Kategorier
Fortegn Skalaer Teori

Hvordan finne faste fortegn på kirketoneartene – metode 2

I den forrige artikkelen jeg skrev om faste fortegn på kirketoneartene –
Hvordan finne de faste fortegnene på durskalaen og kirketoneartene?
ble det noen spørsmål om å forenkle forklaringen. Akkurat den fremgangsmåten var ikke så lett å forenkle, men her kommer en annen metode som kanskje kan gjøre det lettere å forstå.

Se alle skalaene i lys av durskala og ren mollskala

En metode for å finne hvilke toner det er # og b for i en kirketoneart er å ta utgangspunkt i durskalaen eller den rene mollskalaen. Deretter endrer vi på de tonene vi må endre på for å få rett skala. Her skal jeg gå igjennom alle kirketoneartene på denne måten, og finne ut hvilke toner vi må endre på. Nederst i artikkelen finner du oppsummering, som du kan bruke som huskeliste.

Det du trenger å vite er hvordan du finner fortegnene i en durskala og en ren mollskala. Du kan lese mer om dette her: Bruk kvintsirkelen til å finne faste fortegn i en toneart og her: Dur og moll – parallelle tonearter

For enkelhets skyld bruker jeg kirketoneartene fra de ulike trinnene i c-dur skalaen. (D-dorisk, E-frygisk, F-lydisk, G-mixolydisk, A-eolisk, H-lokrisk) Da vil ingen av kirketonearten under ha noen faste fortegn, og det blir enklere å sammenligne.

Dorisk

Dorisk skala bygger på mollskalaen. På figuren under har jeg notert en dorisk skala til venstre, og en ren mollskala til høyre.
D-dorisk

– Vi kan altså se at dorisk skala er en ren mollskala med hevet 6. trinn.

Frygisk

Vi gjør det samme med frygisk, som også bygger på mollskalaen.
E-frygisk

– Her ser vi at frygisk skala er en ren mollskala med senket 2. trinn.

Lydisk

Lydisk bygger på durskalaen.
F-lydisk

– Her ser vi at lydisk skala er en ren durskala med hevet 4. trinn.

Mixolydisk

Mixolydisk bygger også på durskalaen.
G-mixolydisk

– Her ser vi at mixolydisk skala er en ren durskala med senket 7. trinn.

Eolisk

Dette er en ren mollskala.

Lokrisk

Lokrisk skala bygger på mollskalaen:
H-lokrisk

– Her ser vi at lokrisk skala er en ren mollskala med senket 2. og 5. trinn.

Oppsummering

Her er en oppsummering av hvordan vi kan utlede de ulike kirketoneartene fra dur og ren moll:

Dorisk skala – ren moll med hevet 6. trinn
Frygisk skala – ren moll med senket 2. trinn
Lydisk skala – durskala med hevet 4. trinn
Mixolydisk skala – durskala med senket 7. trinn
Aeolsk skala – dette er den rene mollen
Lokrisk skala – ren moll med senket 2. og 5. trinn

Håper dette kunne være litt oppklarende, og kanskje en enklere metode å lære seg de ulike kirketoneartene på.

Kategorier
Rytmer Spørsmål og svar Teori

Noen spørsmål om taktarter

taktart
Er 4/4 og 4/8 egentlig det samme? Hva er egentlig forskjellen på 3/4 og 6/8? Hva menes med halvtakt?
Disse spørsmålene kom på en epost fra en leser av bloggen min, men det er mange som lurer på akkurat dette. Derfor tenkte jeg å gi svaret i form av noen videoer, slik at det kan deles med alle her. Så kos dere med videoene under, og ikke nøl med å komme med spørsmål om det noe du vil ha forklart!

Er 4/4 og 4/8 egentlig det samme?

Hva menes med halvtakt?

Hva er egentlig forskjellen på taktartene 3/4 og 6/8?

En kort oppsummering

Kategorier
musikkuttrykk Rytmer Teori

Hvordan lese og spille kvintoler, septoler og resten av -olene

I denne artikkelen skal jeg se nærmere på hvordan man kan lese og spille ulike kvintoler, septoler osv. Alle disse er «irrasjonelle» grupperinger av noter. Dvs. rytmer som vi ikke enkelt kan underdele eksakt med de noteverdiene vi har. Det er mulig å analysere seg frem til en eksakt underdeling, men i all praktisk jobbing med musikk er det ikke noe stort poeng å gjøre det.

Derfor blir slike grupperinger gjerne spilt på «feelingen», og gjerne med musikalsk frasering i tankene. Det at det skal fungere musikalsk er altså overordnet at det blir helt eksakt rytmisk spilt.

Kategorier
Akkordlære Teori

Gratis ebok og mange gode tips og råd!

Hei alle sammen!
Har du lyst på en gratis eBok om å sette akkorder til en melodi? Og i tillegg få jevnlige tips og råd rett til epostkassa di? Meld deg på nyhetsbrevet og få din gratis eBok, tips og råd nå!

Jeg vet at dette nesten høres for godt ut til å være sant, men saken er at jeg verdsetter dere trofaste lesere veldig høyt! Dere er jo grunnen til at jeg startet denne bloggen! – og også litt fordi jeg liker både musikkteori og blogging da… :-) Jeg er også veldig takknemmelig for alle innspill jeg får fra dere på epost og i kommentarfeltene.

Få gratis ebok som abonnement av nyhetsbrevet!

Før sommeren brukte jeg mye tid på å lage ferdig en flott eBok som handler om å sette akkorder til en melodi! Den er på ca. 35 sider og tar for seg steg for steg hvordan du kan gå frem. Jeg har også tatt med noen gode tips og råd på veien.

Denne boken gir jeg nå bort gratis til alle abonnentene på nyhetsbrevet mitt. I tillegg får alle som abonnenere på nyhetsbrevet jevnlige tips, råd og oppdateringer rett til epostkassa. Til hvert nyhetsbrev lager jeg en ny liten video som tar for seg ett eller annet innen musikkteori/gehør/komponering/arrangering osv… Videoene er laget i en uformell tone, og handler stort sett om en øvelse eller et nyttig tips. I nyhetsbrevet som kommer ut i dag viser jeg en enkel øvelse for å utvikle det tonale gehøret. En super øvelse for å trene seg på å skrive ned melodier!
(Du får også tilgang til arkivet med alle tidligere tips og råd…)

Nyhetsbrevet er gratis, og det er ingen bindingstid! Så her er det ikke noe å nøle etter!

Meld deg på nyhetsbrevet og få din gratis eBok, tips og råd nå!

Kategorier
Teori Video

«Bursdagsfeiring» og highlights fra året som var

Musikkteori.net har nettopp tatt spranget inn i sitt tredje år! Takk til alle som bruker siden for gode tilbakemeldinger, tips og råd! Uten dere hadde ikke dette vært så moro! Fortsett det gode engasjementet ved å komme med tilbakemeldinger og innspill i kommentarfeltet, på epost og på musikkteori.net sin facebookside!

Toårsdagen den 8. april ble feriet med en «Bursdagssangjam» hvor jeg lekte litt med musikkappen «Loopy» for iphone:

(beklager litt dårlig lyd, jeg har bestilt en spennende dings til iPad som gir bedre lyd inn og ut. Det kommer en demo av denne når jeg får den!)

Kategorier
Grunnleggende musikkuttrykk Teori

Forstå musikknotasjon – form

I denne artikkelen får du lære hvordan du kan beskrive musikalsk form ved hjelp av symboler og notasjonstegn.

Kategorier
Fortegn Grunnleggende musikkuttrykk Teori Tonearter

Forstå musikknotasjon – fortegn

På et piano har vi hvite og svarte tangenter. I notesystemet vårt har vi i utgangspunktet bare de hvite tangentene. For å kunne notere ned alle de kromatiske tonene bruker vi noe som heter «#» (kryss) og «b». Dette er fortegn som vi setter foran notene. I denne artikkelen får du lære alt du trenger å vite om løse og faste fortegn.

Kategorier
Grunnleggende Teori

Forstå musikknotasjon – dynamikk

Dynamikk i musikken handler om hvor sterkt og svakt musikken skal spilles. Det finnes en mengde tegn og symboler som forteller hvordan dynamikken skal være. I denne artikkelen får du lære deg disse symbolene og hva de betyr.

Kategorier
Grunnleggende musikkuttrykk Teori

Forstå musikknotasjon – artikulasjon og notekrydder

I denne serien vil jeg vise deg de vanligste symbolene du finner i notene. Det finnes symboler for alt tenkelig (og utenkelig?) du kan gjøre i musikken. For at du skal kunne spille det komponisten og arrangøren har tenkt, er det viktig å lære seg hva de ulike symbolene betyr og hvordan de skal spilles. I denne artikkelen skal vi se på symboler som brukes i artikulasjonen – hvordan notene settes an – og noen symboler vi kan bruke for å «krydre» fremførelsen.

Kategorier
Akkordlære Teori

Hvor og hvordan kan jeg bruke modulasjon i musikken?

I denne serien har du lært masse om modulasjon. Nå skal du få noen eksempler på hvordan du kan bruke det du har lært om modulasjoner når du skriver eller arrangerer musikk.