musikkteori.net
Lurer du på hva stedfortredende akkorder er og når du kan bruke dem? Hva med parallelle tonearter og akkorder? Disse spørsmålene fikk jeg nylig i en epost, og her deler jeg svarene i form av et par videoer! Så da er det bare å finne frem popkorn og snurre film!
Ikke nøl med å komme med spørsmål i kommentarfeltet, eller send meg en epost via kontaktskjemaet!
Er 4/4 og 4/8 egentlig det samme? Hva er egentlig forskjellen på 3/4 og 6/8? Hva menes med halvtakt?
Disse spørsmålene kom på en epost fra en leser av bloggen min, men det er mange som lurer på akkurat dette. Derfor tenkte jeg å gi svaret i form av noen videoer, slik at det kan deles med alle her. Så kos dere med videoene under, og ikke nøl med å komme med spørsmål om det noe du vil ha forklart!
— Dette er det andre innlegget i en ny serie her på musikkteori.net. Serien vil bestå av videoinnlegg der jeg besvarer spørsmål som kommer inn fra dere som bruker bloggen. Det kommer stadig inn gode spørsmål, og nå kan alle få ta del i svarene!
Denne gangen er spørsmålet: «Hva er en E-dur mollakkord? Og finnes det en mollakkord til hver durskala?»
Dette er to kjempebra spørsmål! Det kan fort bli litt forvirrende med dur og moll. Spesielt når man i en durskala faktisk finner flere mollakkorder…! I videoen under gir jeg et grundig svar på disse spørsmålene.
[ismember]
[/ismember]
[nonmember]
[/nonmember]
Lurer du på noen i musikkteorien? Send meg en melding, så kan det hende svaret kommer som en ny video i denne serien!
I denne artikkelen skal jeg se nærmere på hvordan man kan lese og spille ulike kvintoler, septoler osv. Alle disse er «irrasjonelle» grupperinger av noter. Dvs. rytmer som vi ikke enkelt kan underdele eksakt med de noteverdiene vi har. Det er mulig å analysere seg frem til en eksakt underdeling, men i all praktisk jobbing med musikk er det ikke noe stort poeng å gjøre det.
Derfor blir slike grupperinger gjerne spilt på «feelingen», og gjerne med musikalsk frasering i tankene. Det at det skal fungere musikalsk er altså overordnet at det blir helt eksakt rytmisk spilt.
I denne artikkelen får du lære hvordan du kan beskrive musikalsk form ved hjelp av symboler og notasjonstegn.
Dynamikk i musikken handler om hvor sterkt og svakt musikken skal spilles. Det finnes en mengde tegn og symboler som forteller hvordan dynamikken skal være. I denne artikkelen får du lære deg disse symbolene og hva de betyr.
I denne serien vil jeg vise deg de vanligste symbolene du finner i notene. Det finnes symboler for alt tenkelig (og utenkelig?) du kan gjøre i musikken. For at du skal kunne spille det komponisten og arrangøren har tenkt, er det viktig å lære seg hva de ulike symbolene betyr og hvordan de skal spilles. I denne artikkelen skal vi se på symboler som brukes i artikulasjonen – hvordan notene settes an – og noen symboler vi kan bruke for å «krydre» fremførelsen.
Hva vil det si at ulike instrumenter er stemt på ulik måte? Hvorfor låter det ikke riktig når et piano og en klarinett spiller den samme noten?
Denne artikkelen forklarer deg hvordan de ulike instrumentene er stemt, og viser deg hvordan du går frem for å transponere musikk til ulike instrumenter.
Skalaer er en av de viktigste byggesteinene i musikk. I dette videoinnlegget lærer du hva kirketonearter og modale skalaer er, og hvordan du kan finne ut hvilke kirketoneart du ser nedskrevet. Snart er du en skalamester!
En gjenganger på prøver i musikkteori er at man skal lage ulike akkorder. I denne videoen ser jeg på hvordan man enkelt kan bygge dur, moll, forstørra og forminska treklanger. Fra nå av er det ingen grunn til å grue seg til akkordoppgavene!