Fra bloggenAbonner

Lag “gullrekka” ved hjelp av kvintsirkelen

I denne artikkelen viser jeg hvordan kvintsirkelen kan brukes til å lage en meget nyttig akkordrekke. Jeg tar utgangspunkt i durskalaens akkorder og setter disse inn i en funksjonell rekkefølge. Du vil da få et veldig godt harmonisk utgangspunkt for å komponere musikk og harmonisere melodier.

Finn frem til skalaakkordene

Vi starter med å skrive ned en dur- eller mollskala og bygger akkorder på hvert skalatrinn. Vi bruker kun toner fra skalaen og vi lager fireklanger. I denne artikkelen bruker jeg D-dur som eksempel, og vi får da denne rekken:

D-durs skalaakkorder

D-durs skalaakkorder

Dmaj7 – Em7 – F#m7 – Gmaj7 – A7 – Bm7 – C#m7 (b5) – Dmaj7

Hvis du bruker en mollskala er det vanlig å gjøre dominanten, akkorden du finner på 5. trinnet i skalaen, om til en durakkord.

Hvordan vet vi hvilke akkordtyper vi skal bruke? Dur eller moll? Stor eller liten septim? Denne videoen forklarer deg dette!

Ordne akkordene ved hjelp av kvintsirkelen

Akkordrekken over er kun en rekke med trinnvis stigende grunntoner. I seg selv er ikke denne rekken så veldig brukervennlig. Nå skal vi se hvordan vi kan bruke kvintsirkelen til å forvandle denne rekken til en meget praktisk og mye brukt akkordrekke. Vi følger tre enkle tre enkle trinn:

  1. Finn tonikas grunntone i kvintsirkelen
  2. Følg kvintsirkelen mot klokka og sjekk for hver tone om du har denne som en av grunntonene i akkordrekka du fant over
  3. Sett akkordene etter hverandre i den rekkefølgen du finner dem når du følger punktet over

Jeg har laget en liten video der jeg gjennomgår dette. Klikk på bildet under for å se videoen:

Vi får da denne akkordrekken:

Dmaj7 – Gmaj7 – C#m7(b5) – F#m7 – Bm7 – Em7 – A7 – Dmaj7

Hvordan kan jeg bruke dette?

Denne akkordrekken er veldig bra å bruke som et utgangspunkt når man lager musikk. Veldig mange låter er bygget på hele eller deler av denne rekken. Siden vi har brukt kvintsirkelen vil hver akkord være en slags dominant til den neste. På den måten driver akkordene fint fremover.

Når vi komponerer kan vi bruke rekken som den står i sin helhet eller vi kan bruke deler av den. Da kan vi hoppe inn på hvilken som helst akkord og fullføre derfra. På den måten får vi mange varianter der alle leder frem mot tonika. Her er tre varianter som alle er mye brukt:

(Dmaj7) – Em7 – A7 – Dmaj7
(Dmaj7) – F#m7 – Bm7 – Em7 – A7 – Dmaj7
(Dmaj7) – Bm7 – Em7 – A7 – Dmaj7

Den første er en 2-5-1 progresjon, den mest brukte vendingen i jazzharmonikk.

Den siste brukes ofte som en “roundabout” som kan gå om og om igjen. Mange låter er bygget på denne lille runddansen!

I artikkelserien “Lag et enkelt akkordunderlag” brukte jeg hele denne rekken (i C-dur) som utgangspunkt og lagde en enkel melodi oppå.

Har du eksempler på låter som er bygget på noen av disse variantene?

Comments

  1. Stein Høyer says:

    Veldig bra artikkel, Vidar – du forklarer framgangsmåten enkelt og greit. Et spørsmål, dog: Hvordan bestemmer du de aktuelle skala-akkordene (firklangene), som jo er utgangspunktet for hele artikkelen? jeg tenker her på valget mellom dur- og mollakkord og valget mellom liten og stor septim?

    • Vidar says:

      Hei Stein! Så hyggelig at du likte artikkelen!
      Dette er et bra spørsmål, og jeg tok like godt og lagde en liten video om dette. Du kan se den limt inn i artikkelen over. Jeg har også postet den som en egen post slik at den blir letter tilgjengelig for alle som er innom bloggen.

      Takk for bra spørsmål! Håper at det ble litt klarere med videoen… :-)

      Vidar

      • Stein Høyer says:

        Selvfølgelig, Vidar – må innrømme at jeg føler meg en smule dum nå! Hele cluet – som jeg naturligvis burde ha skjønt av meg selv – er jo at du kun bruker tonene som tilhører den aktuelle skalaen, når du konstruerer terser på skalatonene.

        Et tilknyttet spørsmål når jeg først “har ordet”: Jeg vil tro at det i mange – i alle fall enkelte – tilfeller også vil passe med akkorder som IKKE utelukkende er bygget på tonene i den aktuelle skalaen? Det hører kanskje dog til kompetansen hos de mer viderekomne i akkompagnementskunsten?

    • Vidar says:

      Hei!
      Ja, det kan godt passe med mange slags akkorder. Egentlig er jo alt lov! Reglene har jo bare blitt til gjennom historien basert på hva de syntes hørtes fint ut.

      Hvis man skal bruke andre akkorder er det mange innfallsporter til det:

      En er å prøve seg frem og la ørene bestemme. Det kan ofte være spennende og forfriskende. Da kommer man gjerne frem til løsninger som ikke er så vanlige, men som klinger bra.

      En annen innfallsport er å bruke ulike reharmoniseringsteknikker.
      Den mest vanlige teknikken da er kanskje å bruke dominanter. Da får vi gjerne flotte akkordrekker som leder fremover.

      Man kan også velge akkorder fra andre skalaer eller moduser (se artikkel om modale skalaer). Hvis en melodi går i C-dur, kan man kanskje hente noen akkorder fra C-frygisk… osv.

      Det er også vanlig å alterere akkordene man har som utgangspunkt. For eksempel kan man gjøre en G7 om til G7(#5) – altså hevet kvinten. Da får man andre toner enn man finner i skalaen.

      Det viktigste er at du har en slags plan med det du gjør – enten du lager klangflater som du synes høres bra ut, følger en mer tradisjonell funksjonsanalyse eller jobber med modale innfallsporter. OG det må selvfølgelig passe sammen med melodien! :-)

Legg igjen en kommentar