Fra bloggenAbonner

Bruk dominantakkorder for å få til lekre harmoniske forløp

En dominantakkord kjennetegnes ved at den leder inn mot en annen akkord. Denne ledefunksjonen kan vi utnytte når vi skal harmonisere en melodi. I denne artikkelen skal du få lære hvordan du kan bruke dominantrekker for å lage lekre harmoniske veier gjennom en låt.

Det kan være at du vil klikke deg innom artiklene om dominanter og tritonuserstatninger før du leser videre.

Hovedregel

Vi kan når som helst sette en dominantakkord foran en annen akkord så lenge det passer med melodien. Vi bruker septimakkorder.

Et eksempel steg for steg

Her er en liten melodibit som vi skal harmonisere:

melodilinjen

Melodien som skal harmoniseres

1 – hvor skal vi “lande”

Før vi begynner å harmonisere må vi bestemme oss for hvor vi vil lande. I dette eksempelet velger jeg å lande på den siste tonen. Dette er en liten melodibit i C-dur, så vi kan bruke Cmaj7 som akkord på denne tonen.

melodi-m-landingsakkord

Melodien med Cmaj7 som landingsakkord

2 – gå “bakover” med dominanter

Når vi har funnet landingsakkorden kan vi prøve å sette dominanten til denne akkorden foran. Hvis denne akkorden kolliderer veldig med melodien kan vi prøve om noen av disse grepene hjelper:

– Gjør dominanten om fra dur til moll
– Bruk tritonuserstatninger
– Endre litt i akkorden for å få det til å passe, for eksempel gjøre G7 om til G+7

Det ryddigste og enkleste i starten er om meloditonen er en av akkordtonene, men det kan også låte fint om meloditonen er en tone som du ikke finner i akkorden. En tommelfingerregel er å unngå et halvt trinn eller tritonusavstand mellom meloditonen og grunntonen i akkorden.

Melodi med dominantrekke

Melodien harmonisert med dominantrekke


Dominantrekke som lander på Cmaj7

  1. Dominanten til C er G7. Her går dette veldig bra i forhold til meloditonen. Meloditonen er grunntonen i akkorden.
  2. Dominanten til G er D7. Her er meloditonen en F, og dette er molltersen til D. For å få akkorden til å passe med melodien kan vi derfor gjøre om akkorden til moll: Dm7.
  3. Dominanten til D er A7. Meloditonen er kvinten i akkorden.
  4. Dominanten til A er E7. Meloditonen er septimen i akkorden.
  5. Jeg velger her å starte på tonika, siden melodien går i C-dur.

3 – hvor skal vi stoppe?

Denne teknikken er ment som et krydder, og da er det viktig å ikke overdrive. Vi kan bruke slike dominantrekker for å lage spennende partier i en låt. I noen tilfeller kan det være nok med en innskutt dominant, mens i andre tilfeller vil man kanskje bruke denne teknikken over flere takter. Her er et eksempel hentet fra “Over the rainbow” der en innskutt dominant fungerer ypperlig:

eksempel på innskutt dominant

Et eksempel på innskutt dominant

Noen varianter

Med Am7 som landingsakkord

Her er samme melodien som over, men med Am7 som landingsakkord. Da vil vi få en annen dominantrekke:

en variant med am7 som landingsakkord

En variant der vi bruker Am7 som landingsakkord


Dominantrekke som lander på Am7

  1. Dominanten til A er E7. Her må vi gjøre akkorden om til moll for at det skal passe med meloditonen. Meloditonen blir da tersen i akkorden
  2. Dominanten til E er B7(*). Her kolliderer meloditonen F veldig med akkorden. Det hjelper heller ikke å gjøre akkorden om til moll. Vi kan prøve med en tritonuserstatning. Tritonusen til B er F. Da vil vi få akkorden F7 og meloditonen på grunntonen i akkorden. Det vil fungere bra.
  3. Dominanten til F er C7. Meloditonen blir tersen i akkorden.
  4. Dominanten til C er G7. Meloditonen blir kvinten i akkorden.
  5. Dominanten til G er D7. Meloditonen blir septimen i akkorden.

(*) – H eller B? Bli med i diskusjonen her!

Med Fmaj7 som landingsakkord

fmaj7 som landingsakkord

En dominantrekke som lander på Fmaj7


Dominantrekke som lander på Fmaj7

  1. Dominanten til F er C7. Melodien ligger på kvinten.
  2. Dominanten til C er G7. Melodien ligger på septimen.
  3. Dominanten til G er D7. Her har jeg valgt å la denne akkorden ligge i to slag. Dette synes jeg passer bedre med melodien.

Comments

  1. Hans Martin says:

    Fint med tritonuserstatning ja! Da oppstår det flere teoretiske trekk som f.eks frygiske vendinger og kromatikk så klart.

  2. Enda en ypperlig artikkel fra din hånd, Vidar! Et par spørsmål fra min side, dog: Hvordan vet du om den enkelte dominantseptimakkord du vil bruke, må være en dur- eller en mollakkord, og hvordan vet du om septimen i den enkelte dominantakkord du vil bruke, skal være liten eller stor? Er svaret på disse spørsmålene simpelthen så enkelt som at dette gis av den aktuelle melodiens fortegn, faste og tilfeldige?

    • Hei igjen Stein!
      Flott at du kommer med mange spørsmål! Skal prøve å svare så godt jeg kan.

      Det kan være greit å ha i bunnen at egentlig er ALT lov, så lenge du synes det låter bra. Reglene har blitt til gjennom historien ved at musikerne og komponistene har synes at noe låt bra, og så har de brukt dette om og om igjen.

      Dominantakkorder er i utgangspunktet durakkorder med liten septim.

      Hvis vi lager en dominantrekke, og durtersen krasjer med melodien, kan vi prøve om det passer bedre med moll. Det vil gi en litt mindre ledende akkord, da det er tersen og septimen som er ledetonene i dominantakkorden. Se denne artikkelen om dominantakkorder for litt mer dybdeforklaring på ledetonene…

      Når det gjelder septimen er det ikke vanlig å gjøre denne om til stor. Dominantakkorder har alltid liten septim.

      Håper det ble litt klarere… :-)
      V

Legg igjen en kommentar