Kategorier
Fortegn Grunnleggende Kvintsirkelen - og alt den kan brukes til Tonearter

Bruk kvintsirkelen til å finne faste fortegn i en toneart!

Har du noen gang lurt på hvilke faste fortegn det skal være i en gitt toneart? Da trenger du ikke å lete lenger! Denne artikkelen gir deg svar på disse spørsmålene:

I den forrige artikkelen viste jeg hvordan du kan sette opp kvintsirkelen. Hvis du ikke er helt sikker på hvordan du gjør det anbefaler jeg at du sjekker ut «Kvintsirkelen – introduksjon«.


Hvordan finner jeg ut antall # og b i en toneart?

Når vi har kvintsirkelen er det veldig enkelt å finne anntall # og b i en toneart: vi teller bare tonene ovenfra og ned i kvintsirkelen til vi kommer til rett toneart. Vi teller ikke med C:

kvintsirkelen-m-kryssogb
Kvintsirkelen har b-tonearter på venstre side og #-tonearter på høyre side.

På venstresiden i kvintsirkelen finner vi alle b-toneartene. På høyresiden finner vi alle #-toneartene.

Noen eksempler

E-dur
Vi vil finne ut antall faste fortegn for E-dur. E-dur finner vi på høyre side av kvintsirkelen, og det betyr at det er en «#-toneart». Vi teller ovenfra og ned til vi kommer til E (C har ikke noen # eller b så vi teller ikke med den).
G (1) – D (2) – A (3) – E (4). E-dur har altså 4#.

Db-dur
Vi gjør det samme for Db-dur. Denne tonearten finner vi nesten helt nede på venstre side av kvintsirkelen. Det er derfor en «b-toneart» (C har ikke noen # eller b så vi teller ikke med den).
F (1) – Bb (2) – Eb (3) – Ab (4) – Db (5). Db-dur har dermed 5b.

F-moll
Vi gjør akkurat det samme i moll. F-moll finner vi på venstre side og er derfor en «b-toneart». Vi teller:
Dm (1) – Gm (2) – Cm (3) – Fm (4). Fm har 4b.

Gb/F# og Ebm/D#m
Den nederste tonen i kvintsirkelen står med flere varianter. Dette er enharmoniske varianter. Det betyr at det er den samme klingende tonen, men vi kan benevne den på flere måter. F# og Gb klinger likt. Men F#-dur har 6# og Gb-dur har 6b. Hvilken av disse variantene vi bruker avhenger om vi vil ha en b-toneart eller en #-toneart…


Hvilke toner er det # eller b for?

Heldigvis kan vi bruke kvintsirkelen til dette også:

kvintsirkelen-faste-fortegn
Kvintsirkelen gir oss svar på hvilke toner det er # og b for

For #-tonearter

Den første tonen vi har kryss for er alltid tonen F. Deretter skal kryssene plasseres på tonene vi finner ved å gå med klokka (se pilen). Har vi A-dur (3#) får vi da kryss for: F, C og G.

For b-tonearter

Den første tonen vi har b for er alltid tonen B(*). Deretter skal b-ene plasseres på tonene vi finner ved å gå mot klokka (se pilen). Har vi Db-dur (5b) får vi da b for: B (Bb) – E (Eb) – A (Ab) – D (db) – G (Gb). Husk at vi her bruker Gb på den nederste tonen siden vi er i en b-toneart!

(*) Jeg bruker den internasjonale betegnelsen B for den tonen som vi i Norge ofte kaller for H.

molltonearter
Når vi har molltonearter gjør vi egentlig akkurat det samme. Vi finner da først antall # eller b. Så finner vi hvilke som skal få # eller b ved å følge samme regler som over. Vi bruker altså alltid den ytterste sirkelen med toner!

en liten obs…
Hvis vi har Gb-dur eller Eb-moll vil vi havne en tone forbi bunnen når vi finner hvilke toner det er b for. Da må vi bruke den enharmoniske varianten av B som blir Cb. Den sjette b-en i Gb-dur eller Eb-moll skal dermed plasseres for tonen C.


Hvor i notesystemet skal #-ene og b-ene skrives inn?

Her er et bilde av hvordan # og b tradisjonelt sett skrives inn i G-nøkkel og F-nøkkel:

plassering av fortegn
Plassering av # og b

For å huske dette har jeg laget meg noen huskeregler:

Plassering av b:
b-ene er lettest. Vi begynner med en B innenfor de 5 notelinjene og går så opp og ned til neste tone annenhver gang.

Plassering av #:
Her begynner vi også med første krysset innenfor de 5 notelinjene. Så tenker jeg meg at tre og tre kryss lager en bue nedover:

plassering av kryss
Plassering av kryss

Har du andre huskeregler for faste fortegn og plassering av disse?

Se også:

12 svar til “Bruk kvintsirkelen til å finne faste fortegn i en toneart!”

Hei.

Nå gikk det opp et lys for meg når det gjelder # og b.

Men det er en ting jeg gjerne vil at du poengterer; det er at når en har funnet den første tonen med # (eller b) så er denne ALLTID utgangspunktet for å sette # (b).
Dette er helt innlysende når man kan det, men – jeg har i mange år prøvd å forstå hvordan man finne den neste tonen nmed # eller b. Dette er jo rett å slett noe jeg ikke har forstått og ikke klart å få en forklaring på nettopp fordi de jeg har snakket med om dette har forstått hvordan det er og ikke skjønt at jeg ikke forstod problemet. Det kan jo være andre som har det samme problemet.

Hei Jon!
Takk for tilbakemelding! Fint at jeg kunne kaste litt lys over # og b! :-)

Nå har jeg endret litt i artikkelen og gjort det enda tydeligere at det alltid er F og B som er første tonene man får #og b for.

Svar

Har lært nokre regler som kan vere greie å bruke for å hugse rekkefølgja på toneartar og antal b/#
Gå – Du – Aldri – Etter – Hans – FISSkestang (store bokstavar er namnet på skalaen til alle #-toneartar)
Far – Bevare – ESSpen – ASSpen – DESSuten – GESSpen (store bokstavar på skalaen til alle b-toneartar)

Hei Trude!
Ja, den regla fungerer godt! Takk for at du delte den med oss!

Vidar

Svar

Hei jeg skal transponere en note som er skrevet i f (C-natura) og der er 4 b) hvordan blir dette når vi transponerer ?

Hei! Lite spørsmål. Visst en sang går i g-dur, som da har ett kryss (F#). Skal plasseringen av krysset vere på linjen der f-noten er(med kryss selvsagt) eller skal man følge oppskriften din til punkt og prikke?

Hei på deg.
Prøver å forstå dette men det er ikke så lett. I det eksemplet dere har satt opp for f.eks. E-dur kommer dere til 4 kryss. Altså G, D, A og E. Men jeg skjønner ikke at dere tar med E. Det skal jo ikke være kryss for E når det er i E-dur? Kryss på E blir jo F. Jeg ville trodd at du bare skulle ha kryss på G, D og A. Det må være noen jeg har misforstått. Kan dere oppklare det for meg?

Vennlig hilsen
Thor Steinar Thorkildsen

Takk for fin blogg. Prøver å lære meg om bruk av fortegn i akkorder. Synes det er litt vanskelig å forstå. Kanskje kan du komme med noen innspill til å oppklare dette teoretiske mysteriet. Jeg tar utgangspunkt i formlene og skalaen og skal gjøre transformasjoner. Det viktigste spørsmålet jeg lurer på, er om de faste fortegnene løses opp i formlene. For å si det på en annen måte, om formlene er sterkere enn de faste fortegnene når det oppstår konflikter mellom dem. Et enkelt eksempel er major7, formelen er 1357. Vil da et fast fortegn, som i skalaene G# eller D#, der F og F,C, normalt vil ha # i akkorden, oppløses i formelen og bli borte? Det er også andre kompliserte omforminger i nedsettingene. For eksempel, hvorfor aktiveres ikke bb, i en akkord der en note har b-fortegn, og formelen også krever en b. Dette skjer for eksempel i kryss, augmented i Bdur?
Ser fram til svar på denne vanskelige teorien.

Legg igjen en kommentar til Anonym Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.