Kategorier
Akkordlære Kvintsirkelen - og alt den kan brukes til

Lag «gullrekka» ved hjelp av kvintsirkelen

I denne artikkelen viser jeg hvordan kvintsirkelen kan brukes til å lage en meget nyttig akkordrekke. Jeg tar utgangspunkt i durskalaens akkorder og setter disse inn i en funksjonell rekkefølge. Du vil da få et veldig godt harmonisk utgangspunkt for å komponere musikk og harmonisere melodier.

Kategorier
Akkordlære

Akkordenes omvendinger

Akkorder kan stå i grunnstilling og de kan vendes om. Når en akkord vendes om vil vi fortsatt ha samme akkord, men den vil få en litt annen klang. I denne artikkelen skal vi vri og vende på treklanger og fireklanger i tett og spredt leie.

Kategorier
Akkordlære

Grunnleggende om akkorder: septimakkorder

En septimakkord er en av grunntreklangene med tillagt septim. Septimakkorder klinger fyldigere enn grunntreklangene og den tillagte septimen kan også fungere som en ledetone. I denne artikkelen skal vi se på alle de ulike variantene vi får når vi legger septimen til grunntreklangene.

Kategorier
Akkordlære Arrangering Besifring Harmonisering

Frisk opp en akkordrekke med enkle akkordbytter

Vi har så langt i denne serien laget oss et akkordutvalg og brukt hovedtreklangene til å harmonisere en melodi. I denne artikkelen skal begynne på det som virkelig er moro: krydderet!

Den enkleste måten å utvikle en akkordrekke på er å bruke såkalte enkle akkordbytter. Dette prinsippet bygger videre på hovedtreklangene. Til hver av hovedtreklangene hører det til en eller to andre akkorder som har mye av den samme funksjonen i forhold til den tonearten vi er i. Disse kan derfor fungere som stedfortredere for hovedtreklangene.

Kategorier
Akkordlære Arrangering Besifring Harmonisering Teori Tonearter

Harmoniser en melodi med hovedtreklangene

Dette er oppfølgeren til «Hvilke akkorder kan du bruke når du skal harmonisere en melodi?«, hvor vi lagde oss en «akkordpallett». I denne artikkelen skal jeg vise hvordan vi kan harmonisere en melodi ved å bruke tre akkorder fra denne palletten: hovedtreklangene.

Kategorier
Akkordlære Arrangering Besifring Harmonisering

Hvilke akkorder kan du bruke når du skal harmonisere en melodi?

Dette er den første artikkelen i «Hamoniser en melodi – fra enkel til avansert harmonisering«. Hvis du vil lære mer om å sette akkorder til en melodi vil denne serien være midt i blinken for deg. Jeg vil vise deg en rekke teknikker, noen enkle og noen mer avanserte.

I denne artikkelen skal vi begynne med grunnlaget, nemlig det utvalget av akkorder vi skal bruke. På samme måte som en maler trenger et utvalg farger for å komponere et bilde må vi musikere ha et utvalg toner eller akkorder for å komponere musikk.

Kategorier
Akkordlære Skalaer Teori

Bluesskalaen og noen bluesskjemaer!

Bluesskalaen er en skala som de aller fleste har hørt om. Det er en skala med et helt spesielt særpreg, hovedsaklig på grunn av de såkalte blåtonene. Skalaen brukes mye i bl.a. improvisasjon. Hvis du er interessert i å bruke bluesskalaen til improvisasjon anbefaler jeg deg å sjekke ut denne videoen jeg har laget for cime.no. Videoen er en grundig gjennomgang i hvordan du kan bruke bluesskalaen når du improviserer!

Kategorier
Akkordlære Grunnleggende Teori

Dominantakkorden – hvor leder dette hen?

Vi har tideligere vært innom dominantakkorder, og sagt litt om hvordan de leder til en ny akkord. I artikkelen om «Harmonisk og melodisk mollskala» så vi hvordan dominantakkorden førte til at skalaen ble endret fra ren moll til harmonisk moll. Men hva er egentlig en dominantakkord? Og hvorfor er den så viktig?

Kategorier
Akkordlære Grunnleggende Skalaer Teori Tonearter

2 varianter av mollskalaen – harmonisk moll og melodisk moll

I denne artikkelen skal vi ta utgangspunkt i ren mollskala (se artikkelen om modale skalaer og kirketonearter. Vi skal så se på to varianter av denne skalaen: harmonisk mollskala og melodisk mollskala. 

Kategorier
Akkordlære Arrangering Grunnleggende Teori

Arrangeringstips – lag et enkelt akkordunderlag – del 2

I forrige artikkel lagde vi et enkelt akkordunderlag til en melodi. Dette akkordunderlaget instrumenterte vi ut for 3 strykere. Resultatet ble et funksjonelt men kanskje litt platt og kjedelig arrangement. I denne artikkelen skal vi gå videre med dette arrangementet og se på hvordan vi kan lage litt mer fremdrift og variasjon i strykearret.