Kategorier
Akkordlære Besifring Fortegn Skalaer Spørsmål og svar Tonearter

Hvilke fortegn har de ulike akkordene?

Jeg fikk nettopp et interessant spørsmål i en kommentar. Det gikk hvilke fortegn hører til de ulike akkordene.

Det er litt vanskelig å forklare kortfattet, så jeg lagde heller en liten video på dette. Den kan du se nederst i artikkelen.

Jeg synes det er veldig greit å bruke formelen for dur og moll.

Dur: 4+3 og Moll: 3+4. 

Tallene viser til halve trinn, hvor mange trinn man må gå opp fra den forrige tonen for å komme til neste. 4 halve trinn utgjør en stor ters, og 3 halve trinn utgjør en liten ters. I denne artikkelen viser jeg dette litt nøyere.

Når det gjelder faste fortegn, så dreier det seg først og fremst om tonearter (skalaer). Vi kan ikke si at en D-dur akkord har eller er en egen toneart. Den kan høre hjemme i mange ulike tonearter, for eksempel D-dur, G-dur, A-dur osv. Jeg viser hvordan du kan finne alle akkordene som hører hjemme i en toneart i denne artikkelen.

Her kan du se en liten video hvor jeg viser prøve å svare på spørsmålet, og vieser oppbygningen av ulike dur- og mollakkorder med septim.

Kategorier
Fortegn Skalaer Teori

Hvordan finne faste fortegn på kirketoneartene – metode 2

I den forrige artikkelen jeg skrev om faste fortegn på kirketoneartene –
Hvordan finne de faste fortegnene på durskalaen og kirketoneartene?
ble det noen spørsmål om å forenkle forklaringen. Akkurat den fremgangsmåten var ikke så lett å forenkle, men her kommer en annen metode som kanskje kan gjøre det lettere å forstå.

Se alle skalaene i lys av durskala og ren mollskala

En metode for å finne hvilke toner det er # og b for i en kirketoneart er å ta utgangspunkt i durskalaen eller den rene mollskalaen. Deretter endrer vi på de tonene vi må endre på for å få rett skala. Her skal jeg gå igjennom alle kirketoneartene på denne måten, og finne ut hvilke toner vi må endre på. Nederst i artikkelen finner du oppsummering, som du kan bruke som huskeliste.

Det du trenger å vite er hvordan du finner fortegnene i en durskala og en ren mollskala. Du kan lese mer om dette her: Bruk kvintsirkelen til å finne faste fortegn i en toneart og her: Dur og moll – parallelle tonearter

For enkelhets skyld bruker jeg kirketoneartene fra de ulike trinnene i c-dur skalaen. (D-dorisk, E-frygisk, F-lydisk, G-mixolydisk, A-eolisk, H-lokrisk) Da vil ingen av kirketonearten under ha noen faste fortegn, og det blir enklere å sammenligne.

Dorisk

Dorisk skala bygger på mollskalaen. På figuren under har jeg notert en dorisk skala til venstre, og en ren mollskala til høyre.
D-dorisk

– Vi kan altså se at dorisk skala er en ren mollskala med hevet 6. trinn.

Frygisk

Vi gjør det samme med frygisk, som også bygger på mollskalaen.
E-frygisk

– Her ser vi at frygisk skala er en ren mollskala med senket 2. trinn.

Lydisk

Lydisk bygger på durskalaen.
F-lydisk

– Her ser vi at lydisk skala er en ren durskala med hevet 4. trinn.

Mixolydisk

Mixolydisk bygger også på durskalaen.
G-mixolydisk

– Her ser vi at mixolydisk skala er en ren durskala med senket 7. trinn.

Eolisk

Dette er en ren mollskala.

Lokrisk

Lokrisk skala bygger på mollskalaen:
H-lokrisk

– Her ser vi at lokrisk skala er en ren mollskala med senket 2. og 5. trinn.

Oppsummering

Her er en oppsummering av hvordan vi kan utlede de ulike kirketoneartene fra dur og ren moll:

Dorisk skala – ren moll med hevet 6. trinn
Frygisk skala – ren moll med senket 2. trinn
Lydisk skala – durskala med hevet 4. trinn
Mixolydisk skala – durskala med senket 7. trinn
Aeolsk skala – dette er den rene mollen
Lokrisk skala – ren moll med senket 2. og 5. trinn

Håper dette kunne være litt oppklarende, og kanskje en enklere metode å lære seg de ulike kirketoneartene på.

Kategorier
Akkordlære Skalaer

Bruk spennende skalaer for å krydre dominantakkorden i en 2-5-1-progresjon

flyonnote
Dette er den 3. artikkelen om 2-5-1-progresjoner. Denne gangen vil jeg se på hvordan du kan bruke ulike skalaer for å få til spennende løsninger over dominantakkorden. Også denne gangen har jeg laget en videoserie på improskolen.no der jeg viser dette i praksis (se link nederst).

Hel-halvtoneskalaen

Hel-halvtoneskalaen er en veldig fin akkord å bruke på dominantakkorden! Og det fine med denne skalaen der at det bare finnes 3 «tonearter» i denne skalaen. Så – lærer du deg hel-halvtoneskalaen fra C, C# og D så kan du alle hel-halvtoneskalaene i hele verden!
Les mer om hel-halvtoneskalaen her.

Hvis du vil bruke hel-halvtoneskalaen for å krydre opp en dominantakkord, begynner du på septimen i dominantakkorden og spiller skalaen derfra. Da får du mange lekre spenningstoner som river og drar i klangen. Nydelig!

Bruk hel-halvtoneskalaen for å krydre opp en dominant ved å begynne på septimen i dominanten. Derfra spiller du annethvert helt og halvt trinn.

2-5-1-hel-halv-c7
Over ser du en hel-halvtoneskala fra tonen Bb, som er septimen i C7.
Hvis vi ser på en og en tone i forhold til akkorden C7 så får vi:
Bb – septimen
C – grunntonen
Db – b9
Eb/D# – #9
E – ters
F# – #11
G – kvint
A – 13

Skalaen gir oss altså både b9, #9 og #11 som altererte trinn. Spiller vi denne skalaen over C7 vil det gi en flott farge til akkordklangen!

Melodisk mollskala

Den melodiske mollskalaen kan også brukes for å gi oss mange fine metningstoner. Les mer om den melodiske mollskalaen her.

For å bruke den melodiske mollskalaen på en dominantakkord, spiller du den melodiske mollskalaen som ligger 1/2 trinn over grunntonen i dominantakkorden

Har du akkorden C7, kan du da spille Db melodisk moll:
2-5-1-mel-moll
Her får vi følgende toner:
C – grunntonen
Db – b9
Eb – #9
Fb/E – ters
Gb – #11
Ab – b13
Bb – septim

Vi får altså følgende metningstoner: b9, #9, #11 og b13. Snadder!

Heltoneskalaen

Til slutt vil jeg se på heltoneskalaen. Denne brukes som oftest om akkorden har hevet kvint – eks. C+7 som også kan skrives C7#5 eller C aug. (augmentetd = utvidet).

Her ser vi skalaen fra tonen C:
2-5-1-heltone

Vi får ikke like mange metningstoner her som i de to andre skalaene, men denne skalaen har et veldig tydelig særpreg. Vi får følgende toner:
C – grunntonen
D – 9
E – ters
F# – #11
G#/Ab – b13/#5
A#/Bb – 7
Altså følgende metningstoner: #11, b13/#5 (i tillegg til septimen)

Bruk heltoneskalaen på en dominantakkord ved å starte på grunntonen (eller evt. septimen) og spille bare hele trinn derfra.

Nok teori – få se dette i praksis!

Jeg har laget en liten videoserie der jeg viser hvordan du kan bruke alle disse skalaene i praksis. Videoene ligger på improskolen.no, og du kan se dem ved å følge denne linken:
Bruk spennende skalaer for å krydre dominantakkorden i en 2-5-1-progresjon

Kategorier
Akkordlære Skalaer

Spill på 2-5-1-progresjoner i moll: harmonisk mollskala

flyonnote
I den forrige artikkelen om 2-5-1-progresjoner, viste jeg hvordan du kan bruke akkordskalaen til 1. trinnsakkorden når du improviserer over akkordene. Det fungerer bra når du er i dur. Men i moll blir det litt annerledes. Da vil den rene mollskalaen gi en mollakkord som 5. trinnsakkord. Mollakkorder er ikke så bra som dominantakkkorder – vi vil helst ha durdominanter. Her får du se hvordan vi enkelt kan løse dette!

Skalaakkordene i moll

Er vi i moll – f.eks. F-moll – får vi disse akkordene på 2., 5. og 1. trinn:
2-5-1-moll-akkorder

Her ser vi at dominanten (5. trinnsakkorden) er en mollakkord. Mollakkorder fungerer ikke så godt som dominantakkorder. Vi vil helst ha dur. Løsningen er da at vi gjør om 5. trinnsakkorden til dur:
2-5-1-moll-durdominant

En ny skala oppstår!

Vel, ikke akkurat en NY skala, men en annen mye brukt skala som skiller seg fra den rene mollskalaen. Durtersen i 5. trinnsakkorden er en tone som vi ikke finner i den rene mollskalaen. Nemlig stor septim. Bruker vi denne tonen i stedet for den lille septimen får vi en harmonisk mollskala!

Her kan du lese mer om den harmoniske mollskalaen.

Dette betyr at vi kan bruke den harmoniske mollskalaen når vi kommer til dominanten.

Vi bruker altså den rene mollskalaen på 1. og 2. trinnsakkordene, og så bruker vi harmonisk moll når vi kommer til 5. trinnsakkorden.

Se video der jeg demonstrere dette

På improskolen.no har jeg laget en video der jeg demonstrer denne måten å bruke harmonisk moll over dominanten i en 2-5-1-progresjon i moll.
Her kan du se videoen – Lær å improvisere over 2-5-1-progresjoner i moll

Kategorier
Akkordlære Skalaer

Hvilke skalaer kan du bruke når du improviserer over 2-5-1-progresjoner i dur?

flyonnote
I en tidligere artikkel om symmetriske skalaer snakket jeg litt om hvordan disse skalaene kunne skape spennende klanger når de ble brukt over forskjellige akkorder. I kommentarfeltet ble det ønsket en oversikt over hvilke skalaer man kan bruke over ulike akkorder, og dermed ble denne serien startet!

Først ut vil jeg se på en veldig enkel variant om man vil improvisere (eller komponere) over 2-5-1-progresjoner i dur.
Hvis du lurer på hva 2-5-1-progresjoner er, så finner du det du trenger i denne serien:
Serie: 2-5-1-progresjonen

En kort innføring

Tallene 2-5-1 viser til akkordene som er bygget på 2., 5. og første trinn i en skala. I denne artikkelen skal vi se på 2-5-1 i dur, og da kan vi starte med å skrive ned en durskala:
f-dur skala

Så kan vi bygge akkorder på 2., 5. og 1. trinnet ved å kun bruke toner hentet fra skalaen. Da får vi:
f-dur skala med skalaakkorder

Så, en 2-5-1-progresjon i F-dur er: Gm7 – C7 – Fmaj7.

På samme måte vil en 2-5-1-progresjon i G-dur være: Am7 – D7 – Gmaj7.

Den enkle løsningen

Hvis du vil improvisere over en 2-5-1-progresjon i dur, er det aller enkleste å bare bruke durskalaen til 1.trinnet over alle akkordene.

Over Gm7 – C7 – Fmaj7 kan du altså bruke F-durskalaen. Det vil låte helt greit!

Bruk hver akkord sin skala

For å komme litt nærmere hver akkord, kan du gjøre en liten variant av den enkle løsningen over. Hvis du fortsatt spiller F-durskalaen kan du starte på grunntonene i hver akkord. Derfra spiller du skalaen med F-dur sine toner. Da får vi det som kalles for ulike kirketonearter.
Her kan du lese om kirketoneartene.
Starter vi fra 2. trinnet får vi dorisk skala, starter vi fra 5. trinnet får vi mixolydisk skala:
2-5-1-progresjoner - akkordskalaene

Har vi Gm7 – C7 og Fmaj7 spiller vi da:
G-dorisk over Gm7
C-mixolydisk over C7
F-dur over Fmaj7

Men dette er jo bare F-durskalaen!

Ja, det er det! Men hvis du bruker skalaen fra grunntonen til hver akkord, vil du spille mer i akkordene. Det vil høres mer variert ut, og du kan få frem hver akkord tydeligere.

Se en videoleksjon der jeg viser og demonstrerer disse variantene (og noen flere)

På nettstedet improskolen.no har jeg laget et innlegg der jeg ser på hvordan man kan improvisere over 2-5-1-progresjoner i dur. Du kan se innlegget her:
Bruk akkordskalaer til å spille over 2-5-1-progresjoner

I de to neste artiklene vil jeg se på en variant vi får i moll, og så noen fine skalaer du kan bruke for virkelig å krydre dominantakkordene!
Alle disse artiklene vil følges opp av lignende innlegg på improskolen.no, så her blir det masse spennende å jobbe med!

Kategorier
Intervaller Skalaer Video

Tren gehøret med noen flotte trinntallsøvelser!

tren gehøret
I dette videoinnlegget vil jeg vise deg en av mine favorittøvelser når det gjelder å trene det tonale gehøret. Øvelsene kan gjøres hvor som helst, du trenger ikke noe annet enn stemmen din.

Disse øvelsene har gitt meg et kjempefint redskap til å klare å plukke ned melodier rakst, og til å få full kontroll på intervaller og skalaer. Lykke til!

Kategorier
Grunnleggende Intervaller Skalaer

Finn frem til skalaer ved å bruke gehøret!

I denne artikkelen får du et enkelt og godt tips som både vil gi deg et sterkere gehør og en bedre fortsåelse for ulike skalaer. Jeg bruker her durskalaen som utgangspunkt, men fremgangsmåten er den samme for alle typer skalaer.

Durskalaen består av en rekke toner der avstanden mellom tonene enten er et halvt eller et helt trinn. Rekkefølgen på de hele og halve trinnene avgjør hvilken type skala det er, og en durskala har denne rekkefølgen:
Durskalaen: 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1 – 1/2

For å lage en durskala kan vi enten pugge denne rekken (2 og en halv, 3 og en halv) og telle trinn tone for tone, eller vi kan bruke gehøret for å høre oss frem. I denne artikkelen skal vi se på den siste varianten.

Kategorier
Skalaer Teori Tonearter Video

Oppgavehjelperen – hvilken skala er dette?

Skalaer er en av de viktigste byggesteinene i musikk. I dette videoinnlegget lærer du hva kirketonearter og modale skalaer er, og hvordan du kan finne ut hvilke kirketoneart du ser nedskrevet. Snart er du en skalamester!

Kategorier
Grunnleggende Skalaer Teori

Hvorfor har vi f-nøkler og g-nøkler?

I denne artikkelen skal jeg se på hvorfor vi skriver noter i g-nøkkel og f-nøkkelsystemer. En nøkkel i musikknotasjon angir hvor en spesiell tonehøyde skal noteres. En g-nøkkel angir hvor «enstrøket g» skal noteres. En f-nøkkel angir hvor «lille f» skal noteres. Hva er så «lille» og «enstrøken»? Dette skal vi oppklare om et lite øyeblikk!

Kategorier
Akkordlære Skalaer Teori

Bluesskalaen og noen bluesskjemaer!

Bluesskalaen er en skala som de aller fleste har hørt om. Det er en skala med et helt spesielt særpreg, hovedsaklig på grunn av de såkalte blåtonene. Skalaen brukes mye i bl.a. improvisasjon. Hvis du er interessert i å bruke bluesskalaen til improvisasjon anbefaler jeg deg å sjekke ut denne videoen jeg har laget for cime.no. Videoen er en grundig gjennomgang i hvordan du kan bruke bluesskalaen når du improviserer!