Kategorier
Skalaer

Skalaer – alt du trenger å vite om dem!

Da fyrer jeg av startskuddet for denne bloggen! For å komme i gang på en ordentlig måte starter jeg med en serie artikler om skalaer!

Skalaer har vært en grunnleggende byggestein i musikken gjennom hele historien. Vi trenger å kunne noe om skalaer for å bedre forstå, spille og lage musikk. Denne serien med artikler gir deg det du trenger for å kunne kalle deg en skalamester!

Jeg deler opp serien i en rekke artikler, som hver tar for seg ulike skalaer og innfallsporter til å jobbe med skalaer. Hvis du har ønsker om emner og vinklinger – kom gjerne med innspill! Legg igjen en kommentar til denne artikkelen eller send meg en epost!

Kategorier
Skalaer

Diatoniske skalaer – utgangspunktet for alt!

Ok…
Kanskje ikke utgangspunktet for alt, men jeg vil tippe at ca. 80% av musikken igjennom musikkhistorien bygger på en eller annen variant av den diatoniske skalaen. (Hvis det finnes noen statistikk for dette så korriger meg gjerne!)

En diatonisk skala følger et helt bestemt system, og har dermed også en tydelig definisjon. Den heter diatonisk fordi skalaen benytter to (dia=to) forskjellige tonetrinn mellom tonene, nemlig halvtoner og heltoner. (Takk til Andreas for innspill til definisjonen!)

Kategorier
Skalaer

Kirketonearter og modale skalaer

Kirketoneartene er en samling skalaer som er nært beslektet med hverandre. De deler nemlig de samme 7 tonene. Man skulle da kanskje tro at alle kirketoneartene hørtes veldig like ut, men det er faktisk ikke tilfellet…
Les videre så skal du få se!
Og høre…

Kategorier
Fortegn Skalaer Tonearter

Hvordan finne de faste fortegnene på durskalaen og kirketoneartene?

Du har lært om alle kirketoneartene, kan alle navna, vet hvilke trinn i durskalaen de ulike skalaene starter på og klarer å kjenne dem igjen ved å høre dem. «So far so good…» Men hva om du får lyst til å spille en D-lydisk skala, hvilke toner har denne skalaen? Hvilke faste fortegn har den? For å finne ut dette må vi få klarhet i tre ting:

  1. Hvilke durskala er denne kirketonearten «hentet» fra?
  2. Hvilke faste fortegn har denne durskalaen
  3. Hvor skal disse fortegnene plasseres (hvilke toner er det #/b for?)
  • Det kan også være greit å vite at når vi har med diatoniske skalaer å gjøre så finner vi en tone på hver linje og hvert mellomrom i notesystemet

Det betyr at hvis vi vil skrive ned en G-dorisk skala, så kan vi begynne med å skrive ned en skala med toner på hvert trinn i notesystemet fra G til G:

Men obs! Dette er ikke en dorisk skala ennå! Nå kommer selve jobben…

1 – finne riktig durskala

Vi skal finne frem til G-dorisk skala. Da må vi først finne ut på hvilket trinn i durskalaen dorisk skala ligger, og det er 2. trinn (se her for å friske opp kirketoneartkunnskapen din). Deretter må vi lete oss frem til den durskalaen som har G som 2. trinn. Og det er F.
G-dorisk skala er med andre ord F-durskalas modale skala fra 2. trinn, og har dermed også samme faste fortegn som F-dur.

2 – Bestemme faste fortegn

Når vi har funnet rett durskala er det lett å finne frem til de faste fortegna. Hver durskala har bestemte faste fortegn, og disse er som følger:

antb#
0C-dur
1F-durG-dur
2B-durD-dur
3Eb-durA-dur
4Ab-durE-dur
5Db-durH-dur
6Gb-dur/F#-dur

Hvis vi ser nøye på disse toneartene så kan vi se at det er fallende kvinter fra grunntonen i en toneart til grunntonen i en toneart med en b mer/eller ett kryss mindre… F.eks. fra F-dur til Bb-dur er det en fallende kvint mellom grunntonene. Og samme gjelder fra E-dur til A-dur (1 kryss mindre). Vi går altså nedover på b-rekken og oppover på #-rekken for å få fallende kvinter i grunntonen. Derfor kan vi ofte se denne rekken satt opp som det som kalles kvintsirkelen. Kvintsirkelen kommer jeg tilbake til i senere artikler, og litt på slutten av denne…
Her er to huskeregler for å huske antall # og b:

#-tonearter:
Gå Du Aldri Etter Hennes Fisskestang

b-tonearter:
Far Besøkte Esspen, Asspen og Dessuten Gesspen

Ab-dur har dermed Far(1), Besøkte(2) Esspen(3), Asspen = 4b

3 – Plassering av # og b på notelinjene

Hvis vi ser nøyere på tabellen over kan vi se at den ligner veldig på kvintsirkelen:

Jeg har her ringet rundt to av tonene – F og B.

  • Det første krysset starter på F og deretter går vi med klokka (se pila). Dvs. at hvis vi har tre kryss er det kryss for F, C og G.
  • Den første b-en starter på B (b for h) og deretter går vi mot klokka. Ab-dur (4b) har derfor b for H (B), E (Ess), A (Ass) og D (Dess).

Så, for å fullføre eksemplet med G-dorisk, som har F-dur som sin durskalabase. Den får da 1b som skal plasseres for tonen H.

Klar for en liten øvelse?

Skriv ned alle kirketoneartene, men bruk hele tiden C som grunntone. (C-jonisk, C-dorisk, C-frygisk osv…)

Og helt til slutt, her er en oversikt over hvor de ulike #-ene og b-ene noteres i g- og f-nøkkel:

Oppdatert:
Etter tilbakemeldinger har jeg laget et par videoer her som demonstrerer dette litt nøyere :-)

Med faste fortegn

Med løse fortegn

Lykke til med # og b,
dette blir bra skal du se! :-)

Kategorier
Skalaer

Symmetriske skalaer – de tre mest vanlige og nyttige!

Symmetriske skalaer er skalaer der avstanden mellom tonene følger et repeterende mønster. Vi får derfor samme skalatype og skalatoner selv om vi begynner på ulike steder i skalaen. Forvirrende? Jeg skal forklare dette nøye og bruke gode noteeksempler. Så ta det helt med ro, dette skal gå bra! :-)

Vi skal begynne med den mest vanlige, nemlig…

Kategorier
Akkordlære Grunnleggende Skalaer Teori Tonearter

2 varianter av mollskalaen – harmonisk moll og melodisk moll

I denne artikkelen skal vi ta utgangspunkt i ren mollskala (se artikkelen om modale skalaer og kirketonearter. Vi skal så se på to varianter av denne skalaen: harmonisk mollskala og melodisk mollskala. 

Kategorier
Akkordlære Skalaer Teori

Bluesskalaen og noen bluesskjemaer!

Bluesskalaen er en skala som de aller fleste har hørt om. Det er en skala med et helt spesielt særpreg, hovedsaklig på grunn av de såkalte blåtonene. Skalaen brukes mye i bl.a. improvisasjon. Hvis du er interessert i å bruke bluesskalaen til improvisasjon anbefaler jeg deg å sjekke ut denne videoen jeg har laget for cime.no. Videoen er en grundig gjennomgang i hvordan du kan bruke bluesskalaen når du improviserer!