Grunnleggende om akkorder: septimakkorder

En septimakkord er en av grunntreklangene med tillagt septim. Septimakkorder klinger fyldigere enn grunntreklangene og den tillagte septimen kan også fungere som en ledetone. I denne artikkelen skal vi se på alle de ulike variantene vi får når vi legger septimen til grunntreklangene.

Stor og liten septim

En septim er avstanden mellom første og sjuende trinn i en diatonisk skala. Septimen kan enten være stor eller liten:

I en stor septim er avstanden mellom septimen og grunntonens oktav et halvt trinn. En stor septim besifres ved å skrive maj7, for eksempel Cmaj7. Det er også vanlig å tegne en liten trekant i stedet for å skrive maj7: Δ. Stor septim – lydeksempel

I en liten septim er avstanden mellom septimen og grunntonens oktav et helt trinn. Når vi bruker besifringssymboler for å beskrive en liten septim bruker vi bare tallet 7, for eksempel C7. Dette betyr da at vi skal bruke liten septim. Liten septim – lydeksempel

8 forskjellige akkorder

Når vi legger disse to septimvariantene til de fire grunntreklangene vi har får vi da 8 forskjellige akkorder:

Her kommer en nøyere gjennomgang av disse åtte akkordene

Durtreklangen med septim

Durtreklang med stor septim

Besifringssymbol: maj7 / Δ Den tillagte store septimen tilfører durakkorden en dissonans som gir god fylde. Selv om vi får en dissonans gir likevel denne akkorden en følelse at vi har «landet». Den har ikke noe særlig ledeeffekt og fungerer godt som tonika. Dmaj7 – lydeksempel

Durtreklang med liten septim

Besifringssymbol: 7 Når vi legger en liten septim til en durakkord får vi et tritonusintervall mellom tersen og septimen. Dette er et intervall som oppfattes som «ustabilt» og som vi gjerne vil løse opp. G7 – lydeksempel Denne akkorden vil derfor føres videre til en ny akkord. Det mest vanlige er å føre den videre til en akkord som ligger en ren kvint under, for eksempel G7 – Cmaj7: G7-Cmaj7 – lydeksempel Når vi gjør dette fungerer akkorden som en dominantakkord. Det er derfor vanlig å benevne en durakkord med liten septim som en dominantakkord.

Molltreklangen med septim

Molltreklang med stor septim

Besifringssymbol: m maj7 / m(maj7) / mΔ Molltreklang med stor septim har en veldig egenartet klang. Den store septimen tilfører en skarp dissonans til den ellers myke mollklangen. Det er ikke den mest vanlige varianten av mollakkorden, men kan med stort hell brukes i mange sammenhenger. Vi skriver gjerne maj7 i parantes eller bruker trekantsymbolet for å unngå misforståelser. Fm(maj7) – lydeksempel

Molltreklang med liten septim

Besifringssymbol: m7 Dette er den mest vanlige varianten av mollseptimakkorden. Den lille septimen ligger naturlig i mollskalaen og tilfører dermed ikke noe «nytt» til akkordklangen. Denne akkorden fungerer godt som molltonika. Am7 – lydeksempel

Den forstørra treklangen med septim

Forstørra treklang med stor septim

Besifringssymbol: + maj7 / + Δ Forstørra treklang med stor septim gir en veldig spesiell klang. Den er litt åpen og dissonnerende og kanskje litt skummel? D+maj7 – lydeksempel

Forstørra treklang med liten septim

Besifringssymbol: +7 / aug7 Denne akkorden er fin å bruke som dominantakkord. Den har tritonusintervallet mellom tersen og septimen som vi så under avsnittet om durtraklangen. I tillegg har den en forstørra kvint som også gir akkorden et ustabilt preg. Den vil gjerne videre. Den kan brukes som dominant både i dur og mollsammenheng. E+7 – lydeksempel

Den forminska treklangen med septim

Forminska treklang med stor septim

Besifringssymbol: dim maj7 / o maj7 / dim Δ Forminska treklang med stor septim er sjelden brukt. Den låter på en måte litt tvetydig… Men den har en viss spenning og særegenhet som også gjør den litt intetressant. Gdim maj7 – lydeksempel

Forminska treklang med liten septim

Besifringssymbol: dim7 / o7 / ø / m7(b5) Denne akkorden blir ofte kalt halvforminska akkord. I en mollskala finner vi denne akkorden på andre trinnet. Den er derfor mye brukt i 2-5-1 progresjoner i moll, for eksempel: Dm7(b5) – G7 – Cm7. Besifringsymbolet på denne akkorden er enten en liten runding med strek igjennom (dette for å markere at det er en forminska akkord, men at det er septim på toppen) eller som m7(b5). b5 angir at kvinten er senket et halvt trinn i forhold til en ren molltreklang. Dm7(b5) – lydeksempel