Fra bloggenAbonner

Bruk dominantrekker for å modulere til en ny toneart

Å modulere til en ny toneart i et musikkstykke er enkelt. Først bestemmer vi oss for den nye tonearten, så leder vi inn til denne med noen gode ledeakkorder. I denne artikkelen får du lære hvordan dominantrekker fikser denne biffen på en elegant måte!

1 – Bestem hvor du vil lande

Vi må først bestemme oss for den nye tonearten vi skal modulere til. I mange tilfeller vil melodien styre hvor vi ender opp harmonisk. I andre tilfeller bestemmer vi selv hvilken toneart vi vil til, gjerne for å oppnå en effekt eller som en variasjon. Ofte går vi tilbake til hovedtonearten igjen etter modulasjonen. Da blir modulasjonen mer som et “tonalt utsving”.

Her får du se tre eksempler på modulasjoner. Disse skal vi jobbe videre med i resten av artikkelen:

Eksempel 1: melodien leder inn til en ny toneart

melodi-c-g

Her leder melodien inn til en ny toneart. Fra C til G.

Her starter melodien i C-dur. Deretter får vi en frase som har en tone vi ikke finner i C-dur: tonen Fiss. Denne frasen lander på tonen G, og det føles som om denne tonen har blitt en ny grunntone. Vi finner også tonen Fiss i G-durskalaen, da som ledetonen til G. Vi har modulert fra C-dur til G-dur.

Eksempel 2: vi bestemmer en ny “nærliggende” toneart

Med nærliggende toneart mener vi som oftest en toneart som ikke har mer enn to (tre) faste fortegn til forskjell fra originaltonearten. Hvis vi bruker kvintsirkelen vil nærliggende tonearter være plassert… ja nettop, nær hverandre i sirkelen. I dette eksempelet skal vi gå fra:
F-moll til G-moll
F-moll har 4b og G-moll har 2b som faste fortegn.

Eksempel 3: vi bestemmer en ny “fjerntliggende” toneart

Til slutt skal vi gå til en mer fjerntliggende toneart. Vi kan som i forrige eksempel velge tonarten F-moll som utgangspunkt. Så kan vi gå til tonearten A-dur, som ligger langt unna på kvintsirkelen.
F-moll til A-dur
F-moll har 4b og A-dur har 3# som faste fortegn.

2 – Jobb baklengs med dominantakkorder

Nå skal vi gå igjennom hvert av de tre eksemplene over, og se hvordan vi kan bruke dominantakkorder for å lede fint inn i den nye tonearten.

Eksempel 1: melodien leder inn til en ny toneart

I eksempel 1 gikk vi fra C-dur til G-dur. Nå skal vi jobbe oss bakover fra G-dur ved å sette dominanten foran. Dominanten til G-dur er D-dur (eller gjerne septimakkorden D7). Da får vi denne rekken:


melodi-c-g-akk1

Vi kan også gå enda videre og sette dominanten til D7 foran D7:


melodi-c-g-akk2

Her hører vi at akkorden A7 ikke passer så godt til melodien!

Hvis en akkord ikke passer til melodien, kan vi tilpasse akkorden. Vi kan blant annet gå fra dur til moll, bruke susakkorder og kanskje til og med legge inn en tritonuserstatning!

Vi kan først prøve å gjøre A7 om til en mollakkord:


melodi-c-g-akk2b

Dette passer bedre. Nå er det en hel tone mellom tersen i Am7 og meloditonen. Da blir ikke dissonansen så skarp. Får å få akkorden enda mer kompatibel med melodien kan vi også prøve med en susakkord:


melodi-c-g-akk2c

Vi kan også legge på enda en dominant i rekken:


melodi-c-g-akk3
Ved å legge på enda en dominant vil vi få en raskere akkordføring, men nå passer det fint med melodien.

Hvor mange dominanter vi putter inn her avhenger av to ting: smak og behag og hvor mange akkorder det faktisk er plass til. I vår melodi skjer modulasjonen på bare to slag, så det er litt begrenset hvor mange flere dominanter vi kan putte inn der.

Eksempel 2: modulering til en nærliggende toneart

Vi skal gå fra Fm til Gm. Her er noen eksempler på dominantrekker som leder inn til den nye tonearten Jeg legger på septimen i mollakkordene for å få en litt fyldigere klang:
Fm7 – D7 – Gm7

Fm7 – A7 – D7 – Gm7

Fm7 – Eb7 – D7(b9) – Gm7

Her fungerer Eb7 som tritonuserstatning til A7. Da holder vi oss nærmere til hovedtonearten slik at overgangen ikke blir så brå. Ved å legge på b9 på D7-akkorden viser vi også til en av tonene i Gm-skalaen/tonearten – nemlig tonen Eb. Da vil det bli enda mer naturlig å gå til moll (Gm).

Eksempel 3: modulering til en fjerntliggende toneart

I dette eksemplet går vi fra Fm til A, og her er noen varianter:
Fm7 – E7 – A

Fm7 – B7 – E7 – A

Fm7 – F#7 – Bm7 – E7 – A

Fm7 – F7 (tritonuserstatning for B7) – E7 – A

Legg igjen en kommentar