Kategorier
gehør Instrumentene Rytmer

Hvordan plukke ned en trommesettrytme på noter?

Photo by Jadson Thomas from Pexels

Photo by Jadson Thomas from Pexels

Trommenotasjon

For å kunne plukke ned en trommesettrytme på noter, må vi først vite litt om trommenotasjon. Trommesett noteres i et 5-linjerssystem, der de ulike trommene har sine faste plasser. Basiselementene i trommesettet er:

  • hihat
  • skarptromme
  • basstromme

Disse plasseres på denne måten i notesystemet:
trommesettnotasjon

Vanligvis skriver vi hihat med notehalsene oppover. Skarptromme og basstromme noteres med notehalsene nedover, og de deler dermed på notebjelker, pauser osv. Her er et eksempel på en notert trommerytme:
trommesettrytme1

 

Begynn med underdelingen

Når du begynner å plukke trommesettrytmen, er det lurt å begynne med underdelingsstrømmen. Den ligger nesten alltid i hihat (eller ride-cymbal). Når du først har fått den på plass er det mye lettere å koble de andre trommene til denne underdelingen. Hør på denne trommerytmen:


Her hører vi at mønsteret repeterer seg etter to takter. Vi må altså sette av to takter. Hihaten går på alle åttedelene, og vi skriver inn den først:

trommesettrytme-hihat

Plasser de andre instrumentene i forhold til underdelingen

Så kan vi lytte på skarptromma, og finne ut hvor den er plassert i forhold til underdelingen. Her har jeg satt en rød parantes på de underdelingsslaga som faller sammen med skarptrommerytmen:

trommesettrytme-hihat-skarp1

Deretter kan du lytte til basstromma, og merke av hvor den faller sammen med underdelingsstrømmen. Her har jeg merket alle basstrommeslagene med en grønn parantes:
trommesettrytme-hihat-skarp-bass1

Overfør til vanlig notasjon

Nå har vi funnet ut hvor alle instrumentene skal være i underdelingsstrømmen. Det neste steget er å overføre dette til notasjon. Prøv å gjøre det så leselig og ryddig som mulig. Tenk at skarptromme og basstromme er på et eget lag, og de deler bjelker der det trengs. Hihat er for seg selv øverst.
trommesettrytme-hihat-skarp-bass-ferdig

Noen tips

1

Når du følger denne fremgangsmåten, vil du hele tiden ha god kontroll på hvor alt er plassert i forhold til hverandre. Det er enkelt å se dette når du knytter alt til underdelingsstrømmen først, og så overfører til noter etterpå.

2

En tommelfingerregel er å prøve å gruppere notene etter grunnslag. Prøv å unngå for mange synkoper og noter som strekker seg over grunnslagene. Da blir det vanskeligere å lese rytmen. Se på dette eksempelet under og sammenlign det med det vi har over:

trommesettrytme-hihat-skarp-bass-ferdig-vanskelig
Vi er vant til å tolke notegrupper som om de begynner på slaget. Den andre basstrommenoten vil derfor kunne oppfattes som på slaget, siden den er i gruppe med den neste noten.

3

Prøv å spille de ulike rytmene på ved å klappe/trampe. Da får du en god feeling på hvordan rytmen er. Det er mye lettere å få med seg ørene når kroppen også er med.

Kategorier
Arrangering

Lag et godt gehørspillsarrangement – del 4: rytmestemmer

rytmeseksjon

I denne artikkelen får du noen tips på hvordan du kan lage gode rytmestemmer. Det er lett å friske opp rytmestemmene med noen enkle grep. Og det er kanskje like lett å «glemme» å gjøre det. Ofte får trommegruppa en groove som de holder omtrent gjennom hele låten… det blir litt kjedelig. Her er fire tips til hva du kan gjøre for å friske opp rytmestemmen.

1 – Tenk litt ut av boksen…

Instrumentering

Det er lett å sette igang med en «tradisjonell» trommegroove.
Kanskje du kan pønske ut noe som er litt annerledes enn alt det andre?
En ide er å arrangere/instrumentere grooven ut på trommesettet på en litt annen måte enn det som er vanlig. Hva med å dele opp trommesettet slik at flere trommeslagere spiller grooven på forskjellige instrumenter? Da blir det ikke den tradisjonelle varianten med trommesett + perkusjon…

Talekor

På låta Sævven sau har jeg laget et talekor. Talekoret består av 5 ulike rytmestemmer, der rytmestemmene blir til av ord/setninger som snakkes/ropes/synges. En av talekorstemmene er:
«Strikke strikke ragge ragge sævven har ull»
Denne stemmen er er også trommestemmen på A-delen. «Strikke strikke ragge ragge sævven» er kun åttedeler og spilles på skarptrommen. «Har ull» er firedeler og spilles på gulvtammen.

Dette gjør trommestemmen litt mer spesiell og «huskbar». Den får en egen karakter som skiller seg ut fra mye av de andre tradisjonelle groovene:

2 – Ulik groove på de ulike delene

Et annet godt tips er å legge inn forskjellige trommegroover på hver del. Da blir det ikke bare mer interessant å høre på, det blir også mer interessant å spille! På «Sævven Sau», som du kan høre over, er rytmestemmen på B-delen helt forskjellig fra A-delen. Her er et annet eksempel – fra låten «Dolphin Dance»:

3 – Legg inn breaks

Å legge inn breaks kan være et veldig virkningsfullt grep! Det er veldig fint å kunne bryte opp en groove med noen stopp. Da blir hele opplevelsen av musikken mer variert, alle må følge mer med på periodene og musikken føles mye mer gjennomarbeidet. Et lite grep som kan gjøre en stor forskjell!

Her er et eksempel fra en låt som heter «The Lazy Frogling». Her kommer breaket på slutten av hver A-del:

Og her er et eksempel fra en låt som heter Safflebuss. Etter introen har hele ensemblet break før melodien begynner:

4 – Legg inn markeringer og rytmer fra andre stemmer

Et tips til slutt kan være å gi rytmegruppa markeringer fra andre stemmer. Da blir rytmegruppa med på å instrumentere de andre stemmene og tilføre mer snert. Rytmegruppa blir også nødt til å lytte mer på det som skjer i de andre stemmene, og det er bra for samspillet. Hør for eksempel på Sævven Sau i det første lydeksempelet. De to siste slagene i hver takt er gulvtammen med på samme rytmen som bassen. Det kan også være enkelt-kicks og synkoper som forsterkes i rytmegruppa.

Kategorier
Rytmer

Lær å spille 4 mot 3, eller -kvartoler- om du vil!

I denne artikkelen får du lære om å spille 4 mot 3 og 3 mot 4. Med andre ord hvordan man kan spille 4 slag på samme tid som det tar å spille 3 slag. Og omvendt. 4 mot 3 kan også kalles kvartol.

En kvartol defineres som:

En 4-deling av noter som tilsvarer 3 noter av samme rytmiske verdi og utseende.

Referanse – musikkordboken