstad Andresen says:

    Kjempeflotte artikler du legger ut! Imponert!

    Et lite spørsmål: noe jeg kan gjøre for å få spilt av de små “snuttene” under hvert noteeksempel som du har lagd? (muligens det bare er hos meg lyden ikke funker, men greit å spørre uansett) :-)

    • Vidar says:

      Hei! Du skal kunne spille av lydene ved å klikke på den lille trekanten fremst på linja der lyden er lagt inn…
      Se denne lille videoen for hvordan det skal fungere.
      Slik skal lydavspillingen fungere

      Hvis det ikke ser slik ut, eller hvis du ikke får opp noe, så si fra. Det skal egentlig fungere slik at det bare blir en link til lydfilen hvis nettleseren oppdager at du ikke kan spille av filen…

      Vidar

  3. Også jeg synes at dette er en ypperlig artikkel, Vidar! Den er lettforståelig, og eksempelets makt er som kjent stor.

  4. Eirik Lothe says:

    Jeg synes dette er veldig interessant ! Dette blir virkelig spennende ! Forklaringene er flotte og instruktive. Jeg forstår det du sier om omvendte akkorder og stigning osv. Men det er en ting jeg ikke helt forstår. Du har satt akkorder til en melodirekke. Melodien begynner med tonen E og da velger du den første akkorden C. Mens andre ganger velger du en akkord med en grunntone som er lik meloditonen for den aktuelle akkorden. Hva er det som avgjør hvilken akkord du velger ?

  5. Marit Espelund says:

    Jeg vil også takke for alt materiell du gjør tilgjengelig helt gratis. Konge ?

Trackbacks

  1. […] lag et enkelt akkordunderlag!Arrangeringstips – lag et enkelt akkordunderlag – del 2I forrige artikkel lagde vi et enkelt akkordunderlag til en melodi. Dette akkordunderlaget instrumenterte vi ut for 3 […]

Legg igjen en kommentar