Kategorier
Akkordlære Grunnleggende Intervaller Teori

Grunnleggende om akkorder – vi bygger ulike treklanger

I denne artikkelen vil jeg ta for meg det mest grunnleggende innen akkordlæren, nemlig hvordan vi kan bygge de vanligste treklangene. Jeg skal forklare hvordan vi kan lage følgende treklanger:

  • dur
  • moll
  • forminsket
  • forstørret

For å lage disse akkordene trenger vi kun to ingredienser: store terser og små terser.

Kategorier
Akkordlære Arrangering Grunnleggende Teori

Arrangeringstips – lag et enkelt akkordunderlag – del 1

Arrangering handler ofte om å lage et akkordunderlag til en melodilinje. Dette kan gjøres på mange ulike måter og i denne artikkelen skal jeg vise en enkel og rask metode. Vi skal jobbe med akkorder i tett leie og se på hvordan vi kan skape god stemmeføring i alle stemmene. Ved å bruke de teknikkene jeg skal vise her, kan du få enkle og funksjonelle arrangementer som enten kan stå som de er, eller utvikles videre. I den neste artikkelen i denne serien vil jeg se på en fin måte å utvikle dette grunnlaget videre på.

Kategorier
Fortegn Skalaer Tonearter

Hvordan finne de faste fortegnene på durskalaen og kirketoneartene?

Du har lært om alle kirketoneartene, kan alle navna, vet hvilke trinn i durskalaen de ulike skalaene starter på og klarer å kjenne dem igjen ved å høre dem. «So far so good…» Men hva om du får lyst til å spille en D-lydisk skala, hvilke toner har denne skalaen? Hvilke faste fortegn har den? For å finne ut dette må vi få klarhet i tre ting:

  1. Hvilke durskala er denne kirketonearten «hentet» fra?
  2. Hvilke faste fortegn har denne durskalaen
  3. Hvor skal disse fortegnene plasseres (hvilke toner er det #/b for?)
  • Det kan også være greit å vite at når vi har med diatoniske skalaer å gjøre så finner vi en tone på hver linje og hvert mellomrom i notesystemet

Det betyr at hvis vi vil skrive ned en G-dorisk skala, så kan vi begynne med å skrive ned en skala med toner på hvert trinn i notesystemet fra G til G:

Men obs! Dette er ikke en dorisk skala ennå! Nå kommer selve jobben…

1 – finne riktig durskala

Vi skal finne frem til G-dorisk skala. Da må vi først finne ut på hvilket trinn i durskalaen dorisk skala ligger, og det er 2. trinn (se her for å friske opp kirketoneartkunnskapen din). Deretter må vi lete oss frem til den durskalaen som har G som 2. trinn. Og det er F.
G-dorisk skala er med andre ord F-durskalas modale skala fra 2. trinn, og har dermed også samme faste fortegn som F-dur.

2 – Bestemme faste fortegn

Når vi har funnet rett durskala er det lett å finne frem til de faste fortegna. Hver durskala har bestemte faste fortegn, og disse er som følger:

antb#
0C-dur
1F-durG-dur
2B-durD-dur
3Eb-durA-dur
4Ab-durE-dur
5Db-durH-dur
6Gb-dur/F#-dur

Hvis vi ser nøye på disse toneartene så kan vi se at det er fallende kvinter fra grunntonen i en toneart til grunntonen i en toneart med en b mer/eller ett kryss mindre… F.eks. fra F-dur til Bb-dur er det en fallende kvint mellom grunntonene. Og samme gjelder fra E-dur til A-dur (1 kryss mindre). Vi går altså nedover på b-rekken og oppover på #-rekken for å få fallende kvinter i grunntonen. Derfor kan vi ofte se denne rekken satt opp som det som kalles kvintsirkelen. Kvintsirkelen kommer jeg tilbake til i senere artikler, og litt på slutten av denne…
Her er to huskeregler for å huske antall # og b:

#-tonearter:
Gå Du Aldri Etter Hennes Fisskestang

b-tonearter:
Far Besøkte Esspen, Asspen og Dessuten Gesspen

Ab-dur har dermed Far(1), Besøkte(2) Esspen(3), Asspen = 4b

3 – Plassering av # og b på notelinjene

Hvis vi ser nøyere på tabellen over kan vi se at den ligner veldig på kvintsirkelen:

Jeg har her ringet rundt to av tonene – F og B.

  • Det første krysset starter på F og deretter går vi med klokka (se pila). Dvs. at hvis vi har tre kryss er det kryss for F, C og G.
  • Den første b-en starter på B (b for h) og deretter går vi mot klokka. Ab-dur (4b) har derfor b for H (B), E (Ess), A (Ass) og D (Dess).

Så, for å fullføre eksemplet med G-dorisk, som har F-dur som sin durskalabase. Den får da 1b som skal plasseres for tonen H.

Klar for en liten øvelse?

Skriv ned alle kirketoneartene, men bruk hele tiden C som grunntone. (C-jonisk, C-dorisk, C-frygisk osv…)

Og helt til slutt, her er en oversikt over hvor de ulike #-ene og b-ene noteres i g- og f-nøkkel:

Oppdatert:
Etter tilbakemeldinger har jeg laget et par videoer her som demonstrerer dette litt nøyere :-)

Med faste fortegn

Med løse fortegn

Lykke til med # og b,
dette blir bra skal du se! :-)

Kategorier
Skalaer

Symmetriske skalaer – de tre mest vanlige og nyttige!

Symmetriske skalaer er skalaer der avstanden mellom tonene følger et repeterende mønster. Vi får derfor samme skalatype og skalatoner selv om vi begynner på ulike steder i skalaen. Forvirrende? Jeg skal forklare dette nøye og bruke gode noteeksempler. Så ta det helt med ro, dette skal gå bra! :-)

Vi skal begynne med den mest vanlige, nemlig…

Kategorier
Intervaller Teori

Durskalaens intervaller – og hvorfor du bør kunne dem!

Med intervall mener vi i musikken avstanden i tonehøyde mellom to toner. Intervallet kan enten spilles harmonisk – ved at tonene klinger samtidig, eller melodisk – ved at tonene klinger etter hverandre.

Intervallene er byggestenene i både melodier og harmonier (akkorder). Å kjenne igjen intervaller på gehør er et viktig redskap for å kunne orientere seg i musikkens toneverden. Når vi jobber med arrangering og komponering må vi ha kjennskap til hvordan intervallene klinger og hvordan vi kan bruke dem til å bygge akkorder, melodier og melodiske koblinger.

I denne artikkelen skal jeg se på hvilke intervaller vi får når vi bruker durskalaens toner og har durskalaens grunntone som en av tonene.

Kategorier
Skalaer

Kirketonearter og modale skalaer

Kirketoneartene er en samling skalaer som er nært beslektet med hverandre. De deler nemlig de samme 7 tonene. Man skulle da kanskje tro at alle kirketoneartene hørtes veldig like ut, men det er faktisk ikke tilfellet…
Les videre så skal du få se!
Og høre…

Kategorier
Akkordlære

Tritonuserstatningens hemmeligheter – 5 spørsmål og svar

Jeg tenkte jeg skulle lage en liten tritonuserstatningsFAQ. Det er mange myter og rykter knyttet til dette begrepet, og jeg ser det på som min samfunnsplikt å prøve å rydde litt opp i dette. For mange kan det gå kaldt nedover ryggen bare av ordet «tritonus»! Dette skumle intervallet som en gang til og med var forbudt å bruke! Og som har kallenavnet djevelens pekefinger…

Blir dette for sterk kost så STOPP å lese nå!

For dere andre nysgjerrige og uredde sjeler, her er de mest stilte spørsmålene – OG svarene!

Kategorier
Skalaer

Diatoniske skalaer – utgangspunktet for alt!

Ok…
Kanskje ikke utgangspunktet for alt, men jeg vil tippe at ca. 80% av musikken igjennom musikkhistorien bygger på en eller annen variant av den diatoniske skalaen. (Hvis det finnes noen statistikk for dette så korriger meg gjerne!)

En diatonisk skala følger et helt bestemt system, og har dermed også en tydelig definisjon. Den heter diatonisk fordi skalaen benytter to (dia=to) forskjellige tonetrinn mellom tonene, nemlig halvtoner og heltoner. (Takk til Andreas for innspill til definisjonen!)

Kategorier
Skalaer

Skalaer – alt du trenger å vite om dem!

Da fyrer jeg av startskuddet for denne bloggen! For å komme i gang på en ordentlig måte starter jeg med en serie artikler om skalaer!

Skalaer har vært en grunnleggende byggestein i musikken gjennom hele historien. Vi trenger å kunne noe om skalaer for å bedre forstå, spille og lage musikk. Denne serien med artikler gir deg det du trenger for å kunne kalle deg en skalamester!

Jeg deler opp serien i en rekke artikler, som hver tar for seg ulike skalaer og innfallsporter til å jobbe med skalaer. Hvis du har ønsker om emner og vinklinger – kom gjerne med innspill! Legg igjen en kommentar til denne artikkelen eller send meg en epost!