Fra bloggenAbonner

Spredte voicinger – grunnprinsippene

Når vi arrangerer musikk, består mye av jobben i å legge ut akkorder til ensemblet vi skriver for. En lekker måte å gjøre dette på, er å bruke spredte voicinger. Da får vi akkorder som klinger rikt og fyldig, men samtidig åpent. I denne artikkelen får du lære grunnprinsippene ved spredte voicinger. I de to neste artiklene vil du få lære mer om hvordan du kan bruke prinsippene i praksis når du arrangerer musikk.

Reglene for spredte voicinger på septimakkorder

regler-skjema

Slik bygger vi opp en septimakkord etter reglene for spredte voicinger

1 – Grunntonen nederst

Grunntonen er alltid nederst. Dette gjør vi for å få en solid bunn i akkorden. Vi prøver å legge grunntonen i et dypt register, vanligvis i store oktav. I artikkelen “Hvorfor har vi f-nøkler og g-nøkler” kan du lese om de ulike oktavene vi har.

2 – Ters og septim over grunntonen

Over grunntonen legger vi alltid ters og septim. Vi velger selv den innbyrdes plasseringen av de to. Nedenfra kan vi da enten ha grunntone – ters – septim eller grunntone – septim – ters. Ters og septim er de to tonene som best er med på å definere akkorden. Når vi legger disse tonene så langt nede i akkorden som mulig, er de med på å påvirke hele akkordklangen på en bra måte.

3 – Kvinten øverst

På toppen i akkorden legger vi kvinten.

I neste artikkel skal vi se at vi kan tøye disse regelene litt for å oppnå best mulig stemmeføing.

Avstander mellom tonene

For at akkordene ikke skal sprike for mye holder vi oss til disse retningslinjene:

  • Avstanden mellom de to nederste tonene holder vi innenfor en oktav + ters
  • Mellom hver av de andre tonene holder vi oss innenfor en oktav

Et eksempel – steg for steg

Her skal jeg vise steg for steg hvordan vi kan bruke disse reglene på Dm7.

Dm7-steg-for-steg

Steg for steg hvordan vi kan bruke reglene for spredte voicinger på Dm7

1 – grunntonen

Til grunntonen velger jeg et register som gir god bunn til akkorden. I dette eksempelet velger jeg store D

2 – ters eller septim (stemme 2 nedenfra)

Vi har fire muligheter på tonen over grunntonen:

  1. Vi kan bruke tersen i tett leie. Et tersintervall så langt nede i registeret vil trolig låte grumsete. Vi bør helst ikke ha tersintervall lenger ned i registeret enn lille C.
  2. Vi kan bruke tersen i spredt leie. Nå får vi en oktav + liten ters mellom de to nederste tonene. Dette fungerer bra.
  3. Vi kan bruke septimen i tett leie. Her blir det avstanden en liten septim og det fungerer bra.
  4. Eller vi kan bruke septimen i spredt leie. Nå blir avstanden en oktav + liten septim. Dette blir et for stort intervall, akkorden føles “tom” og sprikende.

Både alternativ 2 og 3 vil fungere fint. I eksempelet går jeg videre med alternativ 2.

3 – ters eller septim (stemme 3 nedenfra)

La oss si at vi velger tersen som stemme 2 nedenfra. Da må vi bruke septimen som stemme 3 nedenfra. Septimen i Dm7 er C. Vi plasserer denne på enstrøken C. Avstanden mellom stemme 2 og 3 blir da en kvint, og det fungerer bra.

4 – kvinten (stemme 4 nedenfra)

Til slutt får vi kvinten. Den plasserer vi på enstrøken A. Vi får da en stor sekst mellom de to øverste stemmene, og det er greit.

Noen flere eksempler

Her er noen flere eksempler på spredte voicinger. Tallene 1, 3, 5 og 7 viser til grunntonen, tersen, kvinten og septimen. Legg merke til avstanden mellom tonene og hvordan akkordene er stablet etter reglene.

spredt harmonisering, eksempler

Her er noen flere septimakkorder som er bygget opp etter reglene for spredte voicinger. Hver akkord er vist med to varianter.


Her kan du høre hvordan akkordene over høres ut:

I den neste artikkelen skal vi se på prinsipper for god stemmeføring.

Relaterte artikler

Trackbacks

  1. […] bruke spredt harmonisering som enkelt akkordunderlag. Da skriver vi ut akkordene etter reglene for spredt harmonisering og god stemmeføring og bruker dette som underlag til […]

Legg igjen en kommentar