Kategorier
Arrangering Grunnleggende

Lag en enkel akkordbakgrunn

I denne artikkelen viser jeg hvordan du kan lage en akkordbakgrunn. Dette er en enkel og grei måte å arrangere ut en melodi for et kor eller lite ensemble på. Vi bruker tre stemmer i akkordunderlaget her.

En slik type akkordbakgrunn kan brukes som den er, eller bearbeides videre. I mitt neste kurs på kursmodulen vil jeg vise hvordan du kan bearbeide slike akkordbakgrunner videre til flotte arrangementer. Du kan også bruke denne type akkordbakgrunner uten videre bearbeiding. Det kan fungere helt strålende i mange situasjoner.

Bruksområder

La oss si at du har en melodi du vil synge. Under denne melodien vil du ha et kor som synger akkorder. Da er denne teknikken helt perfekt!

Kanskje du har et lite korps eller strykegruppe som skal fremføre en melodi på en konsert. Du finner ikke et arrangement på denne melodien, så da må du lage et selv. Da kan en slik akkordbakgrunn jeg viser i denne artikkelen fungere helt strålende!

Fremgangsmåten

Fremgangsmåten er veldig enkel:

  1. Finn frem gode akkorder til melodien du vil arrangere
  2. Skriv ut alle akkordene i tett leie
  3. Vend om akkordene slik at stemmeføringen blir god
  4. Skriv ut akkordbakgrunnen for de instrumentene du ønsker

Finn frem gode akkorder til melodien

Her har jeg akkordene jeg vil bruke i akkordunderlaget mitt:
akkordrekka - besifring

Skriv ut alle akkordene i tett leie

Her skriver vi rett og slett bare ut akkordene i tett leie.
Her har jeg skrevet ut alle akkordene i grunnstilling:
akkorder grunnstilling

Hvis vi spiller av disse akkordene, vil vi høre at klangen «hopper» opp og ned i registeret. Dette kaller vi klangrykk, og vi i neste punkt skal vi se på hvordan vi kan få en mye mer flytende føring av akkordene.

Vend om akkordene slik at stemmeføringen blir god

Målet her er at hver tone i en akkord skal bevege seg så kort som mulig til neste akkord. Vi prøver å få til at tonene enten:

  • ligger på samme tone fra en akkord til en annen
  • flytter seg trinnvis fra en akkord til en annen
  • flytter seg maks en ters fra en akkord til en annen

I et slikt akkordunderlag er det mest vanlig å bruke tre stemmer. Det vil si at vi må velge ut tre av tonene i de akkordene som er fireklanger. De viktigste tonene i akkorden er tersen og evt. septimen der den er med. Så vi prøver å få med disse tonene der det er mulig. Her er akkordene skrevet ut slik at hver tone i en akkord beveger seg så kort som mulig til neste akkord.

akkorder omvending
Her er det mange steder to etterfølgende akkorder deler en eller flere akkordtoner. Disse lar vi ligge på samme plass i akkorden. Se pilene.

Lytt til forskjellen mellom disse akkordne, og de akkordene med klangrykk. Det blir en mer jevnhet over akkordene når vi følger dette punktet, og det vil føre til at arrangementet klinger bedre.

Skriv ut akkordbakgrunnen for de instrumentene du ønsker

Til slutt skriver vi ut akkordene for de instrumentene vi ønsker.
Her har jeg valgt tre klarinetter. En av stemmene spiller den øverste tonen i hver akkord. Den neste stemmen spiller den midterste tonen i hver akkord, og den siste stemmen spiller den nederste. Da får vi dette lille arrangmentet for tre klarinetter:
klarinettversjon

Jeg synes kanskje at det klang litt lyst i registeret for klarinett. Det skal jo være en akkordbakgrunn, og da kan det være greit at det ikke blander seg for mye i registeret meloldien skal spille. Her har jeg lagt den øverste tonen ned en oktav.

klarinettversjon - lavere

Stigende eller synkende?

I noen tilfeller, det kommer an på akkordrekken, vil vi oppleve å få akkorder som stiger eller synker igjennom hele akkordrekken. Dette kommer av at når vi lar like toner ligge på samme sted i to etterfølgende akkorder, så vil det noen ganger bare bli slik. Rett og slett. Her kan vi ta noen grep hvis vi ønsker det.
Vi kan «glemme» reglene om å flytte tonene så kort som mulig mellom to akkorder, eller vi kan bytte om på registeret innen for en og samme akkord. Her er et eksempel på hver av disse.

Glemme regelen for et øyeblikk:
klarinettversjon2

Bytte klangregister innenfor samme akkord

klarinettversjon3

Det ferdige arrangementet med melodi på toppen

versjon-m-melodi

Så enkelt kan det gjøres, og du har et helt greit og funksjonabelt arrangement.
Det er også mulig å bearbeide arrangementet videre med ulike teknikker. I kurset Arrangeringskurs – arranger med akkorder i tett leie kan du lære om en måte å gjøre dette på. Det vil også komme et nytt kurs ganske snart hvor jeg viser en del andre og enklere teknikker for å få akkordunderlaget variert og flott.

Lykke til med arrangeringen!

Kategorier
Arrangering

Lag et godt gehørspillsarrangement – del 4: rytmestemmer

rytmeseksjon

I denne artikkelen får du noen tips på hvordan du kan lage gode rytmestemmer. Det er lett å friske opp rytmestemmene med noen enkle grep. Og det er kanskje like lett å «glemme» å gjøre det. Ofte får trommegruppa en groove som de holder omtrent gjennom hele låten… det blir litt kjedelig. Her er fire tips til hva du kan gjøre for å friske opp rytmestemmen.

1 – Tenk litt ut av boksen…

Instrumentering

Det er lett å sette igang med en «tradisjonell» trommegroove.
Kanskje du kan pønske ut noe som er litt annerledes enn alt det andre?
En ide er å arrangere/instrumentere grooven ut på trommesettet på en litt annen måte enn det som er vanlig. Hva med å dele opp trommesettet slik at flere trommeslagere spiller grooven på forskjellige instrumenter? Da blir det ikke den tradisjonelle varianten med trommesett + perkusjon…

Talekor

På låta Sævven sau har jeg laget et talekor. Talekoret består av 5 ulike rytmestemmer, der rytmestemmene blir til av ord/setninger som snakkes/ropes/synges. En av talekorstemmene er:
«Strikke strikke ragge ragge sævven har ull»
Denne stemmen er er også trommestemmen på A-delen. «Strikke strikke ragge ragge sævven» er kun åttedeler og spilles på skarptrommen. «Har ull» er firedeler og spilles på gulvtammen.

Dette gjør trommestemmen litt mer spesiell og «huskbar». Den får en egen karakter som skiller seg ut fra mye av de andre tradisjonelle groovene:

2 – Ulik groove på de ulike delene

Et annet godt tips er å legge inn forskjellige trommegroover på hver del. Da blir det ikke bare mer interessant å høre på, det blir også mer interessant å spille! På «Sævven Sau», som du kan høre over, er rytmestemmen på B-delen helt forskjellig fra A-delen. Her er et annet eksempel – fra låten «Dolphin Dance»:

3 – Legg inn breaks

Å legge inn breaks kan være et veldig virkningsfullt grep! Det er veldig fint å kunne bryte opp en groove med noen stopp. Da blir hele opplevelsen av musikken mer variert, alle må følge mer med på periodene og musikken føles mye mer gjennomarbeidet. Et lite grep som kan gjøre en stor forskjell!

Her er et eksempel fra en låt som heter «The Lazy Frogling». Her kommer breaket på slutten av hver A-del:

Og her er et eksempel fra en låt som heter Safflebuss. Etter introen har hele ensemblet break før melodien begynner:

4 – Legg inn markeringer og rytmer fra andre stemmer

Et tips til slutt kan være å gi rytmegruppa markeringer fra andre stemmer. Da blir rytmegruppa med på å instrumentere de andre stemmene og tilføre mer snert. Rytmegruppa blir også nødt til å lytte mer på det som skjer i de andre stemmene, og det er bra for samspillet. Hør for eksempel på Sævven Sau i det første lydeksempelet. De to siste slagene i hver takt er gulvtammen med på samme rytmen som bassen. Det kan også være enkelt-kicks og synkoper som forsterkes i rytmegruppa.

Kategorier
Arrangering

Lag et godt gehørspillsarrangement – del 3: mellomstemmer!

I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi kan lage gode mellomstemmer eller kompstemmer som egner seg til gehørspill. En slik mellomstemme må tilføre arrangemenetet akkordtoner og harmonier. Den må gjerne også ha litt rytmer som er med på gi arrangementet fremdrift. Samtidig er det viktig at mellomstemmene ikke tar fokus bort fra melodien. Her får du noen gode råd til hvordan du kan lage mellomstemmer!

Kategorier
Arrangering

Lag et godt gehørspillsarrangement – del 2: basslinjer!

I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi kan lage gode basslinjer som egner seg til gehørspill. En slik basslinje må kunne læres bort på gehør. Derfor er det viktig å tenke enkelt, men samtidig må det være litt utfordring og driv i basslinja. Jeg lager ofte flere «nivåer» av samme basslinje. Da kan den enkelt tilpasses nivået til de som skal lære den. Her skal du få noen gode råd!

Kategorier
Arrangering

Slik lager du et godt gehørspillsarrangement!

I denne serien vil du lære å lage gode gehørspillsarrangementer. Et gehørspillsarrangement er et arrangement som egner seg godt til muntlig overføring. Det vil si at musikantene lærer seg de ulike stemmene ved å høre noen spille dem, og så ape etter. Denne «noen» er som oftest dirigenten/instruktøren i et ensemble.

Det sier seg selv at et slikt arrangement må være forholdsvis enkelt, stemmene må være enkle å øve inn og huske. Men samtidig må det selvfølgelig låte fint! Det må være passelig utfordrende og variert slik at det blir gøy å spille.

Jeg har holdt på mye med gehørspill i mitt virke som dirigent og instruktør for korps, storband, kor og andre typer ensembler. Fordelen med å jobbe med gehørspill er at musikantene frigjøres fra det å se på notene. Dermed kan de bruke mer fokus på å lytte på hverandre, se på hverandre – og publikum! – og formidle musikken de spiller. Jeg synes at alle som driver med ulike ensembler bør kunne håndverket med å lage enkle og velklingende gehørspillsarrangementer.

Komponentene i et gehørspillsarrangement

Når du skal lage et gehørspillsarrangement er det lurt å tenke fire ulike roller eller komponenter. Disse er:

  • Rytmer
  • Bass
  • Melodi
  • Mellomstemmer

Form og instrumentering

Et viktig aspekt ved et arrangement er formen på arrangementet. Når man lager et gehørspillsarrangement er det begrenset hvor mange ulike deler man kan lære inn. Iallfall hvis man skal øve det inn på rimelig kort tid. Derfor er det viktig å være kreativ i forhold til form og bruk av instrumenter.

Et godt utgangspunkt kan være å tenke to deler: A og B. Litt som vers og refreng. Så kan man lage ulike versjoner av disse delene ved å bruke ulike instrumenter/roller. Kanskje første A-delen bare er bass og melodi? Og neste gang A-delen kommer så er det med rytmer/mellomstemmer?

Man kan også lage introer og avslutninger basert på enten A eller B delen.

Improvisasjon og solospill


Gehørspillsarrangementer innbyr til lek og improvisasjon! Når man er frigjort fra notene er det lettere å finne på ting på sparket. Kanskje noen plutselig begynner å lage en motstemme, og noen kaster seg på! Da kan det virkelig oppstå fine musikalske øyeblikk!

Det er også vanlig å ta frem en eller flere solister som kan improviserer over låten, skalaene eller akkordene musikken er bygget opp av.

Oversikt over serien

Alt dette vil jeg gå inn på i artiklene som kommer. I tillegg vil jeg se litt på hvordan man kan bruke et loop-program på datamaskina/telefonen for å skisse og drodle rundt et arrangement. Se her for en video om programmet «Loopy» for iPhone/iPad, som egner seg utmerket til nettop dette!

Med forbehold om endringer, vil serien se slik ut:
Linkene blir aktive etterhvert som artiklene legges ut!

Abonner på feeden min for å få artiklene rett til feedleseren din med en gang de legges ut!

Kategorier
Arrangering Instrumentene

Arranger en låt: hvordan instrumentere ut for et ensemble

Dette er den femte artikkelen i serien om å skrive et arrangement. Her får du tips og råd til hvordan du kan instrumentere ut ideene dine. Se hvordan ideene fra skissen i artikkel 2, kompstemmene fra artikkel 3 og akkordunderlaget fra artikkel 4 settes sammen til et ferdig arrangement.

Kategorier
Arrangering

Skriv et godt og variert akkordunderlag

For å arrangere musikk trenger du litt kreativitet, en spiseskje evne til å planlegge og ikke minst en del kunnskap om musikkteori og instrumenter. I denne serien har du lært å lage en god plan på arrangementet og du har fått 5 gode tips til å skrive for kompgruppa. Nå skal vi se på resten av stemmene. Hvordan skriver vi ut akkordene og melodien for de instrumentene vi har valgt? Dette får du svar på i denne og den neste artikkelen.

Kategorier
Arrangering

5 tips til å lage gode kompstemmer

Sammen med melodien danner kompstemmene rammene til arrangementet. Hvis melodien og kompet fungerer godt sammen så vil mye av det andre i arrangementet komme av seg selv. I denne artikkelen vil jeg dele med deg 5 tips til hvordan du kan lage gode kompstemmer

Kategorier
Arrangering

Planlegg et arrangement – del 2: hvordan lage en god plan!

«Hvis du ikke vet hvor du skal, hvordan kan du forvente å komme dit?»
– Basil S. Walsh

Jeg husker med skrekkblandet fryd mine første forsøk på å skrive arrangementer. Jeg fant frem et notepapir, skrev inn de instrumentene jeg ville bruke og begynte å skrive noter. Det føltes litt som å skrive en tekst der du bare ser ett og ett ord. Det ble ofte tilfeldig hva som skjedde fra takt til takt og fra del til del, og jeg hadde ikke noe særlig god kontroll over helheten. Etter mange (mer) eller mindre heldige forsøk lærte jeg en viktig lekse:

For å skrive et godt arrangment trenger man en plan

Denne artikkelen gir deg det du trenger for å lage en god plan for ditt neste arrangement.

Kategorier
Arrangering

Planlegg et arrangement – del 1: Gjør klar verktøykassa!

Denne artikkelen er den første i en serie artikler der jeg skal gjennomgå hvordan vi kan arrangenre en låt. I disse artiklene skal jeg se på planlegging av et arrangement, hvordan vi lager en god partiturskisse og hvordan vi instrumenterer ideene for de instrumentene vi vil bruke.