Fra bloggenAbonner

Fredagsoppgaven (2/2011) – akkorder

Denne fredagen handler oppgaven om akkorder og besifring. Oppgaven er todelt. Den ene delen handler om å skrive ned hvilke toner som er i ulike akkorder. I den andre delen skal du besifre akkorder som er skrevet ned på noter. På den måten får du trent deg i både å gjennkjenne akkorder og finne frem til hvilke toner som er i de ulike akkordene.

I starten tar det gjerne lang tid å finne frem til rette toner i en akkord. Du må kanskje telle deg frem for hver tone i akkorden. Etterhvert blir det lettere å se akkorden for seg og vite hvilke toner den inneholder. Oppgavene i dag vil være en god trening for å opparbeide gode akkordferdigheter!

Oppgaven

Skriv på notene som er i disse akkordene:
besifring

Skriv rett besifringssymbol på disse akkordene
noter

Hvis du vil laste ned en pdf-versjon av oppgaven som du kan printe ut kan du klikke her:
Fredagsoppgaven(2-2011)

Noen tips

Bruk piano
Pianoet er et veldig visuelt og flott instrument å bruke når man skal lære seg akkorder. Du kan bruke et ordentlig piano eller du kan tegne opp et piano på et ark. Da er det lett å telle seg frem til akkordtonene. Pianoet gir en veldig fin oversikt over avstandene mellom tonene og det er lett å se hvor mange halve trinn det er fra en tone til en annen.

Rett plassering i notesystemet
Når du jobber med tersstablinger er det lurt å vise dette visuelt i notesystemet. Hvis grunntonen ligger på en notelinje vil tersen og kvinten også gjøre det. Det samme gjelder om grunntonen ligger på et mellomrom, da vil tersen og kvinten også gjøre det. Så bruker du # og b for å få frem rett akkordtype. Her ser du fire forskjellige akkorder som alle har G som grunntone. Grunntonen, tersen og kvinten ligger alle på en notelinje, og vi endrer akkordtypene ved å sette inn løse fortegn:
4-g-akkorder

Her ser du en F-moll akkord skrevet på to forskjellige måter. Begge klinger likt, men i den siste versjonen er det mye letter å se at det er grunntone, ters og kvint:
f-moll-2-versjoner

Løsning

Skriv på notene som er i disse akkordene:
losning-skriv-noter
Ebdim-m-aLegg merke til Ebdim-akkorden. Der er akkordtonene plassert på hver linje som jeg forklarte under fanen “Noen tips”. For å få til en dimakkord da må vi bruke dobbel-b på kvinten. Vi kunne også ha skrevet Eb-Gb-A. Dette vil klinge helt likt, men det er ikke så lett å få den visuelle opplevelsen av at det er en tersbasert treklang.

Skriv rett besifringssymbol på disse akkordene:

losning-skriv-besifring

Relaterte artikler:

Comments

  1. Siv Alice says:

    Hei! Lurer litt på hvorfor du har kalt akkordene i f.eks a-c-ess for en dim akkord. Må ikke dim-akkorden bestå av fire toner? Blir ikke akkorden uten den fjerde tonen en moll b5-akkord? Er det ikke noen forskjell, kan man bednytte disse omhverandre?

    • Hei!
      Her er det faktisk litt ulik praksis, både i forhold til engelsk og norsk litteratur og i forhold til jazz/pop/rock og klassisk litteratur.

      I engelsk litteratur er det mest vanlig å bruke dim om treklangen og dim7 om firklangen. Det som kan være litt forvirrende med dim7 er at septimen også skal forminskes i denne akkorden. I Cdim7 vil vi da få tonene C-Eb-Gb-A.

      Hvis man vil ha en “vanlig” septim skriver man akkorden som f.eks. Cm7(b5).

      Jeg har sett at det i enkelte norske bøker står m(b5) om treklangen og dim om fireklangen. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men jeg synes det er mer konsekvent å bruke de internasjonale/engelske benevnelsene.

      Samtidig har jeg sett at det i jazz/pop/rock-litteratur er vanligst å bruke dim og dim7, også i norske bøker (det kan jo ha med at mye av denne musikken har sitt utspring i England og Amerika).

      Jeg tror uansett at en jazzmusiker mest sansynlig vil spille en fireklang om der står dim. Det har nok med at den forminska septimen ikke tilfører akkordklangen noe nytt, men bare føyer seg inn i rekken av små terser.

      Så, hva skal man velge? :-)

      Jeg har valgt å bruke dim om treklangen og dim7 om fireklangen. Da holder jeg meg til de internasjonale benevnelsene. Og nå har det seg jo slik at jeg er jazzmusiker også, så da er jeg mest vant til å lese dim og dim7.

      Her er noen lenker om dette emnet:
      Wikipedia – engelsk:
      http://en.wikipedia.org/wiki/Chord_names_and_symbols_(jazz_and_pop_music)#Major.2C_minor.2C_augmented.2C_and_diminished_chords

      Wikipedia – norsk:
      http://no.wikipedia.org/wiki/Akkord_(musikk)

      musikkordboken.no – om treklanger og fireklanger:
      Her brukes det m(b5) om treklangen og dim (og faktisk også dim7) om fireklangen.

      http://www.musikkordboken.no/m-akkorder04.html – treklanger
      http://www.musikkordboken.no/m-akkorder05.html – fireklanger

      • Siv Alice says:

        Takk. Det var oppklarende. Jeg hører hjemme under mer klassiske former for musikk, er vel derfor jeg er blitt fôret opp på det motsatte av din praksis. Men da vet jeg iallefall hvorfor det er ulikheter i hvordan man praktiserer bruken av tre- og firklanger.
        Ellers må jeg si det er en kjekk side å gå inn på, du må bare fortsette. Jeg vet jeg skal bruke denne siden flittig iallefall!

Legg igjen en kommentar