Kategorier
Akkordlære Skalaer

Bruk spennende skalaer for å krydre dominantakkorden i en 2-5-1-progresjon

flyonnote
Dette er den 3. artikkelen om 2-5-1-progresjoner. Denne gangen vil jeg se på hvordan du kan bruke ulike skalaer for å få til spennende løsninger over dominantakkorden. Også denne gangen har jeg laget en videoserie på improskolen.no der jeg viser dette i praksis (se link nederst).

Hel-halvtoneskalaen

Hel-halvtoneskalaen er en veldig fin akkord å bruke på dominantakkorden! Og det fine med denne skalaen der at det bare finnes 3 «tonearter» i denne skalaen. Så – lærer du deg hel-halvtoneskalaen fra C, C# og D så kan du alle hel-halvtoneskalaene i hele verden!
Les mer om hel-halvtoneskalaen her.

Hvis du vil bruke hel-halvtoneskalaen for å krydre opp en dominantakkord, begynner du på septimen i dominantakkorden og spiller skalaen derfra. Da får du mange lekre spenningstoner som river og drar i klangen. Nydelig!

Bruk hel-halvtoneskalaen for å krydre opp en dominant ved å begynne på septimen i dominanten. Derfra spiller du annethvert helt og halvt trinn.

2-5-1-hel-halv-c7
Over ser du en hel-halvtoneskala fra tonen Bb, som er septimen i C7.
Hvis vi ser på en og en tone i forhold til akkorden C7 så får vi:
Bb – septimen
C – grunntonen
Db – b9
Eb/D# – #9
E – ters
F# – #11
G – kvint
A – 13

Skalaen gir oss altså både b9, #9 og #11 som altererte trinn. Spiller vi denne skalaen over C7 vil det gi en flott farge til akkordklangen!

Melodisk mollskala

Den melodiske mollskalaen kan også brukes for å gi oss mange fine metningstoner. Les mer om den melodiske mollskalaen her.

For å bruke den melodiske mollskalaen på en dominantakkord, spiller du den melodiske mollskalaen som ligger 1/2 trinn over grunntonen i dominantakkorden

Har du akkorden C7, kan du da spille Db melodisk moll:
2-5-1-mel-moll
Her får vi følgende toner:
C – grunntonen
Db – b9
Eb – #9
Fb/E – ters
Gb – #11
Ab – b13
Bb – septim

Vi får altså følgende metningstoner: b9, #9, #11 og b13. Snadder!

Heltoneskalaen

Til slutt vil jeg se på heltoneskalaen. Denne brukes som oftest om akkorden har hevet kvint – eks. C+7 som også kan skrives C7#5 eller C aug. (augmentetd = utvidet).

Her ser vi skalaen fra tonen C:
2-5-1-heltone

Vi får ikke like mange metningstoner her som i de to andre skalaene, men denne skalaen har et veldig tydelig særpreg. Vi får følgende toner:
C – grunntonen
D – 9
E – ters
F# – #11
G#/Ab – b13/#5
A#/Bb – 7
Altså følgende metningstoner: #11, b13/#5 (i tillegg til septimen)

Bruk heltoneskalaen på en dominantakkord ved å starte på grunntonen (eller evt. septimen) og spille bare hele trinn derfra.

Nok teori – få se dette i praksis!

Jeg har laget en liten videoserie der jeg viser hvordan du kan bruke alle disse skalaene i praksis. Videoene ligger på improskolen.no, og du kan se dem ved å følge denne linken:
Bruk spennende skalaer for å krydre dominantakkorden i en 2-5-1-progresjon

Kategorier
Akkordlære Skalaer

Spill på 2-5-1-progresjoner i moll: harmonisk mollskala

flyonnote
I den forrige artikkelen om 2-5-1-progresjoner, viste jeg hvordan du kan bruke akkordskalaen til 1. trinnsakkorden når du improviserer over akkordene. Det fungerer bra når du er i dur. Men i moll blir det litt annerledes. Da vil den rene mollskalaen gi en mollakkord som 5. trinnsakkord. Mollakkorder er ikke så bra som dominantakkkorder – vi vil helst ha durdominanter. Her får du se hvordan vi enkelt kan løse dette!

Skalaakkordene i moll

Er vi i moll – f.eks. F-moll – får vi disse akkordene på 2., 5. og 1. trinn:
2-5-1-moll-akkorder

Her ser vi at dominanten (5. trinnsakkorden) er en mollakkord. Mollakkorder fungerer ikke så godt som dominantakkorder. Vi vil helst ha dur. Løsningen er da at vi gjør om 5. trinnsakkorden til dur:
2-5-1-moll-durdominant

En ny skala oppstår!

Vel, ikke akkurat en NY skala, men en annen mye brukt skala som skiller seg fra den rene mollskalaen. Durtersen i 5. trinnsakkorden er en tone som vi ikke finner i den rene mollskalaen. Nemlig stor septim. Bruker vi denne tonen i stedet for den lille septimen får vi en harmonisk mollskala!

Her kan du lese mer om den harmoniske mollskalaen.

Dette betyr at vi kan bruke den harmoniske mollskalaen når vi kommer til dominanten.

Vi bruker altså den rene mollskalaen på 1. og 2. trinnsakkordene, og så bruker vi harmonisk moll når vi kommer til 5. trinnsakkorden.

Se video der jeg demonstrere dette

På improskolen.no har jeg laget en video der jeg demonstrer denne måten å bruke harmonisk moll over dominanten i en 2-5-1-progresjon i moll.
Her kan du se videoen – Lær å improvisere over 2-5-1-progresjoner i moll

Kategorier
Akkordlære Skalaer

Hvilke skalaer kan du bruke når du improviserer over 2-5-1-progresjoner i dur?

flyonnote
I en tidligere artikkel om symmetriske skalaer snakket jeg litt om hvordan disse skalaene kunne skape spennende klanger når de ble brukt over forskjellige akkorder. I kommentarfeltet ble det ønsket en oversikt over hvilke skalaer man kan bruke over ulike akkorder, og dermed ble denne serien startet!

Først ut vil jeg se på en veldig enkel variant om man vil improvisere (eller komponere) over 2-5-1-progresjoner i dur.
Hvis du lurer på hva 2-5-1-progresjoner er, så finner du det du trenger i denne serien:
Serie: 2-5-1-progresjonen

En kort innføring

Tallene 2-5-1 viser til akkordene som er bygget på 2., 5. og første trinn i en skala. I denne artikkelen skal vi se på 2-5-1 i dur, og da kan vi starte med å skrive ned en durskala:
f-dur skala

Så kan vi bygge akkorder på 2., 5. og 1. trinnet ved å kun bruke toner hentet fra skalaen. Da får vi:
f-dur skala med skalaakkorder

Så, en 2-5-1-progresjon i F-dur er: Gm7 – C7 – Fmaj7.

På samme måte vil en 2-5-1-progresjon i G-dur være: Am7 – D7 – Gmaj7.

Den enkle løsningen

Hvis du vil improvisere over en 2-5-1-progresjon i dur, er det aller enkleste å bare bruke durskalaen til 1.trinnet over alle akkordene.

Over Gm7 – C7 – Fmaj7 kan du altså bruke F-durskalaen. Det vil låte helt greit!

Bruk hver akkord sin skala

For å komme litt nærmere hver akkord, kan du gjøre en liten variant av den enkle løsningen over. Hvis du fortsatt spiller F-durskalaen kan du starte på grunntonene i hver akkord. Derfra spiller du skalaen med F-dur sine toner. Da får vi det som kalles for ulike kirketonearter.
Her kan du lese om kirketoneartene.
Starter vi fra 2. trinnet får vi dorisk skala, starter vi fra 5. trinnet får vi mixolydisk skala:
2-5-1-progresjoner - akkordskalaene

Har vi Gm7 – C7 og Fmaj7 spiller vi da:
G-dorisk over Gm7
C-mixolydisk over C7
F-dur over Fmaj7

Men dette er jo bare F-durskalaen!

Ja, det er det! Men hvis du bruker skalaen fra grunntonen til hver akkord, vil du spille mer i akkordene. Det vil høres mer variert ut, og du kan få frem hver akkord tydeligere.

Se en videoleksjon der jeg viser og demonstrerer disse variantene (og noen flere)

På nettstedet improskolen.no har jeg laget et innlegg der jeg ser på hvordan man kan improvisere over 2-5-1-progresjoner i dur. Du kan se innlegget her:
Bruk akkordskalaer til å spille over 2-5-1-progresjoner

I de to neste artiklene vil jeg se på en variant vi får i moll, og så noen fine skalaer du kan bruke for virkelig å krydre dominantakkordene!
Alle disse artiklene vil følges opp av lignende innlegg på improskolen.no, så her blir det masse spennende å jobbe med!

Kategorier
Akkordlære

Hvilke akkordtyper får vi når vi bygger akkorder på en skala?

ulike typer akkorder på hvert skalatrinn
Skalaakkorder er bra å ha! Skalaakkorder er akkorder som vi bygger på tonene i en eller annen skala. Når vi gjør det, får vi en rekke akkorder som passer veldig godt sammen med skalaen. Disse akkordene blir da gjerne grunnlaget for å harmonisere melodier på ulike måter.

Men hvordan vet vi hvilke akkordtyper vi skal bruke på hvert skalatrinn? Er det dur eller moll? Skal vi ha stor eller liten septim? I kommentarfeltet til artikkelen Lag gullrekka ved hjelp av kvintsirkelen fikk jeg akkurat disse spørsmålene. Og svaret får du her i form av denne videoen!

Kategorier
Intervaller Skalaer Video

Tren gehøret med noen flotte trinntallsøvelser!

tren gehøret
I dette videoinnlegget vil jeg vise deg en av mine favorittøvelser når det gjelder å trene det tonale gehøret. Øvelsene kan gjøres hvor som helst, du trenger ikke noe annet enn stemmen din.

Disse øvelsene har gitt meg et kjempefint redskap til å klare å plukke ned melodier rakst, og til å få full kontroll på intervaller og skalaer. Lykke til!

Kategorier
Spørsmål og svar

Hva er en dur-moll akkord? Finnes det en mollakkord til hver durskala?


— Dette er det andre innlegget i en ny serie her på musikkteori.net. Serien vil bestå av videoinnlegg der jeg besvarer spørsmål som kommer inn fra dere som bruker bloggen. Det kommer stadig inn gode spørsmål, og nå kan alle få ta del i svarene!

Denne gangen er spørsmålet: «Hva er en E-dur mollakkord? Og finnes det en mollakkord til hver durskala?»
Dette er to kjempebra spørsmål! Det kan fort bli litt forvirrende med dur og moll. Spesielt når man i en durskala faktisk finner flere mollakkorder…! I videoen under gir jeg et grundig svar på disse spørsmålene.

Se videoen her

[ismember]

[/ismember]
[nonmember]

Du har ikke tilgang til dette innholdet. Sjekk ut plussfordeler her!

[/nonmember]

Noe du lurer på?

Lurer du på noen i musikkteorien? Send meg en melding, så kan det hende svaret kommer som en ny video i denne serien!

Kategorier
Grunnleggende Tonearter

Lær om parallelle tonearter!

I denne artikkelen får du lære om parallelltonearter, hva det er, hvorfor det kalles parallelltonearter og hvordan du kan finne frem til dem.

Hva er parallelltonearter

Parallelltonearter er ulike tonearter som deler samme faste fortegn. Mest vanlig er det å bruke betegnelsen om parallelle dur og molltonearter. Parallelltonearten til en gitt durtoneart er da den molltonearten som har like mange # eller b. Og omvendt.

Kategorier
Grunnleggende Intervaller Skalaer

Finn frem til skalaer ved å bruke gehøret!

I denne artikkelen får du et enkelt og godt tips som både vil gi deg et sterkere gehør og en bedre fortsåelse for ulike skalaer. Jeg bruker her durskalaen som utgangspunkt, men fremgangsmåten er den samme for alle typer skalaer.

Durskalaen består av en rekke toner der avstanden mellom tonene enten er et halvt eller et helt trinn. Rekkefølgen på de hele og halve trinnene avgjør hvilken type skala det er, og en durskala har denne rekkefølgen:
Durskalaen: 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1 – 1/2

For å lage en durskala kan vi enten pugge denne rekken (2 og en halv, 3 og en halv) og telle trinn tone for tone, eller vi kan bruke gehøret for å høre oss frem. I denne artikkelen skal vi se på den siste varianten.

Kategorier
Akkordlære

2-5-1-progresjonen: en viktig byggestein i musikken

2-5-1-progresjonen er en av de mest brukte akkordprogresjonene vi har. Spesielt innen jazz, pop og rock er den mye brukt. I denne artikkelen får du lære hvordan denne progresjonen er bygget opp og hvordan vi kan bruke den i dur- og molltonearter.

Kategorier
Oppgaver

Fredagsoppgaven – (9/2011): en melodi i ulike kirketonearter

I denne fredagsoppgaven skal du få bearbeide en liten melodisnutt. Oppgaven går ut på å skrive samme melodi i forskjellige kirketonearter. Da vil vi få flere versjoner av melodien med ganske ulike klang og karakter. Dette er en flott øvelse for å trene seg på ulike skalaer. Det kan også være interessant å høre hva de ulike kirketoneartene «tilfører» melodien av karakter.