En septimakkord er en av grunntreklangene med tillagt septim. Septimakkorder klinger fyldigere enn grunntreklangene og den tillagte septimen kan også fungere som en ledetone. I denne artikkelen skal vi se på alle de ulike variantene vi får når vi legger septimen til grunntreklangene.
Stor og liten septim
En septim er avstanden mellom første og sjuende trinn i en diatonisk skala. Septimen kan enten være stor eller liten:
![]() |
I en stor septim er avstanden mellom septimen og grunntonens oktav et halvt trinn. En stor septim besifres ved å skrive maj7, for eksempel Cmaj7. Det er også vanlig å tegne en liten trekant i stedet for å skrive maj7: Δ. Stor septim – lydeksempel |
![]() |
I en liten septim er avstanden mellom septimen og grunntonens oktav et helt trinn. Når vi bruker besifringssymboler for å beskrive en liten septim bruker vi bare tallet 7, for eksempel C7. Dette betyr da at vi skal bruke liten septim. Liten septim – lydeksempel |
8 forskjellige akkorder
Når vi legger disse to septimvariantene til de fire grunntreklangene vi har får vi da 8 forskjellige akkorder:
Her kommer en nøyere gjennomgang av disse åtte akkordene
Durtreklangen med septim
Durtreklang med stor septim
![]() |
Besifringssymbol: maj7 / Δ Den tillagte store septimen tilfører durakkorden en dissonans som gir god fylde. Selv om vi får en dissonans gir likevel denne akkorden en følelse at vi har «landet». Den har ikke noe særlig ledeeffekt og fungerer godt som tonika. Dmaj7 – lydeksempel |
Durtreklang med liten septim
![]() |
Besifringssymbol: 7 Når vi legger en liten septim til en durakkord får vi et tritonusintervall mellom tersen og septimen. Dette er et intervall som oppfattes som «ustabilt» og som vi gjerne vil løse opp. G7 – lydeksempel Denne akkorden vil derfor føres videre til en ny akkord. Det mest vanlige er å føre den videre til en akkord som ligger en ren kvint under, for eksempel G7 – Cmaj7: G7-Cmaj7 – lydeksempel Når vi gjør dette fungerer akkorden som en dominantakkord. Det er derfor vanlig å benevne en durakkord med liten septim som en dominantakkord. |
Molltreklangen med septim
Molltreklang med stor septim
![]() |
Besifringssymbol: m maj7 / m(maj7) / mΔ Molltreklang med stor septim har en veldig egenartet klang. Den store septimen tilfører en skarp dissonans til den ellers myke mollklangen. Det er ikke den mest vanlige varianten av mollakkorden, men kan med stort hell brukes i mange sammenhenger. Vi skriver gjerne maj7 i parantes eller bruker trekantsymbolet for å unngå misforståelser. Fm(maj7) – lydeksempel |
Molltreklang med liten septim
![]() |
Besifringssymbol: m7 Dette er den mest vanlige varianten av mollseptimakkorden. Den lille septimen ligger naturlig i mollskalaen og tilfører dermed ikke noe «nytt» til akkordklangen. Denne akkorden fungerer godt som molltonika. Am7 – lydeksempel |
Den forstørra treklangen med septim
Forstørra treklang med stor septim
![]() |
Besifringssymbol: + maj7 / + Δ Forstørra treklang med stor septim gir en veldig spesiell klang. Den er litt åpen og dissonnerende og kanskje litt skummel? D+maj7 – lydeksempel |
Forstørra treklang med liten septim
![]() |
Besifringssymbol: +7 / aug7 Denne akkorden er fin å bruke som dominantakkord. Den har tritonusintervallet mellom tersen og septimen som vi så under avsnittet om durtraklangen. I tillegg har den en forstørra kvint som også gir akkorden et ustabilt preg. Den vil gjerne videre. Den kan brukes som dominant både i dur og mollsammenheng. E+7 – lydeksempel |
Den forminska treklangen med septim
Forminska treklang med stor septim
![]() |
Besifringssymbol: dim maj7 / o maj7 / dim Δ Forminska treklang med stor septim er sjelden brukt. Den låter på en måte litt tvetydig… Men den har en viss spenning og særegenhet som også gjør den litt intetressant. Gdim maj7 – lydeksempel |
Forminska treklang med liten septim
![]() |
Besifringssymbol: dim7 / o7 / ø / m7(b5) Denne akkorden blir ofte kalt halvforminska akkord. I en mollskala finner vi denne akkorden på andre trinnet. Den er derfor mye brukt i 2-5-1 progresjoner i moll, for eksempel: Dm7(b5) – G7 – Cm7. Besifringsymbolet på denne akkorden er enten en liten runding med strek igjennom (dette for å markere at det er en forminska akkord, men at det er septim på toppen) eller som m7(b5). b5 angir at kvinten er senket et halvt trinn i forhold til en ren molltreklang. Dm7(b5) – lydeksempel |
4 svar til “Grunnleggende om akkorder: septimakkorder”
[…] This post was mentioned on Twitter by Vidar Sæther, Vidar Sæther. Vidar Sæther said: Ny artikkel på musikkteori.net: Septimakkorder! http://j.mp/egg4of #musikkteori #akkorder […]
Ypperlig oversikt, Vidar !
Takk for det, Stein!
Kjempebra oversikt, men hva kaller man en durakkord som har både liten og stor septim? Hva benevnes den som?