Fra bloggenAbonner

Hva skal vi kalle denne noten?

På norsk heter denne noten H.
På engelsk heter den B.
Skal vi beholde navnet “H” eller skal vi gå over til den internasjonale betegnelsen “B”?
Stem frem din favoritt nederst på siden!

Basert på alfabetet

Det mest naturlige er at den kalles B, da notenavnene er basert på alfabetet:

alfabetskala

Notenavnene følger alfabetet

# og b – endinger

En annen ting som vil gjøre det lettere å bruke B som betegnelse er at vi kan være helt konsekvente i hvilke endinger vi får på # og b. Alle noter som får # foran seg får endingen “-iss”. Med unntak av H får alle noter med b foran seg endingen “-ss” eller “-ess”:

iss-ess-endinger

Endinger på notenavna ved # og b

bforbMen når vi kommer til denne noten, velger vi å kalle den for B. Det mest konsekvente ville være å kalle denne noten for Bess, og brukt B for det vi nå kaller H.

Sjekk ut facebooksida “Folkeaksjon mot h” av Christian Clasen

Christian Clasen har opprettet en facebookside som debatterer denne saken videre. Du kan følge facebooksida her:
https://www.facebook.com/folkeaksjonenmoth

Har du flere argumenter for eller imot?

Del dem med oss i kommentarfeltet under!

Stem frem din favoritt!

Hva synes du vi skal kalle tonen "H"

Se resultatet

Loading ... Loading ...

Comments

  1. Hans Martin says:

    Greia er at Norge bruker en blanding av den engelske og tyske varianten som oppstod i Barokken om jeg ikke tar helt feil.
    I England skrev de B og Bb, men en misforståelse av tyske musikere fikk det til å bli H og B.
    Derfor skriver vi i Norge i dag H og Bb, men sier H og B.
    Dette er en historisk feil om man kan kalle det det.

    • Det har du rett i. Kanskje på tide å innrømme feilen å gå videre? :-)
      Takk for oppklarende info!

      • Jeg syns H er riktig.
        H har det vært kalt siden jeg ble født, og H burde det hete.
        Tenk, da har vi noe eget i norsk musikk!
        (Dessuten: H for Henrik)

  2. Hva med å bruke B og Bess som de gjør i Sverige? :-)

  3. Saks-Espen says:

    I undervisningssammenheng så ville jeg foretrukket enten H og Hess eller B og Bess. Det at vi kaller det det B (Bb) i dag gjør det fort litt forvirrende. Enten må H-en vekk, eller B (Bb)-en vekk.

    Engleskmennene kaller dette B og B-flat, ikke B og Bess. Tydeligvis trengs det opprydning på flere språk….

    • Stemmer det, men engelskmennene er iallfall konsekvent på sharp og flat på alle tonene… :-) Det burde vi også være…

      • Hans Martin says:

        Men Norge har jo sine varianter av det internasjonale musikkspråket. Alt som er flat blir jo ess, og alt som er sharp blir iss. Men det vet du jo.
        Jeg synes bare ikke at Norge må bruke de internasjonale ordene for det. Da blir det veldig mye å rydde opp i.
        F. eks kommentaren lengre opp på sida. Jeg er faktisk en av dem som sier H og B, men skriver H og Bb. Dette vel og merke om jeg skriver til en norsk musiker som jeg vet skjønner hva jeg mener. Dersom jeg spiller med folk som eventuelt ikke vet hva jeg mener eller som er fra andre land, bruker jeg så klart den internasjonale termen.

        • Ja, enig der! Er nok ikke noe smart å gå over til flat og sharp, men vi må være konsekvent på alle notene…
          E – Ess, D – Dess, B – Bess osv… :-)

    • Jeg stemmer for å kalle den B.. Jeg leter ofte opp noter på nettet, og ofte må jeg spille låta før jeg hører om det skal være H eller Bb.. Det haddde vært greit å slippe det.. B er jo også mer logisk.. f.eks i en A-mollskala A B C D E F G A.. istedet for A H C D E F G A.. Jeg syns også -is og -es er litt tungvint.. Hva kaller man f.eks en Eb? Ess eller E-es, eller Ees.. eller en Ab.. Aes? Vi burde kalle dem for FLAT og SKARP..

  4. Interessant debatt. For min del har jeg valgt å bruke H og B i talespråket, mens når jeg skriver bruker jeg B og Bb. Det har fungert greit, men man må være bevisst og kalle den for H inni hodet mens man skriver den slik at man ikke tuller det til ved eventuelle prøver eller foredrag osv..

    • Ja, da må du ha tunga bent i munnen… :-) Som lærer ville dette bli litt mer problematisk… hvis man skriver B på tavla og sier H… Jeg synes du skal ta steget og gå for B og Bess! :-)

  5. Eveneven says:

    Jeg går for B og Bess. Bra at noen tar over kampen. Er jo en fordel med muntlig og skriftlig språk som henger sammen. Skal sjekke litt hva mine kolleger på musikkvitenskap i Oslo synes… Kanskje du har startet noe “stort”, Vidar. :-)

  6. dette er stort allerede dette her! Det er jo professorer på Institutt for Musikk på universitetet i Oslo som taler sterkt for å få bort denne etterhvert særnorske varianten. Husker jeg ikke feil vil du finne at det er delte og sterke meninger om dette på IMT Even…. som vanlig, haha. B og Bess må vel være greit. Selv bruker jeg H men skriver konsekvent Bb for å unngå misforståelser.

    • He he, er nok sikkert mange sterke meninger for og mot dette ja… :-)
      Men jeg har ikke hørt så mange gode argumenter for å beholde H… Eneste er at det har vært slik lenge og at det står H i mange lærebøker… Noen flere som har gode argumenter for å beholde H?

  7. Hva med den europeiske musikkarven? B og H har jo opphav i middelalderens modi, hvor hver forekommende tonehøyde hadde sitt eget navn: http://en.wikipedia.org/wiki/File:The_eight_musical_modes.png

    Hvordan skal man, uten H, kunne forklare temaene B-A-C-H? Eller A-D-Es-C-H-B-E-G? Eller A-B-A-B-E-G?

    Etter mitt skjønn er så godt som alle aspekter ved standard notasjon fryktelig inkonsekvente og tvetydige (det finnes f.eks. en alternativ kromatisk notasjon der hver tonehøyde har sin egne plass, som faktisk er riktig grei å lese — ikke ett eneste fortegn!). Skal vi likevel bruke dette gamle, upraktiske og krøkkete notasjonssystemet vi er belemret med, synes jeg vi likegodt kan ta inn over oss tradisjonen slik den er gitt oss, om vi så liker den eller ei.

    • Det blir ikke helt det samme med Bb-A-C-B nei… :)
      Vi kan jo også stille oss spørsmålet om hvorvidt vi skal verdsette tradisjoner og særegenheter i et språk (enten om det er musikk eller tale/skriftspråk) eller om vi skal strebe etter mest mulig likhet og internasjonalisering…

      Det er uansett ikke til å komme bort fra at musikk er et internasjonalt språk og at noter lett flytter seg over landegrensene. Står det da B7 over noten hadde det vært veldig praktisk om det ikke var noen tvil om hvilken akkord dette var… :)

  8. Jon Egil says:

    På ett vis kommer vi ikke unna å kjenne begge betegnelsene: B/Bb dominerer i engelsk/amerikansk musikk, som svært mange av oss jobber med i en eller annen variant. H har en historisk tyngde i norsk og kontinental musikkhistorie, slik vi f.eks. refererer til Bachs H-mollmesse.

    Men jeg synes det gir en mer ryddig logisk framstilling å bruke B/Bb – jfr. parallellen til alfabetet (for hvite tangenter/enkle blåsergrep, med mellomtangentene som varianter av disse, alt etter toneart og retning).

    Det er uvant i Norge å si Bess (uten tilknytning til Porgy), men mer effektivt enn å si “b for b” eller bare (tvetydig) “b”.

  9. Jeg er svært glad for denne lille, men store, debatten.

    I alle år har jeg misstrivdes med H. Har derfor konsekvent benyttet B i alle mine bøker og noter.

    Folk må bare ta en avgjørelse på logisk grunnlag. H er ut – B er inn. H holder liv i noe som skal bort. Kom igjen….gå for B…og Bb.

    Trommende hilsen
    Lage.

    • Men hvordan sier du det, Lage? Jeg er for så vidt helt enig med deg, men synes det er vanskelig å skille B og Bb rent uttale messig. Derfor er Bess et reelt alternativ, selv om det for meg føles litt langt borte. Men det skal jeg klare å omstille meg til.
      Kan ikke være enn å si projektor – uttalt med J – slik det skal være, i stedet for “prosjektor” slik mange har tror det skal uttales.

      • Anonym says:

        Hehehe :-) Det er forsjovidt B og Bess jeg holder meg til. Det er denne H’en jeg har tatt bort! Bess er nydelig. Som et sidespor til din Prosjektor, kan jeg hevde at Gershwin har beskrevet en løsning i Porgy & Bess. Tyngdepunkt er også et artig tema: Video vs. Rodeo. Noen svinger og andre gjør ikke det. Hvordan notere groove…ikke lett, men flinke folk får jobb :-)

        Ja til B og Bess!

  10. Jeg er veldig med på at vi går for “B” og “Bess”. Det er logisk i sammenheng med de øvrige notenavnene på norsk, samtidig som det samsvarer med det engelske/amerikanske systemet, “B” and “Bflat”.
    Dette er b-timelig å gjøre nå, eller har vel egentlig vært det i mange år..

  11. Eline M. Bangor says:

    Jeg tenker at det nå er på tide å bytte over til B og Bess.
    At vi skal kalle H for B burde i min forstand ikke være gjenstand for diskusjon en gang.

    Tonerekka er navngitt etter det latinske alfabetet som de aller fleste vestlige land bruker. At vi fremdeles holder på ”feilen” med å ha puttet en H etter A virker på meg ulogisk. Greit nok at feilen skjedde, men vi må vel ikke holde på dårlige, ulogiske tradisjoner? Musikkarven vår går ikke tapt selv om vi følger med i tiden…
    Musikk er et internasjonalt språk, men vi velger å melde oss litt ut av det når vi har egne notasjonsvaner.

    Jeg er selv klassisk skolert og i klassisk notasjon ser notene stort sett like ut i hele den vestlige verden. Men, det skal utrolig mye til for at ikke også klassisk skolerte kommer borti besifrede noter av og til.
    Hvis ikke dette er i rutinene, vil det hver eneste gang det står feks B7 være tvil om det er H eller Bb det er snakk om. Hvem har glede og nytte av denne forvirringen??

    Forvirringen starter allerede i nybegynneropplæringa.
    For våre små elever (eller store for den sakens skyld), er det alltid lettere å knekke en lesekode enn notekoden(e). Hvis vi kan vise til at det er sammenheng mellom det vi leser av skriftspråk og det som står på notene, vil innlæringen virke lettere.
    For alle oss som underviser vil vi jo spare oss selv for masse ekstra jobb. Vi slipper både å skrive om besifringer og ikke minst å måtte lære elevene to system.

    Jeg synes ikke det er noen tvil om at vi bør kalle H for B og Bb for Bess.
    Begynner vi først å bruke samme notasjon som andre land kan vi følge vår egen ”regel” med å legge –ess til alle senkede toner.

    Jada, vaner er vonde å vende, men det er kanskje på tide at vi lar generasjonen etter oss få slippe å lære våre feil? Så slipper de å vende vonde vaner… :-)

  12. jeg har helt fått inn i blodet at vi kaller den H! Men jeg stemte B fordi jeg synest det skal være likt over alt, uansett land.

    Det er vrient å venne seg til det… men etter hvert bør det funke :)

    men, det kommer aldri til å skje.. folk kommer ikke til å gå med på det, tror jeg.

  13. liker det sånn som det er jeg… må ikke ta etter svenskene nok en gang, ser hvordan det går =P folk kan kalle det, det de vil. og når man leser noter står det jo ikke navn på noten. Du lærer at sånn er det og sånn skal det gjøres.. det går jo automatisk etterhvert. du tenker ikke over det engang. Så hvorfor prøve å endre noe som helst. Vi pleier jo å kalle det enten B eller H, så #B og B for H. Det er riktig at det er en skrivefeil fra fortiden. men who cares, liker det sånn som det er nå. Blir kokkos når folk kommer å sier ” gi meg en bess”. Så hvis du tror at folk i fremtiden ikke kommer til å forstå hva du skrev fordi du skrev H, er tull, hvis du ikke var så n00b at du skrev ned i ord! =) poenget mitt er at noter er noter, og ikke skrevet med ord så du ser ikke forskjell uansett… om det heter b eller h har ingenting å si. Det blir ingen forskjell uansett. Har også merket at forskjellige instrumenter har sine egne oppfatninger om hva det skal hete, de gode musikerne skjønner uansett hva du mener =L næhh, I’ll stick to the old school!

    Gutt 16 ;)

    • Ja, noter er jo noter. Og vi trenger selvfølgelig ikke å ha samme betegnelser som andre land på alt.
      Der jeg synes den største utfordringen ligger er kanskje besifring.

      I Norge sier vi H7 der de i engelskspråklige land og en del andre europeiske land sier B7.
      Får vi akkorden B7 i Norge spiller vi Bb7. Får de akkorden H7 i England spiller de….?
      Dette synes jeg alene er nok til å tenke på å bytte praksis til B og Bess.

      Ellers synes jeg det er mye mer konsekvent og helstøpt om vi har ett system på alle tonene. E – Ess, D – Dess, A – Ass, B – Bess.

      Vidar

  14. Det er ikke hare hare å forbolde seg til gamle bistoriske skrivefeil. Det gamle bar ikke livets rett når det fører til balv gode løsninger.

    Når det åpenhart bar feil forteller det de unge noe om bvordan vi ser på vårt språk. Aksepterer vi feil viser vi en form for ignorans til egen kultur og presisjon.

    Berre gud. Bimmel og jord. Hihelen er en hok.

    Stavelse, ordlyd, logikk og mening hør benge på greip.

    Ja til B og Bess!

    • Takk Lage, for gode poeng ber!
      Hra illustrert!

      Vidar

    • Liker

    • Tormod Lånkan says:

      “De ær ikke bare bare å fårhålle sæi till gammle hisstoriske skrivefæil.”

      Hva er egentlig en feil? En feil er bare en feil så lenge et flertall av de som forholder seg til den, oppfatter det slik. Det er ingen nålevende personer som husker at b og h ble forvekslet, om det var tilfelle. Og slik er det med en mengde ord og uttrykk. Gjengivelsen av Lages utsagn vil de fleste si er dårlig norsk, og likevel er den mer tro mot uttalen enn standard norsk rettskriving. Men få vil være enig at det er en god idé å bytte. Hvorfor? Fordi vi er vant til konvensjonen.

      Men la oss si at vi skal forandre konvensjonen om notenavn på norsk. Hvor radikalt skal vi gå til verks? Er det noen grunn til å stoppe ved b/h? Skulle vi ikke like så godt rette på andre “uregelmessigheter”? Hvorfor holde på ass, når når det er mer konsekvent med aess? Hvis ikke, er det da noen grunn til å gjøre et unntak på første b, men ikke andre? Altså – hvorfor kalle det assess istedenfor assass?

      Kanskje er det like så greit å hive alle bokstavnotene over bord og bruke do, re, mi? Men skal det da hete “do” eller det historisk sett eldre “ut”? Kanskje like greit, da, å gå over til de kinesiske notenavnene – det er jo dem folk flest bruker.

      Siden mange av debattantene relaterer problematikken til besifring, kan vi se på entydigheten i dette systemet. Hva skal vi bruke av Em, E-, Emi og e? Betyr Db5 en d-durtreklang med senket kvint eller en tersløs dessklang? Er Bbmb5/Db en særlig brukervennlig notasjon av en treklang i omvending? Er besifring i det hele tatt det beste systemet å notere akkordstrukturer på? Enkelte trekker frem trinntallsystemet som mer egnet. Det ville i hvert fall sette en stopper for alle diskusjoner om b eller h i akkordsammenheng, og dermed mye av grunnlaget for diskusjonen forøvrig.

      Som dere sikkert skjønner, setter jeg ting litt på spissen. Jeg har forståelse for at b og h kan skape forvirring. Men poenget mitt er at det å skifte ut en konvensjon er ikke bare bare. Det tar tid og er ikke alltid vellykket selv om intensjonen kanskje er god.

      I mellomkrigstiden ble det vedtatt å få bort “en-og-sektsti” til fordel for “sekstien”. Hensikten var å si tallene i den rekkefølgen det ble skrevet. De som begynte å lære dette nærmer seg en meget anselig alder, men fortsatt er det en hel del som sier “en-og-seksti”. Enkelte språkforskere karakteriserer reformen som mislykket, dvs. at de ikke tror den vil slå gjennom i hele befolkningen noen gang.

      Kanskje det er en kjennsgjerning at vi må finne oss i å leve med flere systemer i en del tilfeller? Det har komponister og musikere gjort med hensyn til b og h i flere hundre år, uten at det har plaget dem nevneverdig. Selvfølgelig har det vært misforståelser, men såvidt jeg vet ingen som har skapt alvorlige eller vedvarende musikalske kriser (eller kriger for den saks skyld). Diskusjonen om b eller h er et klassisk eksempel på en uvesentlighet som det er populært å krangle om, fordi den aller mest handler om smak og behag. Ha litt takhøyde og prøv å være mest mulig konsekvent selv, så går det nok bra!

  15. Er det noe tvil? Synes vi skal ta av oss nisseluene og snakke et internasjonalt språk som musikken er!

    Dessuten har vi alle lært alfabetet :)
    A B C D E F G

    Selvsagt må det være B og Bess

  16. B er best. For sangere, og andre som iblant intonerer etter noter, er det greit å nevne den “hvite” kromatikken også:
    Besses, bess, biss og bissis. Disse trenger man noen ganger til dominant og vekseldominant i moll, og forminskede septimer.

  17. Christian says:
  18. Nå har jeg ikke lest gjennom alle argumentene her. Selv syns jeg ikke det er noe problem i talespråket.

    Der jeg derimot ser en utfordring er i besifringsystemet. “B-dur” skal noteres Bb, mens “H-dur” ser jeg notert både B og H. For nybegynnere kan det være veldig forvirrende hvilken akkord man mener med “B”. Hvert fall når den ikke 100% betyr “H-dur”.

    Sånn kulturelt sett syns jeg det føles rart å fjerne H totalt, men jeg kan ikke nekte for at det er er mange praktiske fordeler med det.

  19. Ola Andersson says:

    B

Trackbacks

  1. […] par første taktene i Fiolin 1 kan vi legge inn noen gjennomgangstoner fra a (3. slag 1. takt) til b (1. slag 2. takt) kan vi få noe slikt: […]

  2. […] til E er B7(*). Her kolliderer meloditonen F veldig med akkorden. Det hjelper heller ikke å gjøre akkorden om […]

  3. […] – jeg bruker de internasjonale begrepene på notenavnene. Bli med i diskusjonen om hva vi skal kalle tonen “H”! […]

  4. F-nøkkelen sier:

    […] samme tonen som mange kaller H. Jeg bruker nå konsekvent tonenavna B og Bess istedet for H og B. Les mer om H og B her og bli gjerne med i […]

Legg igjen en kommentar