Kategorier
Arrangering Grunnleggende

Lag en enkel akkordbakgrunn

I denne artikkelen viser jeg hvordan du kan lage en akkordbakgrunn. Dette er en enkel og grei måte å arrangere ut en melodi for et kor eller lite ensemble på. Vi bruker tre stemmer i akkordunderlaget her.

En slik type akkordbakgrunn kan brukes som den er, eller bearbeides videre. I mitt neste kurs på kursmodulen vil jeg vise hvordan du kan bearbeide slike akkordbakgrunner videre til flotte arrangementer. Du kan også bruke denne type akkordbakgrunner uten videre bearbeiding. Det kan fungere helt strålende i mange situasjoner.

Bruksområder

La oss si at du har en melodi du vil synge. Under denne melodien vil du ha et kor som synger akkorder. Da er denne teknikken helt perfekt!

Kanskje du har et lite korps eller strykegruppe som skal fremføre en melodi på en konsert. Du finner ikke et arrangement på denne melodien, så da må du lage et selv. Da kan en slik akkordbakgrunn jeg viser i denne artikkelen fungere helt strålende!

Fremgangsmåten

Fremgangsmåten er veldig enkel:

  1. Finn frem gode akkorder til melodien du vil arrangere
  2. Skriv ut alle akkordene i tett leie
  3. Vend om akkordene slik at stemmeføringen blir god
  4. Skriv ut akkordbakgrunnen for de instrumentene du ønsker

Finn frem gode akkorder til melodien

Her har jeg akkordene jeg vil bruke i akkordunderlaget mitt:
akkordrekka - besifring

Skriv ut alle akkordene i tett leie

Her skriver vi rett og slett bare ut akkordene i tett leie.
Her har jeg skrevet ut alle akkordene i grunnstilling:
akkorder grunnstilling

Hvis vi spiller av disse akkordene, vil vi høre at klangen «hopper» opp og ned i registeret. Dette kaller vi klangrykk, og vi i neste punkt skal vi se på hvordan vi kan få en mye mer flytende føring av akkordene.

Vend om akkordene slik at stemmeføringen blir god

Målet her er at hver tone i en akkord skal bevege seg så kort som mulig til neste akkord. Vi prøver å få til at tonene enten:

  • ligger på samme tone fra en akkord til en annen
  • flytter seg trinnvis fra en akkord til en annen
  • flytter seg maks en ters fra en akkord til en annen

I et slikt akkordunderlag er det mest vanlig å bruke tre stemmer. Det vil si at vi må velge ut tre av tonene i de akkordene som er fireklanger. De viktigste tonene i akkorden er tersen og evt. septimen der den er med. Så vi prøver å få med disse tonene der det er mulig. Her er akkordene skrevet ut slik at hver tone i en akkord beveger seg så kort som mulig til neste akkord.

akkorder omvending
Her er det mange steder to etterfølgende akkorder deler en eller flere akkordtoner. Disse lar vi ligge på samme plass i akkorden. Se pilene.

Lytt til forskjellen mellom disse akkordne, og de akkordene med klangrykk. Det blir en mer jevnhet over akkordene når vi følger dette punktet, og det vil føre til at arrangementet klinger bedre.

Skriv ut akkordbakgrunnen for de instrumentene du ønsker

Til slutt skriver vi ut akkordene for de instrumentene vi ønsker.
Her har jeg valgt tre klarinetter. En av stemmene spiller den øverste tonen i hver akkord. Den neste stemmen spiller den midterste tonen i hver akkord, og den siste stemmen spiller den nederste. Da får vi dette lille arrangmentet for tre klarinetter:
klarinettversjon

Jeg synes kanskje at det klang litt lyst i registeret for klarinett. Det skal jo være en akkordbakgrunn, og da kan det være greit at det ikke blander seg for mye i registeret meloldien skal spille. Her har jeg lagt den øverste tonen ned en oktav.

klarinettversjon - lavere

Stigende eller synkende?

I noen tilfeller, det kommer an på akkordrekken, vil vi oppleve å få akkorder som stiger eller synker igjennom hele akkordrekken. Dette kommer av at når vi lar like toner ligge på samme sted i to etterfølgende akkorder, så vil det noen ganger bare bli slik. Rett og slett. Her kan vi ta noen grep hvis vi ønsker det.
Vi kan «glemme» reglene om å flytte tonene så kort som mulig mellom to akkorder, eller vi kan bytte om på registeret innen for en og samme akkord. Her er et eksempel på hver av disse.

Glemme regelen for et øyeblikk:
klarinettversjon2

Bytte klangregister innenfor samme akkord

klarinettversjon3

Det ferdige arrangementet med melodi på toppen

versjon-m-melodi

Så enkelt kan det gjøres, og du har et helt greit og funksjonabelt arrangement.
Det er også mulig å bearbeide arrangementet videre med ulike teknikker. I kurset Arrangeringskurs – arranger med akkorder i tett leie kan du lære om en måte å gjøre dette på. Det vil også komme et nytt kurs ganske snart hvor jeg viser en del andre og enklere teknikker for å få akkordunderlaget variert og flott.

Lykke til med arrangeringen!

Kategorier
Akkordlære Harmonisering

Noen eksempler på stedfortredende akkorder – med noter og lyd

stedfortredende akk

I den forrige artikkelen om stedfortredende akkorder og parallelle tonearter forklarte jeg hva stedfortredende akkorder og parallelle tonearter er. For at du skal få se og høre hvordan dette fungerer i praksis, har jeg her laget en video der jeg demonstrerer dette. I videoen får du se og høre hvordan en melodi med en enkel besifring kan friskes opp med stedfortredende akkorder.

Video – hvordan fungerer stedfortredende akkorder

Noter og lydfiler

noter-stedfortredende-akkorder

Original:

Variasjon 1:

Variasjon 2:

Kategorier
Akkordlære

Hva er stedfortredende akkorder og parallelle tonearter?

stedfortredende akk

Lurer du på hva stedfortredende akkorder er og når du kan bruke dem? Hva med parallelle tonearter og akkorder? Disse spørsmålene fikk jeg nylig i en epost, og her deler jeg svarene i form av et par videoer! Så da er det bare å finne frem popkorn og snurre film!

Hva er stedfortredende akkorder

Hva er parallelle tonearter/akkorder

Lurer du på noe mer?

Ikke nøl med å komme med spørsmål i kommentarfeltet, eller send meg en epost via kontaktskjemaet!

Kategorier
Akkordlære Besifring

Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 2

lag gode basslinjer over et akkordskjema

Good bass lines are strong melodies created in an intimate relationship with an existing melody.

-Chuck Israels

I «Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 1«, så vi på hvordan du kan lage basslinjer ved å ta utgangspunkt i grunntonen. Nå skal vi ta basslinjene et steg videre. I denne artikkelen får du se en rekke måter å linke sammen akkorder på ved hjelp av basslinjer.

I jazztradisjonen er det vanlig å bruke grunntonen på eneren i takta. I resten av takta lager bassen melodiske koblinger til neste akkord med vekt på akkordtoner. Disse bassmelodiene kan godt sees på som selvstendige linjer, som sammen med melodien lager ytterpunktene i et arrangement. Hvis bassen og melodien fungerer godt sammen, vil dette danne et veldig bra grunnlag for resten av arrangementet/ensemblet.

Det er også vanlig å lede inn til den nye akkorden med en trinnvis bevegelse. Og gjerne med et halvtronetrinn dersom dette passer.

Her skal vi se på en rekke eksempler:

Grunntone på eneren

Her er noen varianter der vi på fire slag beveger oss fra C7 til Fmaj7. Vi starter C7 med grunntonen i bassen, og så lager vi en vei opp til grunntonen i Fmaj7. Vi bruker hovedsaklig skalatoner og akkordtoner, men det kan også fungere godt å legge inn noen kromatiske toner.

Tallene under noten viser til hvilket trinn basstonen er på i forhold til grunntonen i den gjeldende akkorden.

Og så noen eksempler på en 2-5-1-progresjon:

Starte på andre toner enn grunntonen

I noen tilfeller kan det passe å spille akkorden som en arpeggio ned til eneren som siste slag i takta. I en 4/4-takt må vi da starte på septimen:

Tersen kan også være god å starte med på eneren i takta. Da går vi gjerne ned til grunntonen på neste tunge taktslag:

Det er ikke så vanlig å starte med kvinten i akkorden på eneren i takta. Noen unntak kan være hvis bassen ligger med en barduntone gjennom flere akkorder, eller hvis bassen har en tydelig melodisk (gjerne trinnvis) bevegelse gjennom flere akkorder.

Noen tips

Når du lager basslinjer, kan det være lurt å tenke på hvor du skal, istedet for hvor du er. Da sikrer du at basslinjene leder godt videre i akkordskjemaet. Når du har spilt eneren i den nye akkorden, kan du egentlig bare begynne å tenke på neste akkord og veien dit med en gang…

Basslinjer fungerer best i forhold til melodien hvis den beveger seg i motsatt retning som melodien. Det vil si at hvis melodien går oppover, kan bassen gå nedover. Dette kan selvfølgelig brytes opp med parallelle bevegelser inn i mellom!

I mange tilfeller kan en melodisk sterk basslinje bryte mye med både akkordtoner og tonearten man er inne i. Det viktige blir da at basslinjen peker fremover gjennom akkordskjemaet. Ikke vær redd for å strekke basslinjene i ulike retninger tonalt.
Kategorier
Besifring

Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 1

bassplayer2

I denne serien vil jeg se på ulike innfallsporter til å lage basslinjer over et akkordskjema. Dette kan være nyttig både om du spiller bass eller om du komponerer eller arrangerer musikk.

Det finnes mange måter å gjøre dette på. I denne artikkelen får du innblikk i to grunnleggende teknikker – å bruke grunntonene og å spille vekselbass. Disse to teknikkene er veldig enkle å lære seg, og er kanskje de mest brukte når man spiller bass eller skriver basstemmer.

Bruk grunntonen i akkordene

Den viktigste funksjonen til bassen er å fremheve grunntonen i akkorden. Grunntonen i akkorden er rett og slett den tonen som gir navnet til akkorden. I en F7 akkord er F grunntonen, i en Cm7 er C grunntonen.

Man kan enten spille grunntonen som en lang tone, eller legge på ulike rytmer. Her er noen eksempler:

basslinjer1-grt-lange-toner
fig. 1: basslinje på grunntonene, med bare lange toner

basslinjer1-grt-rytmer
fig. 2: basslinje på grunntonene, med et enkelt rytmemotiv

Når en annen basstone er angitt i besifringen

Noen ganger står det en annen basstone angitt i besifringen. Da er dette angitt med en skråstrek og et notenavn. Står der C/E betyr det at akkorden er C-dur, men basstonen skal være E. I slike tilfeller spiller bassen den tonen som står etter skråstreken.

Vekselbass

Vekselbass er en teknikk hvor bassen spiller grunntonen og kvinten i akkorden. Dette kan gjøres veldig enkelt:
basslinjer1-vekselbass-enkel
fig 3: en enkel vekselbasstemme

basslinjer1-vekselbass-rytmer
fig. 4: en vekselbasstemme med et enkelt rytmemønster.

Lær deg basisteknikkene, og bygg videre på disse

De to teknikkene jeg har vist i denne artikkelen kan godt kalles for basisteknikker. De fungerer veldig godt, og er mye brukt i alle typer musikk. Når du behersker disse kan du godt bygge videre på dem, ta med andre toner og lage mer varierte basslinjer. I de neste artiklene vil jeg se på ulike måter å lage varierte og fine basslinjer med et godt tonalt og rytmisk driv.

Kategorier
Akkordlære Skalaer

Bruk spennende skalaer for å krydre dominantakkorden i en 2-5-1-progresjon

flyonnote
Dette er den 3. artikkelen om 2-5-1-progresjoner. Denne gangen vil jeg se på hvordan du kan bruke ulike skalaer for å få til spennende løsninger over dominantakkorden. Også denne gangen har jeg laget en videoserie på improskolen.no der jeg viser dette i praksis (se link nederst).

Hel-halvtoneskalaen

Hel-halvtoneskalaen er en veldig fin akkord å bruke på dominantakkorden! Og det fine med denne skalaen der at det bare finnes 3 «tonearter» i denne skalaen. Så – lærer du deg hel-halvtoneskalaen fra C, C# og D så kan du alle hel-halvtoneskalaene i hele verden!
Les mer om hel-halvtoneskalaen her.

Hvis du vil bruke hel-halvtoneskalaen for å krydre opp en dominantakkord, begynner du på septimen i dominantakkorden og spiller skalaen derfra. Da får du mange lekre spenningstoner som river og drar i klangen. Nydelig!

Bruk hel-halvtoneskalaen for å krydre opp en dominant ved å begynne på septimen i dominanten. Derfra spiller du annethvert helt og halvt trinn.

2-5-1-hel-halv-c7
Over ser du en hel-halvtoneskala fra tonen Bb, som er septimen i C7.
Hvis vi ser på en og en tone i forhold til akkorden C7 så får vi:
Bb – septimen
C – grunntonen
Db – b9
Eb/D# – #9
E – ters
F# – #11
G – kvint
A – 13

Skalaen gir oss altså både b9, #9 og #11 som altererte trinn. Spiller vi denne skalaen over C7 vil det gi en flott farge til akkordklangen!

Melodisk mollskala

Den melodiske mollskalaen kan også brukes for å gi oss mange fine metningstoner. Les mer om den melodiske mollskalaen her.

For å bruke den melodiske mollskalaen på en dominantakkord, spiller du den melodiske mollskalaen som ligger 1/2 trinn over grunntonen i dominantakkorden

Har du akkorden C7, kan du da spille Db melodisk moll:
2-5-1-mel-moll
Her får vi følgende toner:
C – grunntonen
Db – b9
Eb – #9
Fb/E – ters
Gb – #11
Ab – b13
Bb – septim

Vi får altså følgende metningstoner: b9, #9, #11 og b13. Snadder!

Heltoneskalaen

Til slutt vil jeg se på heltoneskalaen. Denne brukes som oftest om akkorden har hevet kvint – eks. C+7 som også kan skrives C7#5 eller C aug. (augmentetd = utvidet).

Her ser vi skalaen fra tonen C:
2-5-1-heltone

Vi får ikke like mange metningstoner her som i de to andre skalaene, men denne skalaen har et veldig tydelig særpreg. Vi får følgende toner:
C – grunntonen
D – 9
E – ters
F# – #11
G#/Ab – b13/#5
A#/Bb – 7
Altså følgende metningstoner: #11, b13/#5 (i tillegg til septimen)

Bruk heltoneskalaen på en dominantakkord ved å starte på grunntonen (eller evt. septimen) og spille bare hele trinn derfra.

Nok teori – få se dette i praksis!

Jeg har laget en liten videoserie der jeg viser hvordan du kan bruke alle disse skalaene i praksis. Videoene ligger på improskolen.no, og du kan se dem ved å følge denne linken:
Bruk spennende skalaer for å krydre dominantakkorden i en 2-5-1-progresjon

Kategorier
Akkordlære Skalaer

Spill på 2-5-1-progresjoner i moll: harmonisk mollskala

flyonnote
I den forrige artikkelen om 2-5-1-progresjoner, viste jeg hvordan du kan bruke akkordskalaen til 1. trinnsakkorden når du improviserer over akkordene. Det fungerer bra når du er i dur. Men i moll blir det litt annerledes. Da vil den rene mollskalaen gi en mollakkord som 5. trinnsakkord. Mollakkorder er ikke så bra som dominantakkkorder – vi vil helst ha durdominanter. Her får du se hvordan vi enkelt kan løse dette!

Skalaakkordene i moll

Er vi i moll – f.eks. F-moll – får vi disse akkordene på 2., 5. og 1. trinn:
2-5-1-moll-akkorder

Her ser vi at dominanten (5. trinnsakkorden) er en mollakkord. Mollakkorder fungerer ikke så godt som dominantakkorder. Vi vil helst ha dur. Løsningen er da at vi gjør om 5. trinnsakkorden til dur:
2-5-1-moll-durdominant

En ny skala oppstår!

Vel, ikke akkurat en NY skala, men en annen mye brukt skala som skiller seg fra den rene mollskalaen. Durtersen i 5. trinnsakkorden er en tone som vi ikke finner i den rene mollskalaen. Nemlig stor septim. Bruker vi denne tonen i stedet for den lille septimen får vi en harmonisk mollskala!

Her kan du lese mer om den harmoniske mollskalaen.

Dette betyr at vi kan bruke den harmoniske mollskalaen når vi kommer til dominanten.

Vi bruker altså den rene mollskalaen på 1. og 2. trinnsakkordene, og så bruker vi harmonisk moll når vi kommer til 5. trinnsakkorden.

Se video der jeg demonstrere dette

På improskolen.no har jeg laget en video der jeg demonstrer denne måten å bruke harmonisk moll over dominanten i en 2-5-1-progresjon i moll.
Her kan du se videoen – Lær å improvisere over 2-5-1-progresjoner i moll

Kategorier
Akkordlære Skalaer

Hvilke skalaer kan du bruke når du improviserer over 2-5-1-progresjoner i dur?

flyonnote
I en tidligere artikkel om symmetriske skalaer snakket jeg litt om hvordan disse skalaene kunne skape spennende klanger når de ble brukt over forskjellige akkorder. I kommentarfeltet ble det ønsket en oversikt over hvilke skalaer man kan bruke over ulike akkorder, og dermed ble denne serien startet!

Først ut vil jeg se på en veldig enkel variant om man vil improvisere (eller komponere) over 2-5-1-progresjoner i dur.
Hvis du lurer på hva 2-5-1-progresjoner er, så finner du det du trenger i denne serien:
Serie: 2-5-1-progresjonen

En kort innføring

Tallene 2-5-1 viser til akkordene som er bygget på 2., 5. og første trinn i en skala. I denne artikkelen skal vi se på 2-5-1 i dur, og da kan vi starte med å skrive ned en durskala:
f-dur skala

Så kan vi bygge akkorder på 2., 5. og 1. trinnet ved å kun bruke toner hentet fra skalaen. Da får vi:
f-dur skala med skalaakkorder

Så, en 2-5-1-progresjon i F-dur er: Gm7 – C7 – Fmaj7.

På samme måte vil en 2-5-1-progresjon i G-dur være: Am7 – D7 – Gmaj7.

Den enkle løsningen

Hvis du vil improvisere over en 2-5-1-progresjon i dur, er det aller enkleste å bare bruke durskalaen til 1.trinnet over alle akkordene.

Over Gm7 – C7 – Fmaj7 kan du altså bruke F-durskalaen. Det vil låte helt greit!

Bruk hver akkord sin skala

For å komme litt nærmere hver akkord, kan du gjøre en liten variant av den enkle løsningen over. Hvis du fortsatt spiller F-durskalaen kan du starte på grunntonene i hver akkord. Derfra spiller du skalaen med F-dur sine toner. Da får vi det som kalles for ulike kirketonearter.
Her kan du lese om kirketoneartene.
Starter vi fra 2. trinnet får vi dorisk skala, starter vi fra 5. trinnet får vi mixolydisk skala:
2-5-1-progresjoner - akkordskalaene

Har vi Gm7 – C7 og Fmaj7 spiller vi da:
G-dorisk over Gm7
C-mixolydisk over C7
F-dur over Fmaj7

Men dette er jo bare F-durskalaen!

Ja, det er det! Men hvis du bruker skalaen fra grunntonen til hver akkord, vil du spille mer i akkordene. Det vil høres mer variert ut, og du kan få frem hver akkord tydeligere.

Se en videoleksjon der jeg viser og demonstrerer disse variantene (og noen flere)

På nettstedet improskolen.no har jeg laget et innlegg der jeg ser på hvordan man kan improvisere over 2-5-1-progresjoner i dur. Du kan se innlegget her:
Bruk akkordskalaer til å spille over 2-5-1-progresjoner

I de to neste artiklene vil jeg se på en variant vi får i moll, og så noen fine skalaer du kan bruke for virkelig å krydre dominantakkordene!
Alle disse artiklene vil følges opp av lignende innlegg på improskolen.no, så her blir det masse spennende å jobbe med!

Kategorier
Akkordlære gehør

Lær å høre forskjell på forstørra og forminska treklanger!

kjenn igjen ulike treklanger

Noe av det vanskeligste med musikken er å høre forskjell på og kjenne igjen alle du ulike klangene som finnes. De fleste har et godt tak på dur og moll. De to andre grunntreklangene – forstørra og forminska – er ikke like lett å skille fra hverandre. Det er mange som lurer på hvordan man kan kjenne igjen de ulike klangene, og vil ha gode øvetips på dette.

I dette innlegget svarer jeg på et spørsmål fra Pernille:

Hei, Vidar!
Forsøker å lære meg å skille mellom Fm og Fs treklanger, men får det liksom ikke til å sitte. Spilt brutt er det ikke noe problem, men i samklang går jeg ofte i surr. Har du noen triks og tips til hvordan jeg kan høre rett hver gang, også i samklang?

Hilsen Pernille

Ja, jeg har noen tips og triks som iallfall fungerer for meg! :-) I videoen under deler jeg disse med deg.
Har du noen andre tips? del det med oss i kommentarfeltet under innlegget!
[ismember]

[/ismember]
[nonmember]

Du har ikke tilgang til dette innholdet. Sjekk ut plussfordeler her!

[/nonmember]

Kategorier
Akkordlære

Hvilke akkordtyper får vi når vi bygger akkorder på en skala?

ulike typer akkorder på hvert skalatrinn
Skalaakkorder er bra å ha! Skalaakkorder er akkorder som vi bygger på tonene i en eller annen skala. Når vi gjør det, får vi en rekke akkorder som passer veldig godt sammen med skalaen. Disse akkordene blir da gjerne grunnlaget for å harmonisere melodier på ulike måter.

Men hvordan vet vi hvilke akkordtyper vi skal bruke på hvert skalatrinn? Er det dur eller moll? Skal vi ha stor eller liten septim? I kommentarfeltet til artikkelen Lag gullrekka ved hjelp av kvintsirkelen fikk jeg akkurat disse spørsmålene. Og svaret får du her i form av denne videoen!