Kategorier
Arrangering Grunnleggende

Lag en enkel akkordbakgrunn

I denne artikkelen viser jeg hvordan du kan lage en akkordbakgrunn. Dette er en enkel og grei måte å arrangere ut en melodi for et kor eller lite ensemble på. Vi bruker tre stemmer i akkordunderlaget her.

En slik type akkordbakgrunn kan brukes som den er, eller bearbeides videre. I mitt neste kurs på kursmodulen vil jeg vise hvordan du kan bearbeide slike akkordbakgrunner videre til flotte arrangementer. Du kan også bruke denne type akkordbakgrunner uten videre bearbeiding. Det kan fungere helt strålende i mange situasjoner.

Bruksområder

La oss si at du har en melodi du vil synge. Under denne melodien vil du ha et kor som synger akkorder. Da er denne teknikken helt perfekt!

Kanskje du har et lite korps eller strykegruppe som skal fremføre en melodi på en konsert. Du finner ikke et arrangement på denne melodien, så da må du lage et selv. Da kan en slik akkordbakgrunn jeg viser i denne artikkelen fungere helt strålende!

Fremgangsmåten

Fremgangsmåten er veldig enkel:

  1. Finn frem gode akkorder til melodien du vil arrangere
  2. Skriv ut alle akkordene i tett leie
  3. Vend om akkordene slik at stemmeføringen blir god
  4. Skriv ut akkordbakgrunnen for de instrumentene du ønsker

Finn frem gode akkorder til melodien

Her har jeg akkordene jeg vil bruke i akkordunderlaget mitt:
akkordrekka - besifring

Skriv ut alle akkordene i tett leie

Her skriver vi rett og slett bare ut akkordene i tett leie.
Her har jeg skrevet ut alle akkordene i grunnstilling:
akkorder grunnstilling

Hvis vi spiller av disse akkordene, vil vi høre at klangen «hopper» opp og ned i registeret. Dette kaller vi klangrykk, og vi i neste punkt skal vi se på hvordan vi kan få en mye mer flytende føring av akkordene.

Vend om akkordene slik at stemmeføringen blir god

Målet her er at hver tone i en akkord skal bevege seg så kort som mulig til neste akkord. Vi prøver å få til at tonene enten:

  • ligger på samme tone fra en akkord til en annen
  • flytter seg trinnvis fra en akkord til en annen
  • flytter seg maks en ters fra en akkord til en annen

I et slikt akkordunderlag er det mest vanlig å bruke tre stemmer. Det vil si at vi må velge ut tre av tonene i de akkordene som er fireklanger. De viktigste tonene i akkorden er tersen og evt. septimen der den er med. Så vi prøver å få med disse tonene der det er mulig. Her er akkordene skrevet ut slik at hver tone i en akkord beveger seg så kort som mulig til neste akkord.

akkorder omvending
Her er det mange steder to etterfølgende akkorder deler en eller flere akkordtoner. Disse lar vi ligge på samme plass i akkorden. Se pilene.

Lytt til forskjellen mellom disse akkordne, og de akkordene med klangrykk. Det blir en mer jevnhet over akkordene når vi følger dette punktet, og det vil føre til at arrangementet klinger bedre.

Skriv ut akkordbakgrunnen for de instrumentene du ønsker

Til slutt skriver vi ut akkordene for de instrumentene vi ønsker.
Her har jeg valgt tre klarinetter. En av stemmene spiller den øverste tonen i hver akkord. Den neste stemmen spiller den midterste tonen i hver akkord, og den siste stemmen spiller den nederste. Da får vi dette lille arrangmentet for tre klarinetter:
klarinettversjon

Jeg synes kanskje at det klang litt lyst i registeret for klarinett. Det skal jo være en akkordbakgrunn, og da kan det være greit at det ikke blander seg for mye i registeret meloldien skal spille. Her har jeg lagt den øverste tonen ned en oktav.

klarinettversjon - lavere

Stigende eller synkende?

I noen tilfeller, det kommer an på akkordrekken, vil vi oppleve å få akkorder som stiger eller synker igjennom hele akkordrekken. Dette kommer av at når vi lar like toner ligge på samme sted i to etterfølgende akkorder, så vil det noen ganger bare bli slik. Rett og slett. Her kan vi ta noen grep hvis vi ønsker det.
Vi kan «glemme» reglene om å flytte tonene så kort som mulig mellom to akkorder, eller vi kan bytte om på registeret innen for en og samme akkord. Her er et eksempel på hver av disse.

Glemme regelen for et øyeblikk:
klarinettversjon2

Bytte klangregister innenfor samme akkord

klarinettversjon3

Det ferdige arrangementet med melodi på toppen

versjon-m-melodi

Så enkelt kan det gjøres, og du har et helt greit og funksjonabelt arrangement.
Det er også mulig å bearbeide arrangementet videre med ulike teknikker. I kurset Arrangeringskurs – arranger med akkorder i tett leie kan du lære om en måte å gjøre dette på. Det vil også komme et nytt kurs ganske snart hvor jeg viser en del andre og enklere teknikker for å få akkordunderlaget variert og flott.

Lykke til med arrangeringen!

Kategorier
Grunnleggende Instrumentene

Transponering av Bb-instrumenter

c445798_mHei!
Noen blogginnlegg tar mer av enn andre. Innlegget jeg lagde om hvordan du transponerer musikk til ulike instrumenter har skapt en del diskusjon og spørsmål. Mange lurer på dette med transponering, og det er jammen meg forståelig. Det er ikke helt enkelt!

Hvorfor kan ikke en C være en C uansett hvilket instrument du spiller den på? Tenk så mye lettere det hadde vært da! :-)

Men… slik er det desverre ikke. Derfor er det mange som lurer, og jeg får mange spørsmål om transponering her på bloggen min.

Transponering av Bb-instrumenter

Etter et slikt spørmsål i kommentarfeltet til artikkelen jeg nevner over, bestemte jeg meg for å lage en liten video der deg prøver å forklare dette nærmere. Spøsmålet dreide seg om transponering av Bb-instrumenter.
Videoen kan du se her:
[ismember]

[/ismember]
[nonmember]

Du har ikke tilgang til dette innholdet. Sjekk ut plussfordeler her!

[/nonmember]

Les artikkelen og bli med i diskusjonen!

Hvis du vil vite mer om transponering, kan du sjekke ut artikkelen:
Lær hvordan du transponerer musikk til ulike instrumenter
Et spørsmål som fortsatt står litt i løse lufra er om waldhorn egentlig er et Bb-instrument, og hvorfor i all verden det noteres og kalles et F-instrument da. Du finner dette spørsmålet i kommentartråden til artikkelen over.

Kanskje DU kan kaste litt lys over dette?

Sees i kommentarfeltet! :-)

Kategorier
Grunnleggende Rytmer

Hvordan lese og spille trioler og duoler?

Dette er første artikkel i en serie som tar for seg duoler, trioler, kvartoler, kvintoler, sekstoler og septoler. Du får lære hvordan disse noteres, hvordan du kan lese dem og hvordan de spilles.

Kategorier
Grunnleggende Tonearter

Lær om parallelle tonearter!

I denne artikkelen får du lære om parallelltonearter, hva det er, hvorfor det kalles parallelltonearter og hvordan du kan finne frem til dem.

Hva er parallelltonearter

Parallelltonearter er ulike tonearter som deler samme faste fortegn. Mest vanlig er det å bruke betegnelsen om parallelle dur og molltonearter. Parallelltonearten til en gitt durtoneart er da den molltonearten som har like mange # eller b. Og omvendt.

Kategorier
Grunnleggende Intervaller Skalaer

Finn frem til skalaer ved å bruke gehøret!

I denne artikkelen får du et enkelt og godt tips som både vil gi deg et sterkere gehør og en bedre fortsåelse for ulike skalaer. Jeg bruker her durskalaen som utgangspunkt, men fremgangsmåten er den samme for alle typer skalaer.

Durskalaen består av en rekke toner der avstanden mellom tonene enten er et halvt eller et helt trinn. Rekkefølgen på de hele og halve trinnene avgjør hvilken type skala det er, og en durskala har denne rekkefølgen:
Durskalaen: 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1 – 1/2

For å lage en durskala kan vi enten pugge denne rekken (2 og en halv, 3 og en halv) og telle trinn tone for tone, eller vi kan bruke gehøret for å høre oss frem. I denne artikkelen skal vi se på den siste varianten.

Kategorier
Grunnleggende musikkuttrykk Teori

Forstå musikknotasjon – form

I denne artikkelen får du lære hvordan du kan beskrive musikalsk form ved hjelp av symboler og notasjonstegn.

Kategorier
Fortegn Grunnleggende musikkuttrykk Teori Tonearter

Forstå musikknotasjon – fortegn

På et piano har vi hvite og svarte tangenter. I notesystemet vårt har vi i utgangspunktet bare de hvite tangentene. For å kunne notere ned alle de kromatiske tonene bruker vi noe som heter «#» (kryss) og «b». Dette er fortegn som vi setter foran notene. I denne artikkelen får du lære alt du trenger å vite om løse og faste fortegn.

Kategorier
Grunnleggende Teori

Forstå musikknotasjon – dynamikk

Dynamikk i musikken handler om hvor sterkt og svakt musikken skal spilles. Det finnes en mengde tegn og symboler som forteller hvordan dynamikken skal være. I denne artikkelen får du lære deg disse symbolene og hva de betyr.

Kategorier
Grunnleggende musikkuttrykk Teori

Forstå musikknotasjon – artikulasjon og notekrydder

I denne serien vil jeg vise deg de vanligste symbolene du finner i notene. Det finnes symboler for alt tenkelig (og utenkelig?) du kan gjøre i musikken. For at du skal kunne spille det komponisten og arrangøren har tenkt, er det viktig å lære seg hva de ulike symbolene betyr og hvordan de skal spilles. I denne artikkelen skal vi se på symboler som brukes i artikulasjonen – hvordan notene settes an – og noen symboler vi kan bruke for å «krydre» fremførelsen.

Kategorier
Grunnleggende Instrumentene Tonearter

Lær hvordan du transponerer musikk til ulike instrumenter!

Hva vil det si at ulike instrumenter er stemt på ulik måte? Hvorfor låter det ikke riktig når et piano og en klarinett spiller den samme noten?

Denne artikkelen forklarer deg hvordan de ulike instrumentene er stemt, og viser deg hvordan du går frem for å transponere musikk til ulike instrumenter.