musikkteori.net

bloggen som gjør det lett å bli god i musikkteori

Forstå musikknotasjon – fortegn

by 30 kommentarer


Forstå musikknotasjon

  1. Alle musikkuttrykkene du trenger, og noen til…
  2. Forstå musikknotasjon – fortegn
  3. Forstå musikknotasjon – artikulasjon og notekrydder
  4. Forstå musikknotasjon – dynamikk
  5. Forstå musikknotasjon – form
På et piano har vi hvite og svarte tangenter. I notesystemet vårt har vi i utgangspunktet bare de hvite tangentene. For å kunne notere ned alle de kromatiske tonene bruker vi noe som heter «#» (kryss) og «b». Dette er fortegn som vi setter foran notene. I denne artikkelen får du lære alt du trenger å vite om løse og faste fortegn.

# og b

Hvis vi skriver ned toner i et notesystem uten å bruke kryss eller b kan vi få tak i alle de hvite tangentene på et piano:

hvite tangenter i notesystemet

Skriver vi inn noter i notesystemet uten å bruke # og b får vi bare de hvite tangentene.

For å få tak i de svarte tangentene kan vi enten bruke # eller b.

Et # (kryss) hever en tone med et halvt trinn.
En b senker en tone med et halvt trinn.
Et halvt trinn er på et piano avstanden fra en tone til den nærmeste tonen over eller under.

halve trinn på et piano

Avstanden fra en tone på et piano til den nærmeste tonen over eller under er et halvt trinn.

Det betyr at for å notere den tonen som ligger midt mellom C og D kan vi enten skrive denne som C# (kryss for C) eller som Db (b for d). Vi kan altså enten sette # for tonen under eller b for tonen over:

notasjon av svarte tangenter

Vi kan nå de svarte tangentene ved å sette # for tonen under eller b for tonen over.

Uttale og endinger

Når vi setter # for en note så legger vi til «iss» til notenavnet. D# blir Diss, G# blir Giss, A# blir Aiss osv.

Når vi setter b for en note lå legger vi til «ess» eller bare «ss» til notenavnet. Db blir Dess, Gb blir Gess, Ab blir Ass. osv.

OBS
I Norge har vi tradisjon for å kalle den hvite tangenten under C for H.
— b for H skrives da B og uttales B —

I de fleste andre land kalles denne noten for B.
— b for B skrives da Bb og uttales Bess —

Den siste varianten er mye mer konsekvent enn den første, både når det gjelder å hente notenavna fra alfabetet og når det gjelder notenavnet ved bruk av fortegn.
Les mer om hva vi skal kalle denne noten her.

Dobbelt-# og dobbelt-b

I noen tilfeller har vi behov for å sette # eller b for en tone det allerede er # eller b for. Da må vi bruke dobbelt-# og dobbelt-b.

Et dobbelt-# skrives som en «x» og hever tonen med et helt trinn.
En dobbelt-b skrives som «bb» og senker tonen med et helt trinn.

doble fortegn

Dobbelt-# skrives som «x» og hever tonen med et helt trinn. Dobbelt-b skrives som «bb» og senker tonen med et helt trinn.

Hvor lenge varer løse fortegn

Et løst fortegn varer ut den takten det står i.

Det vil si at hvis det er # for F i starten av taken, vil alle F-er resten av takten være F#:

varighet av fortegn

Et fortegn varer ut den takten det står i.

Ett unntak er om en note som det er fortegn for er bundet over til neste takt med en bindebue. Da vil denne noten bevare fortegnet, men det gjelder ikke etter den noten er ferdig:

fortegn overbundet

Et fortegn gjelder for en note som er overbundet til en ny takt. Men det er kun denne noten som drar med seg fortegnet.

Oppghevelsestegn

Et opphevelsestegn er et tegn som viser at en note ikke lenger skal ha noe # eller b:

opphevelsestegn

Et opphevelsestegn gjøre at noten skal spilles uten # eller b.

På samme måten som med # og b gjelder opphevelsestegnet ut takten og ved overbindinger.

Det er vanlig praksis og skrive inn opphevelsestegn i takten etter løse fortegn eller ved overbindinger. Dette for å gjøre det lettere å lese, og for å unngå misforståelser:

god praksis med opphevelsestegn

Det er god praksis å bruke opphevelsestegn i takten etter løse fortegn og ved overbindinger. Detter for å unngå misforståelser.

Faste fortegn

Faste fortegn er fortegn som står fremst på notelinja. Faste fortegn gjelder gjennom hele musikkstykket eller til det kommer et parti med nye faste fortegn. Man kan bruke opphevelsestegn der man vil ha den «vanlige» noten. Opphevelsestegnet gjelder da ut takten eller i en overbinding slik som forklart over.

faste fortegn

Faste fortegn gjelder ut hele stykket, eller til det kommer et nytt parti med andre faste fortegn.

Kommentarer

  1. Finnes det/er det system på faste fortegn så jeg kan se på linjen fortegner står hvilken tone/note det gjelder? Får det ofte til å stemme med kryss, men ikke b’er om du forstår hva jeg mener?!

    Svar

    • Hei. Det er bare for å minne på at fortegnet fortsatt gjelder. Det kan være at det har vært oppløst i takta før, men at det nå skal være der igjen.
      Vidar

      Svar

    • Hei, løse fortegn er b’er eller # som står forran en note. Det er vist over i artikkelen.

      Svar

  6. Hei
    Lurer på hvorfor det benyttes både # og b. Det er vel den same tonen lages enten en går ned eller opp.
    Når benyttes # og når benyttes b?
    Takker ellers for en god blogg og legger ved min nettside som beskriver litt om hva jeg benytter musikkteorien til.
    http://www.lugiro.com

    Svar

    • Hei. Litt vanskelig å forklare på en kortfattet måte. Det handler nok i bunn og grunn om å gjøre notene lett å lese, og å unngå to toner på samme notelinje/mellomrom i en skala. En D-dur kan skrives: D – E – F# – G – A – H – C# – D Her bruker vi alle stamtonene (DEFGAHC) og setter inn fortegn der det trengs. D-dur kan også skrives: D – E – Gb – G – A – H – Db – D Her bruker vi stamtonene DEGGAHDD. Stamtonen G og D kommer to ganger i løpet av sangen. Går vi f.eks. frem og tilbake mellom Gb og G må vi også bruke opphevelsestegn. Mellom F# og G trenger vi ikke det.

      Ble det litt klarere?

      Svar

  7. Jeg har kjøpt notene til måneskinnssontaten og der er det angitt kryss for h! Hva blir det? C?

    Svar

  8. når notene er skrevet i C-natura og vi transponerer hvilke fortegn skal brukes, fortegn for f-nøkkel erler g-nøkkel

    Svar

    • Fortegnene er de samme, enten det er F-nøkkel eller G-nøkkel.
      Forskjellene er mellom ulike instrumenter med ulik stemming.

      Svar

  9. Hei!
    Hvorfor bruker man doble fortegn? For eksempel vil vel en E med dobbel b kunne skrives som en D med opphevingstegn (b-moll)?

    Svar

  10. Hei! Jeg lurer på hvordan man kan sette alfabetet på et piano? Fordi jeg så at venninen min hadde alfabetet på de vite tagentene. Og det vil jeg å ha , men hvordan får jeg tak i det?

    Svar

    • Hei. Da foreslår jeg at du kjøper noen små klistremerker med alfabetet :) Så kan du klistre dem på pianoet.

      Svar

  11. hei igjen, Når vi transponerer fra C-natura og har to kryss, hvordan blir det da med de løse fortegnene i stykket

    Svar

    • Hei Elias. De løse fortegnene vil fortsatt «gjelde». Et løst kryss i den originale tonearten vil gjøre at noten man får i den nye tonearten også skal heves et halvt trinn. Enten med en opphevet b eller med å legge til et kryss.
      Eks: du er i c-dur, og så kommer der et løst kryss for f. Du transponerer til D-dur, og da vil først f-en gå en tone opp til g, deretter hever vi den et halvt trinn til g#.
      Håper dette var forståelig :)

      Vidar

      Svar

  12. Hvorfor brukes både kryss for en note og B for noten over for å angi samme tone? Hadde det ikke vært mer praktisk med en enkelt betegnelse?

    Svar

    • Det er praktisk i en del sammenhenger. Ta f.eks. G-dur skala. Den har ett kryss. Stamtonerekka er C-D-E-F-G-A-H-C osv. Så når vi skriver en skala så er det fint at hver tone har ett eget skalatrinn i notesystemet. G-dur kan skrives på to måter:
      G-A-H-C-D-E-F#-G (som er korrekt måte) eller G-A-H-C-D-E-Gb-G (hvor vi ser at de to siste notene ligger på samme sted i notasjonen, to G-er hvor den ene har b foran. Det er vanskeligere å lese).

      Svar

  13. Finnes det en klar regel for hvilket løst fortegn (# el. b) man bruker hvor i f.eks et stykke i c-moll (3b)? Har sett at det av og til blir brukt # i b-tonearter, men ikke omvendt.

    Svar

    • Det kan være ønskelig å bruke # i oppadgående melodibevegelse og b i nedadgående melodibevegelse – for å begrense hvor ofte du må bruke oppløsningstegn på neste note.

      Svar

  14. Hei – lurer på hva noten blir når den er opphevet, men det er ikke fast fortegn eller fortegn i takten?

    Svar

    • Hei. En opphevet note blir alltid uten # eller b.

      Hvis det er et løst fortegn i takta før, brukes gjerne opphevelsestegn for å minne musikeren på at det fortegnet nå ikke gjelder lenger.

      Svar

  15. Kommet over noe merkelig. I en låt jeg øver på
    Står det både en b og et oppløsningstegn foran en g. (Begge plassert som tilfeldige fortegn, altså)
    Hva betyr det?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Siste kommentarer

Gratis ebok – sett akkorder til en melodi

ebook
Meld deg på nyhetsbrevet mitt og få gratis ebok!
35 sider, steg for steg beskrivelser, masse tips og nyttige tekniker.