Kategorier
Arrangering

Lag et godt gehørspillsarrangement – del 4: rytmestemmer

rytmeseksjon

I denne artikkelen får du noen tips på hvordan du kan lage gode rytmestemmer. Det er lett å friske opp rytmestemmene med noen enkle grep. Og det er kanskje like lett å «glemme» å gjøre det. Ofte får trommegruppa en groove som de holder omtrent gjennom hele låten… det blir litt kjedelig. Her er fire tips til hva du kan gjøre for å friske opp rytmestemmen.

1 – Tenk litt ut av boksen…

Instrumentering

Det er lett å sette igang med en «tradisjonell» trommegroove.
Kanskje du kan pønske ut noe som er litt annerledes enn alt det andre?
En ide er å arrangere/instrumentere grooven ut på trommesettet på en litt annen måte enn det som er vanlig. Hva med å dele opp trommesettet slik at flere trommeslagere spiller grooven på forskjellige instrumenter? Da blir det ikke den tradisjonelle varianten med trommesett + perkusjon…

Talekor

På låta Sævven sau har jeg laget et talekor. Talekoret består av 5 ulike rytmestemmer, der rytmestemmene blir til av ord/setninger som snakkes/ropes/synges. En av talekorstemmene er:
«Strikke strikke ragge ragge sævven har ull»
Denne stemmen er er også trommestemmen på A-delen. «Strikke strikke ragge ragge sævven» er kun åttedeler og spilles på skarptrommen. «Har ull» er firedeler og spilles på gulvtammen.

Dette gjør trommestemmen litt mer spesiell og «huskbar». Den får en egen karakter som skiller seg ut fra mye av de andre tradisjonelle groovene:

2 – Ulik groove på de ulike delene

Et annet godt tips er å legge inn forskjellige trommegroover på hver del. Da blir det ikke bare mer interessant å høre på, det blir også mer interessant å spille! På «Sævven Sau», som du kan høre over, er rytmestemmen på B-delen helt forskjellig fra A-delen. Her er et annet eksempel – fra låten «Dolphin Dance»:

3 – Legg inn breaks

Å legge inn breaks kan være et veldig virkningsfullt grep! Det er veldig fint å kunne bryte opp en groove med noen stopp. Da blir hele opplevelsen av musikken mer variert, alle må følge mer med på periodene og musikken føles mye mer gjennomarbeidet. Et lite grep som kan gjøre en stor forskjell!

Her er et eksempel fra en låt som heter «The Lazy Frogling». Her kommer breaket på slutten av hver A-del:

Og her er et eksempel fra en låt som heter Safflebuss. Etter introen har hele ensemblet break før melodien begynner:

4 – Legg inn markeringer og rytmer fra andre stemmer

Et tips til slutt kan være å gi rytmegruppa markeringer fra andre stemmer. Da blir rytmegruppa med på å instrumentere de andre stemmene og tilføre mer snert. Rytmegruppa blir også nødt til å lytte mer på det som skjer i de andre stemmene, og det er bra for samspillet. Hør for eksempel på Sævven Sau i det første lydeksempelet. De to siste slagene i hver takt er gulvtammen med på samme rytmen som bassen. Det kan også være enkelt-kicks og synkoper som forsterkes i rytmegruppa.

Kategorier
Arrangering Instrumentene

Arranger en låt: hvordan instrumentere ut for et ensemble

Dette er den femte artikkelen i serien om å skrive et arrangement. Her får du tips og råd til hvordan du kan instrumentere ut ideene dine. Se hvordan ideene fra skissen i artikkel 2, kompstemmene fra artikkel 3 og akkordunderlaget fra artikkel 4 settes sammen til et ferdig arrangement.

Kategorier
Arrangering

Skriv et godt og variert akkordunderlag

For å arrangere musikk trenger du litt kreativitet, en spiseskje evne til å planlegge og ikke minst en del kunnskap om musikkteori og instrumenter. I denne serien har du lært å lage en god plan på arrangementet og du har fått 5 gode tips til å skrive for kompgruppa. Nå skal vi se på resten av stemmene. Hvordan skriver vi ut akkordene og melodien for de instrumentene vi har valgt? Dette får du svar på i denne og den neste artikkelen.

Kategorier
Arrangering

Planlegg et arrangement – del 2: hvordan lage en god plan!

«Hvis du ikke vet hvor du skal, hvordan kan du forvente å komme dit?»
– Basil S. Walsh

Jeg husker med skrekkblandet fryd mine første forsøk på å skrive arrangementer. Jeg fant frem et notepapir, skrev inn de instrumentene jeg ville bruke og begynte å skrive noter. Det føltes litt som å skrive en tekst der du bare ser ett og ett ord. Det ble ofte tilfeldig hva som skjedde fra takt til takt og fra del til del, og jeg hadde ikke noe særlig god kontroll over helheten. Etter mange (mer) eller mindre heldige forsøk lærte jeg en viktig lekse:

For å skrive et godt arrangment trenger man en plan

Denne artikkelen gir deg det du trenger for å lage en god plan for ditt neste arrangement.

Kategorier
Arrangering

Planlegg et arrangement – del 1: Gjør klar verktøykassa!

Denne artikkelen er den første i en serie artikler der jeg skal gjennomgå hvordan vi kan arrangenre en låt. I disse artiklene skal jeg se på planlegging av et arrangement, hvordan vi lager en god partiturskisse og hvordan vi instrumenterer ideene for de instrumentene vi vil bruke.