Kategorier
Akkordlære Besifring Fortegn Skalaer Spørsmål og svar Tonearter

Hvilke fortegn har de ulike akkordene?

Jeg fikk nettopp et interessant spørsmål i en kommentar. Det gikk hvilke fortegn hører til de ulike akkordene.

Det er litt vanskelig å forklare kortfattet, så jeg lagde heller en liten video på dette. Den kan du se nederst i artikkelen.

Jeg synes det er veldig greit å bruke formelen for dur og moll.

Dur: 4+3 og Moll: 3+4. 

Tallene viser til halve trinn, hvor mange trinn man må gå opp fra den forrige tonen for å komme til neste. 4 halve trinn utgjør en stor ters, og 3 halve trinn utgjør en liten ters. I denne artikkelen viser jeg dette litt nøyere.

Når det gjelder faste fortegn, så dreier det seg først og fremst om tonearter (skalaer). Vi kan ikke si at en D-dur akkord har eller er en egen toneart. Den kan høre hjemme i mange ulike tonearter, for eksempel D-dur, G-dur, A-dur osv. Jeg viser hvordan du kan finne alle akkordene som hører hjemme i en toneart i denne artikkelen.

Her kan du se en liten video hvor jeg viser prøve å svare på spørsmålet, og vieser oppbygningen av ulike dur- og mollakkorder med septim.

Kategorier
Akkordlære Besifring

Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 2

lag gode basslinjer over et akkordskjema

Good bass lines are strong melodies created in an intimate relationship with an existing melody.

-Chuck Israels

I «Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 1«, så vi på hvordan du kan lage basslinjer ved å ta utgangspunkt i grunntonen. Nå skal vi ta basslinjene et steg videre. I denne artikkelen får du se en rekke måter å linke sammen akkorder på ved hjelp av basslinjer.

I jazztradisjonen er det vanlig å bruke grunntonen på eneren i takta. I resten av takta lager bassen melodiske koblinger til neste akkord med vekt på akkordtoner. Disse bassmelodiene kan godt sees på som selvstendige linjer, som sammen med melodien lager ytterpunktene i et arrangement. Hvis bassen og melodien fungerer godt sammen, vil dette danne et veldig bra grunnlag for resten av arrangementet/ensemblet.

Det er også vanlig å lede inn til den nye akkorden med en trinnvis bevegelse. Og gjerne med et halvtronetrinn dersom dette passer.

Her skal vi se på en rekke eksempler:

Grunntone på eneren

Her er noen varianter der vi på fire slag beveger oss fra C7 til Fmaj7. Vi starter C7 med grunntonen i bassen, og så lager vi en vei opp til grunntonen i Fmaj7. Vi bruker hovedsaklig skalatoner og akkordtoner, men det kan også fungere godt å legge inn noen kromatiske toner.

Tallene under noten viser til hvilket trinn basstonen er på i forhold til grunntonen i den gjeldende akkorden.

Og så noen eksempler på en 2-5-1-progresjon:

Starte på andre toner enn grunntonen

I noen tilfeller kan det passe å spille akkorden som en arpeggio ned til eneren som siste slag i takta. I en 4/4-takt må vi da starte på septimen:

Tersen kan også være god å starte med på eneren i takta. Da går vi gjerne ned til grunntonen på neste tunge taktslag:

Det er ikke så vanlig å starte med kvinten i akkorden på eneren i takta. Noen unntak kan være hvis bassen ligger med en barduntone gjennom flere akkorder, eller hvis bassen har en tydelig melodisk (gjerne trinnvis) bevegelse gjennom flere akkorder.

Noen tips

Når du lager basslinjer, kan det være lurt å tenke på hvor du skal, istedet for hvor du er. Da sikrer du at basslinjene leder godt videre i akkordskjemaet. Når du har spilt eneren i den nye akkorden, kan du egentlig bare begynne å tenke på neste akkord og veien dit med en gang…

Basslinjer fungerer best i forhold til melodien hvis den beveger seg i motsatt retning som melodien. Det vil si at hvis melodien går oppover, kan bassen gå nedover. Dette kan selvfølgelig brytes opp med parallelle bevegelser inn i mellom!

I mange tilfeller kan en melodisk sterk basslinje bryte mye med både akkordtoner og tonearten man er inne i. Det viktige blir da at basslinjen peker fremover gjennom akkordskjemaet. Ikke vær redd for å strekke basslinjene i ulike retninger tonalt.
Kategorier
Besifring

Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 1

bassplayer2

I denne serien vil jeg se på ulike innfallsporter til å lage basslinjer over et akkordskjema. Dette kan være nyttig både om du spiller bass eller om du komponerer eller arrangerer musikk.

Det finnes mange måter å gjøre dette på. I denne artikkelen får du innblikk i to grunnleggende teknikker – å bruke grunntonene og å spille vekselbass. Disse to teknikkene er veldig enkle å lære seg, og er kanskje de mest brukte når man spiller bass eller skriver basstemmer.

Bruk grunntonen i akkordene

Den viktigste funksjonen til bassen er å fremheve grunntonen i akkorden. Grunntonen i akkorden er rett og slett den tonen som gir navnet til akkorden. I en F7 akkord er F grunntonen, i en Cm7 er C grunntonen.

Man kan enten spille grunntonen som en lang tone, eller legge på ulike rytmer. Her er noen eksempler:

basslinjer1-grt-lange-toner
fig. 1: basslinje på grunntonene, med bare lange toner

basslinjer1-grt-rytmer
fig. 2: basslinje på grunntonene, med et enkelt rytmemotiv

Når en annen basstone er angitt i besifringen

Noen ganger står det en annen basstone angitt i besifringen. Da er dette angitt med en skråstrek og et notenavn. Står der C/E betyr det at akkorden er C-dur, men basstonen skal være E. I slike tilfeller spiller bassen den tonen som står etter skråstreken.

Vekselbass

Vekselbass er en teknikk hvor bassen spiller grunntonen og kvinten i akkorden. Dette kan gjøres veldig enkelt:
basslinjer1-vekselbass-enkel
fig 3: en enkel vekselbasstemme

basslinjer1-vekselbass-rytmer
fig. 4: en vekselbasstemme med et enkelt rytmemønster.

Lær deg basisteknikkene, og bygg videre på disse

De to teknikkene jeg har vist i denne artikkelen kan godt kalles for basisteknikker. De fungerer veldig godt, og er mye brukt i alle typer musikk. Når du behersker disse kan du godt bygge videre på dem, ta med andre toner og lage mer varierte basslinjer. I de neste artiklene vil jeg se på ulike måter å lage varierte og fine basslinjer med et godt tonalt og rytmisk driv.

Kategorier
Akkordlære Besifring Harmonisering

Slik kan du bruke 2-5-1-progresjoner

I denne artikkelen skal jeg se på ett akkordskjema hentet fra jazzverdenen. Dette akkordskjemaet er et godt eksempler på hvordan 2-5-1-progresjoner blir brukt i praksis. Se nøye på de ulike variantene under og spill dem gjerne på et akkordinstrument.

Kategorier
Akkordlære Besifring Harmonisering Teori

Bruk dominantrekker for å modulere til en ny toneart

Å modulere til en ny toneart i et musikkstykke er enkelt. Først bestemmer vi oss for den nye tonearten, så leder vi inn til denne med noen gode ledeakkorder. I denne artikkelen får du lære hvordan dominantrekker fikser denne biffen på en elegant måte!

Kategorier
Besifring

Besifringssymboler – hvordan besifrer vi grunntreklangene?

Besifring er en måte å beskrive akkorder på bare ved hjelp av bokstaver og tall (og noen tegn). Dette gjør det lettere å fortelle en musiker hvilke akkorder som skal spilles uten å måtte skrive alle tonene ned på noter. I denne artikkelen skal du få lære hvordan du kan besifre treklangene. Treklangene er grunnstammen i akkordene og all annen besifring bygger videre på det du får lære her.

Kategorier
Akkordlære Arrangering Besifring Harmonisering

Frisk opp en akkordrekke med enkle akkordbytter

Vi har så langt i denne serien laget oss et akkordutvalg og brukt hovedtreklangene til å harmonisere en melodi. I denne artikkelen skal begynne på det som virkelig er moro: krydderet!

Den enkleste måten å utvikle en akkordrekke på er å bruke såkalte enkle akkordbytter. Dette prinsippet bygger videre på hovedtreklangene. Til hver av hovedtreklangene hører det til en eller to andre akkorder som har mye av den samme funksjonen i forhold til den tonearten vi er i. Disse kan derfor fungere som stedfortredere for hovedtreklangene.

Kategorier
Akkordlære Arrangering Besifring Harmonisering Teori Tonearter

Harmoniser en melodi med hovedtreklangene

Dette er oppfølgeren til «Hvilke akkorder kan du bruke når du skal harmonisere en melodi?«, hvor vi lagde oss en «akkordpallett». I denne artikkelen skal jeg vise hvordan vi kan harmonisere en melodi ved å bruke tre akkorder fra denne palletten: hovedtreklangene.

Kategorier
Akkordlære Arrangering Besifring Harmonisering

Hvilke akkorder kan du bruke når du skal harmonisere en melodi?

Dette er den første artikkelen i «Hamoniser en melodi – fra enkel til avansert harmonisering«. Hvis du vil lære mer om å sette akkorder til en melodi vil denne serien være midt i blinken for deg. Jeg vil vise deg en rekke teknikker, noen enkle og noen mer avanserte.

I denne artikkelen skal vi begynne med grunnlaget, nemlig det utvalget av akkorder vi skal bruke. På samme måte som en maler trenger et utvalg farger for å komponere et bilde må vi musikere ha et utvalg toner eller akkorder for å komponere musikk.