Kategorier
Akkordlære gehør

Lær å høre forskjell på forstørra og forminska treklanger!

kjenn igjen ulike treklanger

Noe av det vanskeligste med musikken er å høre forskjell på og kjenne igjen alle du ulike klangene som finnes. De fleste har et godt tak på dur og moll. De to andre grunntreklangene – forstørra og forminska – er ikke like lett å skille fra hverandre. Det er mange som lurer på hvordan man kan kjenne igjen de ulike klangene, og vil ha gode øvetips på dette.

I dette innlegget svarer jeg på et spørsmål fra Pernille:

Hei, Vidar!
Forsøker å lære meg å skille mellom Fm og Fs treklanger, men får det liksom ikke til å sitte. Spilt brutt er det ikke noe problem, men i samklang går jeg ofte i surr. Har du noen triks og tips til hvordan jeg kan høre rett hver gang, også i samklang?

Hilsen Pernille

Ja, jeg har noen tips og triks som iallfall fungerer for meg! :-) I videoen under deler jeg disse med deg.
Har du noen andre tips? del det med oss i kommentarfeltet under innlegget!
[ismember]

[/ismember]
[nonmember]

Du har ikke tilgang til dette innholdet. Sjekk ut plussfordeler her!

[/nonmember]

Kategorier
Intervaller Skalaer Video

Tren gehøret med noen flotte trinntallsøvelser!

tren gehøret
I dette videoinnlegget vil jeg vise deg en av mine favorittøvelser når det gjelder å trene det tonale gehøret. Øvelsene kan gjøres hvor som helst, du trenger ikke noe annet enn stemmen din.

Disse øvelsene har gitt meg et kjempefint redskap til å klare å plukke ned melodier rakst, og til å få full kontroll på intervaller og skalaer. Lykke til!

Kategorier
Arrangering

Lag et godt gehørspillsarrangement – del 4: rytmestemmer

rytmeseksjon

I denne artikkelen får du noen tips på hvordan du kan lage gode rytmestemmer. Det er lett å friske opp rytmestemmene med noen enkle grep. Og det er kanskje like lett å «glemme» å gjøre det. Ofte får trommegruppa en groove som de holder omtrent gjennom hele låten… det blir litt kjedelig. Her er fire tips til hva du kan gjøre for å friske opp rytmestemmen.

1 – Tenk litt ut av boksen…

Instrumentering

Det er lett å sette igang med en «tradisjonell» trommegroove.
Kanskje du kan pønske ut noe som er litt annerledes enn alt det andre?
En ide er å arrangere/instrumentere grooven ut på trommesettet på en litt annen måte enn det som er vanlig. Hva med å dele opp trommesettet slik at flere trommeslagere spiller grooven på forskjellige instrumenter? Da blir det ikke den tradisjonelle varianten med trommesett + perkusjon…

Talekor

På låta Sævven sau har jeg laget et talekor. Talekoret består av 5 ulike rytmestemmer, der rytmestemmene blir til av ord/setninger som snakkes/ropes/synges. En av talekorstemmene er:
«Strikke strikke ragge ragge sævven har ull»
Denne stemmen er er også trommestemmen på A-delen. «Strikke strikke ragge ragge sævven» er kun åttedeler og spilles på skarptrommen. «Har ull» er firedeler og spilles på gulvtammen.

Dette gjør trommestemmen litt mer spesiell og «huskbar». Den får en egen karakter som skiller seg ut fra mye av de andre tradisjonelle groovene:

2 – Ulik groove på de ulike delene

Et annet godt tips er å legge inn forskjellige trommegroover på hver del. Da blir det ikke bare mer interessant å høre på, det blir også mer interessant å spille! På «Sævven Sau», som du kan høre over, er rytmestemmen på B-delen helt forskjellig fra A-delen. Her er et annet eksempel – fra låten «Dolphin Dance»:

3 – Legg inn breaks

Å legge inn breaks kan være et veldig virkningsfullt grep! Det er veldig fint å kunne bryte opp en groove med noen stopp. Da blir hele opplevelsen av musikken mer variert, alle må følge mer med på periodene og musikken føles mye mer gjennomarbeidet. Et lite grep som kan gjøre en stor forskjell!

Her er et eksempel fra en låt som heter «The Lazy Frogling». Her kommer breaket på slutten av hver A-del:

Og her er et eksempel fra en låt som heter Safflebuss. Etter introen har hele ensemblet break før melodien begynner:

4 – Legg inn markeringer og rytmer fra andre stemmer

Et tips til slutt kan være å gi rytmegruppa markeringer fra andre stemmer. Da blir rytmegruppa med på å instrumentere de andre stemmene og tilføre mer snert. Rytmegruppa blir også nødt til å lytte mer på det som skjer i de andre stemmene, og det er bra for samspillet. Hør for eksempel på Sævven Sau i det første lydeksempelet. De to siste slagene i hver takt er gulvtammen med på samme rytmen som bassen. Det kan også være enkelt-kicks og synkoper som forsterkes i rytmegruppa.

Kategorier
Arrangering

Slik lager du et godt gehørspillsarrangement!

I denne serien vil du lære å lage gode gehørspillsarrangementer. Et gehørspillsarrangement er et arrangement som egner seg godt til muntlig overføring. Det vil si at musikantene lærer seg de ulike stemmene ved å høre noen spille dem, og så ape etter. Denne «noen» er som oftest dirigenten/instruktøren i et ensemble.

Det sier seg selv at et slikt arrangement må være forholdsvis enkelt, stemmene må være enkle å øve inn og huske. Men samtidig må det selvfølgelig låte fint! Det må være passelig utfordrende og variert slik at det blir gøy å spille.

Jeg har holdt på mye med gehørspill i mitt virke som dirigent og instruktør for korps, storband, kor og andre typer ensembler. Fordelen med å jobbe med gehørspill er at musikantene frigjøres fra det å se på notene. Dermed kan de bruke mer fokus på å lytte på hverandre, se på hverandre – og publikum! – og formidle musikken de spiller. Jeg synes at alle som driver med ulike ensembler bør kunne håndverket med å lage enkle og velklingende gehørspillsarrangementer.

Komponentene i et gehørspillsarrangement

Når du skal lage et gehørspillsarrangement er det lurt å tenke fire ulike roller eller komponenter. Disse er:

  • Rytmer
  • Bass
  • Melodi
  • Mellomstemmer

Form og instrumentering

Et viktig aspekt ved et arrangement er formen på arrangementet. Når man lager et gehørspillsarrangement er det begrenset hvor mange ulike deler man kan lære inn. Iallfall hvis man skal øve det inn på rimelig kort tid. Derfor er det viktig å være kreativ i forhold til form og bruk av instrumenter.

Et godt utgangspunkt kan være å tenke to deler: A og B. Litt som vers og refreng. Så kan man lage ulike versjoner av disse delene ved å bruke ulike instrumenter/roller. Kanskje første A-delen bare er bass og melodi? Og neste gang A-delen kommer så er det med rytmer/mellomstemmer?

Man kan også lage introer og avslutninger basert på enten A eller B delen.

Improvisasjon og solospill


Gehørspillsarrangementer innbyr til lek og improvisasjon! Når man er frigjort fra notene er det lettere å finne på ting på sparket. Kanskje noen plutselig begynner å lage en motstemme, og noen kaster seg på! Da kan det virkelig oppstå fine musikalske øyeblikk!

Det er også vanlig å ta frem en eller flere solister som kan improviserer over låten, skalaene eller akkordene musikken er bygget opp av.

Oversikt over serien

Alt dette vil jeg gå inn på i artiklene som kommer. I tillegg vil jeg se litt på hvordan man kan bruke et loop-program på datamaskina/telefonen for å skisse og drodle rundt et arrangement. Se her for en video om programmet «Loopy» for iPhone/iPad, som egner seg utmerket til nettop dette!

Med forbehold om endringer, vil serien se slik ut:
Linkene blir aktive etterhvert som artiklene legges ut!

Abonner på feeden min for å få artiklene rett til feedleseren din med en gang de legges ut!

Kategorier
Grunnleggende Intervaller Skalaer

Finn frem til skalaer ved å bruke gehøret!

I denne artikkelen får du et enkelt og godt tips som både vil gi deg et sterkere gehør og en bedre fortsåelse for ulike skalaer. Jeg bruker her durskalaen som utgangspunkt, men fremgangsmåten er den samme for alle typer skalaer.

Durskalaen består av en rekke toner der avstanden mellom tonene enten er et halvt eller et helt trinn. Rekkefølgen på de hele og halve trinnene avgjør hvilken type skala det er, og en durskala har denne rekkefølgen:
Durskalaen: 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1 – 1/2

For å lage en durskala kan vi enten pugge denne rekken (2 og en halv, 3 og en halv) og telle trinn tone for tone, eller vi kan bruke gehøret for å høre oss frem. I denne artikkelen skal vi se på den siste varianten.