Kategorier
Akkordlære Besifring Fortegn Skalaer Spørsmål og svar Tonearter

Hvilke fortegn har de ulike akkordene?

Jeg fikk nettopp et interessant spørsmål i en kommentar. Det gikk hvilke fortegn hører til de ulike akkordene.

Det er litt vanskelig å forklare kortfattet, så jeg lagde heller en liten video på dette. Den kan du se nederst i artikkelen.

Jeg synes det er veldig greit å bruke formelen for dur og moll.

Dur: 4+3 og Moll: 3+4. 

Tallene viser til halve trinn, hvor mange trinn man må gå opp fra den forrige tonen for å komme til neste. 4 halve trinn utgjør en stor ters, og 3 halve trinn utgjør en liten ters. I denne artikkelen viser jeg dette litt nøyere.

Når det gjelder faste fortegn, så dreier det seg først og fremst om tonearter (skalaer). Vi kan ikke si at en D-dur akkord har eller er en egen toneart. Den kan høre hjemme i mange ulike tonearter, for eksempel D-dur, G-dur, A-dur osv. Jeg viser hvordan du kan finne alle akkordene som hører hjemme i en toneart i denne artikkelen.

Her kan du se en liten video hvor jeg viser prøve å svare på spørsmålet, og vieser oppbygningen av ulike dur- og mollakkorder med septim.

Kategorier
Fortegn Skalaer Teori

Hvordan finne faste fortegn på kirketoneartene – metode 2

I den forrige artikkelen jeg skrev om faste fortegn på kirketoneartene –
Hvordan finne de faste fortegnene på durskalaen og kirketoneartene?
ble det noen spørsmål om å forenkle forklaringen. Akkurat den fremgangsmåten var ikke så lett å forenkle, men her kommer en annen metode som kanskje kan gjøre det lettere å forstå.

Se alle skalaene i lys av durskala og ren mollskala

En metode for å finne hvilke toner det er # og b for i en kirketoneart er å ta utgangspunkt i durskalaen eller den rene mollskalaen. Deretter endrer vi på de tonene vi må endre på for å få rett skala. Her skal jeg gå igjennom alle kirketoneartene på denne måten, og finne ut hvilke toner vi må endre på. Nederst i artikkelen finner du oppsummering, som du kan bruke som huskeliste.

Det du trenger å vite er hvordan du finner fortegnene i en durskala og en ren mollskala. Du kan lese mer om dette her: Bruk kvintsirkelen til å finne faste fortegn i en toneart og her: Dur og moll – parallelle tonearter

For enkelhets skyld bruker jeg kirketoneartene fra de ulike trinnene i c-dur skalaen. (D-dorisk, E-frygisk, F-lydisk, G-mixolydisk, A-eolisk, H-lokrisk) Da vil ingen av kirketonearten under ha noen faste fortegn, og det blir enklere å sammenligne.

Dorisk

Dorisk skala bygger på mollskalaen. På figuren under har jeg notert en dorisk skala til venstre, og en ren mollskala til høyre.
D-dorisk

– Vi kan altså se at dorisk skala er en ren mollskala med hevet 6. trinn.

Frygisk

Vi gjør det samme med frygisk, som også bygger på mollskalaen.
E-frygisk

– Her ser vi at frygisk skala er en ren mollskala med senket 2. trinn.

Lydisk

Lydisk bygger på durskalaen.
F-lydisk

– Her ser vi at lydisk skala er en ren durskala med hevet 4. trinn.

Mixolydisk

Mixolydisk bygger også på durskalaen.
G-mixolydisk

– Her ser vi at mixolydisk skala er en ren durskala med senket 7. trinn.

Eolisk

Dette er en ren mollskala.

Lokrisk

Lokrisk skala bygger på mollskalaen:
H-lokrisk

– Her ser vi at lokrisk skala er en ren mollskala med senket 2. og 5. trinn.

Oppsummering

Her er en oppsummering av hvordan vi kan utlede de ulike kirketoneartene fra dur og ren moll:

Dorisk skala – ren moll med hevet 6. trinn
Frygisk skala – ren moll med senket 2. trinn
Lydisk skala – durskala med hevet 4. trinn
Mixolydisk skala – durskala med senket 7. trinn
Aeolsk skala – dette er den rene mollen
Lokrisk skala – ren moll med senket 2. og 5. trinn

Håper dette kunne være litt oppklarende, og kanskje en enklere metode å lære seg de ulike kirketoneartene på.

Kategorier
Fortegn Grunnleggende musikkuttrykk Teori Tonearter

Forstå musikknotasjon – fortegn

På et piano har vi hvite og svarte tangenter. I notesystemet vårt har vi i utgangspunktet bare de hvite tangentene. For å kunne notere ned alle de kromatiske tonene bruker vi noe som heter «#» (kryss) og «b». Dette er fortegn som vi setter foran notene. I denne artikkelen får du lære alt du trenger å vite om løse og faste fortegn.

Kategorier
Fortegn Grunnleggende Kvintsirkelen - og alt den kan brukes til Tonearter

Bruk kvintsirkelen til å finne faste fortegn i en toneart!

Har du noen gang lurt på hvilke faste fortegn det skal være i en gitt toneart? Da trenger du ikke å lete lenger! Denne artikkelen gir deg svar på disse spørsmålene:

Kategorier
Fortegn Skalaer Tonearter

Hvordan finne de faste fortegnene på durskalaen og kirketoneartene?

Du har lært om alle kirketoneartene, kan alle navna, vet hvilke trinn i durskalaen de ulike skalaene starter på og klarer å kjenne dem igjen ved å høre dem. «So far so good…» Men hva om du får lyst til å spille en D-lydisk skala, hvilke toner har denne skalaen? Hvilke faste fortegn har den? For å finne ut dette må vi få klarhet i tre ting:

  1. Hvilke durskala er denne kirketonearten «hentet» fra?
  2. Hvilke faste fortegn har denne durskalaen
  3. Hvor skal disse fortegnene plasseres (hvilke toner er det #/b for?)
  • Det kan også være greit å vite at når vi har med diatoniske skalaer å gjøre så finner vi en tone på hver linje og hvert mellomrom i notesystemet

Det betyr at hvis vi vil skrive ned en G-dorisk skala, så kan vi begynne med å skrive ned en skala med toner på hvert trinn i notesystemet fra G til G:

Men obs! Dette er ikke en dorisk skala ennå! Nå kommer selve jobben…

1 – finne riktig durskala

Vi skal finne frem til G-dorisk skala. Da må vi først finne ut på hvilket trinn i durskalaen dorisk skala ligger, og det er 2. trinn (se her for å friske opp kirketoneartkunnskapen din). Deretter må vi lete oss frem til den durskalaen som har G som 2. trinn. Og det er F.
G-dorisk skala er med andre ord F-durskalas modale skala fra 2. trinn, og har dermed også samme faste fortegn som F-dur.

2 – Bestemme faste fortegn

Når vi har funnet rett durskala er det lett å finne frem til de faste fortegna. Hver durskala har bestemte faste fortegn, og disse er som følger:

antb#
0C-dur
1F-durG-dur
2B-durD-dur
3Eb-durA-dur
4Ab-durE-dur
5Db-durH-dur
6Gb-dur/F#-dur

Hvis vi ser nøye på disse toneartene så kan vi se at det er fallende kvinter fra grunntonen i en toneart til grunntonen i en toneart med en b mer/eller ett kryss mindre… F.eks. fra F-dur til Bb-dur er det en fallende kvint mellom grunntonene. Og samme gjelder fra E-dur til A-dur (1 kryss mindre). Vi går altså nedover på b-rekken og oppover på #-rekken for å få fallende kvinter i grunntonen. Derfor kan vi ofte se denne rekken satt opp som det som kalles kvintsirkelen. Kvintsirkelen kommer jeg tilbake til i senere artikler, og litt på slutten av denne…
Her er to huskeregler for å huske antall # og b:

#-tonearter:
Gå Du Aldri Etter Hennes Fisskestang

b-tonearter:
Far Besøkte Esspen, Asspen og Dessuten Gesspen

Ab-dur har dermed Far(1), Besøkte(2) Esspen(3), Asspen = 4b

3 – Plassering av # og b på notelinjene

Hvis vi ser nøyere på tabellen over kan vi se at den ligner veldig på kvintsirkelen:

Jeg har her ringet rundt to av tonene – F og B.

  • Det første krysset starter på F og deretter går vi med klokka (se pila). Dvs. at hvis vi har tre kryss er det kryss for F, C og G.
  • Den første b-en starter på B (b for h) og deretter går vi mot klokka. Ab-dur (4b) har derfor b for H (B), E (Ess), A (Ass) og D (Dess).

Så, for å fullføre eksemplet med G-dorisk, som har F-dur som sin durskalabase. Den får da 1b som skal plasseres for tonen H.

Klar for en liten øvelse?

Skriv ned alle kirketoneartene, men bruk hele tiden C som grunntone. (C-jonisk, C-dorisk, C-frygisk osv…)

Og helt til slutt, her er en oversikt over hvor de ulike #-ene og b-ene noteres i g- og f-nøkkel:

Oppdatert:
Etter tilbakemeldinger har jeg laget et par videoer her som demonstrerer dette litt nøyere :-)

Med faste fortegn

Med løse fortegn

Lykke til med # og b,
dette blir bra skal du se! :-)