Kategorier
Arrangering Grunnleggende

Lag en enkel akkordbakgrunn

I denne artikkelen viser jeg hvordan du kan lage en akkordbakgrunn. Dette er en enkel og grei måte å arrangere ut en melodi for et kor eller lite ensemble på. Vi bruker tre stemmer i akkordunderlaget her.

En slik type akkordbakgrunn kan brukes som den er, eller bearbeides videre. I mitt neste kurs på kursmodulen vil jeg vise hvordan du kan bearbeide slike akkordbakgrunner videre til flotte arrangementer. Du kan også bruke denne type akkordbakgrunner uten videre bearbeiding. Det kan fungere helt strålende i mange situasjoner.

Bruksområder

La oss si at du har en melodi du vil synge. Under denne melodien vil du ha et kor som synger akkorder. Da er denne teknikken helt perfekt!

Kanskje du har et lite korps eller strykegruppe som skal fremføre en melodi på en konsert. Du finner ikke et arrangement på denne melodien, så da må du lage et selv. Da kan en slik akkordbakgrunn jeg viser i denne artikkelen fungere helt strålende!

Fremgangsmåten

Fremgangsmåten er veldig enkel:

  1. Finn frem gode akkorder til melodien du vil arrangere
  2. Skriv ut alle akkordene i tett leie
  3. Vend om akkordene slik at stemmeføringen blir god
  4. Skriv ut akkordbakgrunnen for de instrumentene du ønsker

Finn frem gode akkorder til melodien

Her har jeg akkordene jeg vil bruke i akkordunderlaget mitt:
akkordrekka - besifring

Skriv ut alle akkordene i tett leie

Her skriver vi rett og slett bare ut akkordene i tett leie.
Her har jeg skrevet ut alle akkordene i grunnstilling:
akkorder grunnstilling

Hvis vi spiller av disse akkordene, vil vi høre at klangen «hopper» opp og ned i registeret. Dette kaller vi klangrykk, og vi i neste punkt skal vi se på hvordan vi kan få en mye mer flytende føring av akkordene.

Vend om akkordene slik at stemmeføringen blir god

Målet her er at hver tone i en akkord skal bevege seg så kort som mulig til neste akkord. Vi prøver å få til at tonene enten:

  • ligger på samme tone fra en akkord til en annen
  • flytter seg trinnvis fra en akkord til en annen
  • flytter seg maks en ters fra en akkord til en annen

I et slikt akkordunderlag er det mest vanlig å bruke tre stemmer. Det vil si at vi må velge ut tre av tonene i de akkordene som er fireklanger. De viktigste tonene i akkorden er tersen og evt. septimen der den er med. Så vi prøver å få med disse tonene der det er mulig. Her er akkordene skrevet ut slik at hver tone i en akkord beveger seg så kort som mulig til neste akkord.

akkorder omvending
Her er det mange steder to etterfølgende akkorder deler en eller flere akkordtoner. Disse lar vi ligge på samme plass i akkorden. Se pilene.

Lytt til forskjellen mellom disse akkordne, og de akkordene med klangrykk. Det blir en mer jevnhet over akkordene når vi følger dette punktet, og det vil føre til at arrangementet klinger bedre.

Skriv ut akkordbakgrunnen for de instrumentene du ønsker

Til slutt skriver vi ut akkordene for de instrumentene vi ønsker.
Her har jeg valgt tre klarinetter. En av stemmene spiller den øverste tonen i hver akkord. Den neste stemmen spiller den midterste tonen i hver akkord, og den siste stemmen spiller den nederste. Da får vi dette lille arrangmentet for tre klarinetter:
klarinettversjon

Jeg synes kanskje at det klang litt lyst i registeret for klarinett. Det skal jo være en akkordbakgrunn, og da kan det være greit at det ikke blander seg for mye i registeret meloldien skal spille. Her har jeg lagt den øverste tonen ned en oktav.

klarinettversjon - lavere

Stigende eller synkende?

I noen tilfeller, det kommer an på akkordrekken, vil vi oppleve å få akkorder som stiger eller synker igjennom hele akkordrekken. Dette kommer av at når vi lar like toner ligge på samme sted i to etterfølgende akkorder, så vil det noen ganger bare bli slik. Rett og slett. Her kan vi ta noen grep hvis vi ønsker det.
Vi kan «glemme» reglene om å flytte tonene så kort som mulig mellom to akkorder, eller vi kan bytte om på registeret innen for en og samme akkord. Her er et eksempel på hver av disse.

Glemme regelen for et øyeblikk:
klarinettversjon2

Bytte klangregister innenfor samme akkord

klarinettversjon3

Det ferdige arrangementet med melodi på toppen

versjon-m-melodi

Så enkelt kan det gjøres, og du har et helt greit og funksjonabelt arrangement.
Det er også mulig å bearbeide arrangementet videre med ulike teknikker. I kurset Arrangeringskurs – arranger med akkorder i tett leie kan du lære om en måte å gjøre dette på. Det vil også komme et nytt kurs ganske snart hvor jeg viser en del andre og enklere teknikker for å få akkordunderlaget variert og flott.

Lykke til med arrangeringen!

Kategorier
Akkordlære Harmonisering

Noen eksempler på stedfortredende akkorder – med noter og lyd

stedfortredende akk

I den forrige artikkelen om stedfortredende akkorder og parallelle tonearter forklarte jeg hva stedfortredende akkorder og parallelle tonearter er. For at du skal få se og høre hvordan dette fungerer i praksis, har jeg her laget en video der jeg demonstrerer dette. I videoen får du se og høre hvordan en melodi med en enkel besifring kan friskes opp med stedfortredende akkorder.

Video – hvordan fungerer stedfortredende akkorder

Noter og lydfiler

noter-stedfortredende-akkorder

Original:

Variasjon 1:

Variasjon 2:

Kategorier
Akkordlære Besifring

Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 2

lag gode basslinjer over et akkordskjema

Good bass lines are strong melodies created in an intimate relationship with an existing melody.

-Chuck Israels

I «Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 1«, så vi på hvordan du kan lage basslinjer ved å ta utgangspunkt i grunntonen. Nå skal vi ta basslinjene et steg videre. I denne artikkelen får du se en rekke måter å linke sammen akkorder på ved hjelp av basslinjer.

I jazztradisjonen er det vanlig å bruke grunntonen på eneren i takta. I resten av takta lager bassen melodiske koblinger til neste akkord med vekt på akkordtoner. Disse bassmelodiene kan godt sees på som selvstendige linjer, som sammen med melodien lager ytterpunktene i et arrangement. Hvis bassen og melodien fungerer godt sammen, vil dette danne et veldig bra grunnlag for resten av arrangementet/ensemblet.

Det er også vanlig å lede inn til den nye akkorden med en trinnvis bevegelse. Og gjerne med et halvtronetrinn dersom dette passer.

Her skal vi se på en rekke eksempler:

Grunntone på eneren

Her er noen varianter der vi på fire slag beveger oss fra C7 til Fmaj7. Vi starter C7 med grunntonen i bassen, og så lager vi en vei opp til grunntonen i Fmaj7. Vi bruker hovedsaklig skalatoner og akkordtoner, men det kan også fungere godt å legge inn noen kromatiske toner.

Tallene under noten viser til hvilket trinn basstonen er på i forhold til grunntonen i den gjeldende akkorden.

Og så noen eksempler på en 2-5-1-progresjon:

Starte på andre toner enn grunntonen

I noen tilfeller kan det passe å spille akkorden som en arpeggio ned til eneren som siste slag i takta. I en 4/4-takt må vi da starte på septimen:

Tersen kan også være god å starte med på eneren i takta. Da går vi gjerne ned til grunntonen på neste tunge taktslag:

Det er ikke så vanlig å starte med kvinten i akkorden på eneren i takta. Noen unntak kan være hvis bassen ligger med en barduntone gjennom flere akkorder, eller hvis bassen har en tydelig melodisk (gjerne trinnvis) bevegelse gjennom flere akkorder.

Noen tips

Når du lager basslinjer, kan det være lurt å tenke på hvor du skal, istedet for hvor du er. Da sikrer du at basslinjene leder godt videre i akkordskjemaet. Når du har spilt eneren i den nye akkorden, kan du egentlig bare begynne å tenke på neste akkord og veien dit med en gang…

Basslinjer fungerer best i forhold til melodien hvis den beveger seg i motsatt retning som melodien. Det vil si at hvis melodien går oppover, kan bassen gå nedover. Dette kan selvfølgelig brytes opp med parallelle bevegelser inn i mellom!

I mange tilfeller kan en melodisk sterk basslinje bryte mye med både akkordtoner og tonearten man er inne i. Det viktige blir da at basslinjen peker fremover gjennom akkordskjemaet. Ikke vær redd for å strekke basslinjene i ulike retninger tonalt.
Kategorier
Akkordlære

Hvilke akkordtyper får vi når vi bygger akkorder på en skala?

ulike typer akkorder på hvert skalatrinn
Skalaakkorder er bra å ha! Skalaakkorder er akkorder som vi bygger på tonene i en eller annen skala. Når vi gjør det, får vi en rekke akkorder som passer veldig godt sammen med skalaen. Disse akkordene blir da gjerne grunnlaget for å harmonisere melodier på ulike måter.

Men hvordan vet vi hvilke akkordtyper vi skal bruke på hvert skalatrinn? Er det dur eller moll? Skal vi ha stor eller liten septim? I kommentarfeltet til artikkelen Lag gullrekka ved hjelp av kvintsirkelen fikk jeg akkurat disse spørsmålene. Og svaret får du her i form av denne videoen!

Kategorier
Akkordlære Teori

Gratis ebok og mange gode tips og råd!

Hei alle sammen!
Har du lyst på en gratis eBok om å sette akkorder til en melodi? Og i tillegg få jevnlige tips og råd rett til epostkassa di? Meld deg på nyhetsbrevet og få din gratis eBok, tips og råd nå!

Jeg vet at dette nesten høres for godt ut til å være sant, men saken er at jeg verdsetter dere trofaste lesere veldig høyt! Dere er jo grunnen til at jeg startet denne bloggen! – og også litt fordi jeg liker både musikkteori og blogging da… :-) Jeg er også veldig takknemmelig for alle innspill jeg får fra dere på epost og i kommentarfeltene.

Få gratis ebok som abonnement av nyhetsbrevet!

Før sommeren brukte jeg mye tid på å lage ferdig en flott eBok som handler om å sette akkorder til en melodi! Den er på ca. 35 sider og tar for seg steg for steg hvordan du kan gå frem. Jeg har også tatt med noen gode tips og råd på veien.

Denne boken gir jeg nå bort gratis til alle abonnentene på nyhetsbrevet mitt. I tillegg får alle som abonnenere på nyhetsbrevet jevnlige tips, råd og oppdateringer rett til epostkassa. Til hvert nyhetsbrev lager jeg en ny liten video som tar for seg ett eller annet innen musikkteori/gehør/komponering/arrangering osv… Videoene er laget i en uformell tone, og handler stort sett om en øvelse eller et nyttig tips. I nyhetsbrevet som kommer ut i dag viser jeg en enkel øvelse for å utvikle det tonale gehøret. En super øvelse for å trene seg på å skrive ned melodier!
(Du får også tilgang til arkivet med alle tidligere tips og råd…)

Nyhetsbrevet er gratis, og det er ingen bindingstid! Så her er det ikke noe å nøle etter!

Meld deg på nyhetsbrevet og få din gratis eBok, tips og råd nå!

Kategorier
Akkordlære

2-5-1-progresjonen: en viktig byggestein i musikken

2-5-1-progresjonen er en av de mest brukte akkordprogresjonene vi har. Spesielt innen jazz, pop og rock er den mye brukt. I denne artikkelen får du lære hvordan denne progresjonen er bygget opp og hvordan vi kan bruke den i dur- og molltonearter.

Kategorier
Harmonisering Kvintsirkelen - og alt den kan brukes til

Sett akkorder til en melodi ved hjelp av kvintsirkelen

Har du lyst til å raskt kunne sette akkorder til en melodi? Spiller du et akkordinstrument og trenger å akkompagnere melodier i ulike tonearter? Er du på utkikk etter en enkel måte å gjøre dette på? Da trenger du ikke lete lenger!

I denne artikkelen vil jeg vise deg hvordan kvintsirkelen kan brukes til dette!

Kategorier
Akkordlære

Grunnleggende om akkorder: septimakkorder

En septimakkord er en av grunntreklangene med tillagt septim. Septimakkorder klinger fyldigere enn grunntreklangene og den tillagte septimen kan også fungere som en ledetone. I denne artikkelen skal vi se på alle de ulike variantene vi får når vi legger septimen til grunntreklangene.

Kategorier
Harmonisering

Bruk dominantakkorder for å få til lekre harmoniske forløp

En dominantakkord kjennetegnes ved at den leder inn mot en annen akkord. Denne ledefunksjonen kan vi utnytte når vi skal harmonisere en melodi. I denne artikkelen skal du få lære hvordan du kan bruke dominantrekker for å lage lekre harmoniske veier gjennom en låt.

Det kan være at du vil klikke deg innom artiklene om dominanter og tritonuserstatninger før du leser videre.

Kategorier
Besifring

Besifringssymboler – hvordan besifrer vi grunntreklangene?

Besifring er en måte å beskrive akkorder på bare ved hjelp av bokstaver og tall (og noen tegn). Dette gjør det lettere å fortelle en musiker hvilke akkorder som skal spilles uten å måtte skrive alle tonene ned på noter. I denne artikkelen skal du få lære hvordan du kan besifre treklangene. Treklangene er grunnstammen i akkordene og all annen besifring bygger videre på det du får lære her.