Fra bloggenAbonner

Hvordan finne de faste fortegnene på durskalaen og kirketoneartene?

Du har lært om alle kirketoneartene, kan alle navna, vet hvilke trinn i durskalaen de ulike skalaene starter på og klarer å kjenne dem igjen ved å høre dem. “So far so good…” Men hva om du får lyst til å spille en D-lydisk skala, hvilke toner har denne skalaen? Hvilke faste fortegn har den? For å finne ut dette må vi få klarhet i tre ting:

  1. Hvilke durskala er denne kirketonearten “hentet” fra?
  2. Hvilke faste fortegn har denne durskalaen
  3. Hvor skal disse fortegnene plasseres (hvilke toner er det #/b for?)
  • Det kan også være greit å vite at når vi har med diatoniske skalaer å gjøre så finner vi en tone på hver linje og hvert mellomrom i notesystemet

Det betyr at hvis vi vil skrive ned en G-dorisk skala, så kan vi begynne med å skrive ned en skala med toner på hvert trinn i notesystemet fra G til G:

Men obs! Dette er ikke en dorisk skala ennå! Nå kommer selve jobben…

1 – finne riktig durskala

Vi skal finne frem til G-dorisk skala. Da må vi først finne ut på hvilket trinn i durskalaen dorisk skala ligger, og det er 2. trinn (se her for å friske opp kirketoneartkunnskapen din). Deretter må vi lete oss frem til den durskalaen som har G som 2. trinn. Og det er F.
G-dorisk skala er med andre ord F-durskalas modale skala fra 2. trinn, og har dermed også samme faste fortegn som F-dur.

2 – Bestemme faste fortegn

Når vi har funnet rett durskala er det lett å finne frem til de faste fortegna. Hver durskala har bestemte faste fortegn, og disse er som følger:

ant b #
0 C-dur
1 F-dur G-dur
2 B-dur D-dur
3 Eb-dur A-dur
4 Ab-dur E-dur
5 Db-dur H-dur
6 Gb-dur/F#-dur

Hvis vi ser nøye på disse toneartene så kan vi se at det er fallende kvinter fra grunntonen i en toneart til grunntonen i en toneart med en b mer/eller ett kryss mindre… F.eks. fra F-dur til Bb-dur er det en fallende kvint mellom grunntonene. Og samme gjelder fra E-dur til A-dur (1 kryss mindre). Vi går altså nedover på b-rekken og oppover på #-rekken for å få fallende kvinter i grunntonen. Derfor kan vi ofte se denne rekken satt opp som det som kalles kvintsirkelen. Kvintsirkelen kommer jeg tilbake til i senere artikler, og litt på slutten av denne…
Her er to huskeregler for å huske antall # og b:

#-tonearter:
Gå Du Aldri Etter Hennes Fisskestang

b-tonearter:
Far Besøkte Esspen, Asspen og Dessuten Gesspen

Ab-dur har dermed Far(1), Besøkte(2) Esspen(3), Asspen = 4b

3 – Plassering av # og b på notelinjene

Hvis vi ser nøyere på tabellen over kan vi se at den ligner veldig på kvintsirkelen:

Jeg har her ringet rundt to av tonene – F og B.

  • Det første krysset starter på F og deretter går vi med klokka (se pila). Dvs. at hvis vi har tre kryss er det kryss for F, C og G.
  • Den første b-en starter på B (b for h) og deretter går vi mot klokka. Ab-dur (4b) har derfor b for H (B), E (Ess), A (Ass) og D (Dess).

Så, for å fullføre eksemplet med G-dorisk, som har F-dur som sin durskalabase. Den får da 1b som skal plasseres for tonen H.

Klar for en liten øvelse?

Skriv ned alle kirketoneartene, men bruk hele tiden C som grunntone. (C-jonisk, C-dorisk, C-frygisk osv…)

Og helt til slutt, her er en oversikt over hvor de ulike #-ene og b-ene noteres i g- og f-nøkkel:

Oppdatert:
Etter tilbakemeldinger har jeg laget et par videoer her som demonstrerer dette litt nøyere :-)

Med faste fortegn

Med løse fortegn

Lykke til med # og b,
dette blir bra skal du se! :-)

Comments

  1. Jaaaa!! TAKK!! Då he ej skjønt kor ej skal klare å sette inn forskjellige kirketoneartar i duren eg skal skrive dei i og kor ej skal kome fram til DET!! Lyset gikk opp for en stakkar!! TAKK!:)

  2. Hei, kjempefint innlegg! Men jeg lurer på en ting – hvordan kan jeg skille mellom # og b? For meg virker det som om jeg kan gå begge veier når jeg gjør oppgaven med å gå gjennom kirketonearter fra C, har du et godt tips e.l?

    Tusen takk!

    • Hei!

      Ja, jeg har et par gode tips på dette.

      1
      Vi finner den durskalaen som ligger til grunn for kirketonearten. Om vi har en C mixolydisk skala (dvs. en skala som starter på 5. trinn i durskalaen) så må vi altså finne hvilken durskala som har C som 5. trinn. Og det er F-dur skalaen. Hvis vi ser på reglene for tonearter finner vi ut at F-dur har 1b. Da er det altså bare å skrive ned tonene fra C til C med en b som fast fortegn…

      Hvis vi f.eks. vil skrive en C-frygisk skala, vil durskalaen enten bli Ab-dur eller G#-dur. Da velger vi som regel den som har færrest fortegn, og det blir Ab. Hvis vi ser på kvintsirkelen finner Ab på venstre siden, og G# finner vi ikke i det hele tatt. Det er ikke så vanlig å bruke mer enn 6 # eller b, og skal vi komme oss helt bort til G# så må vi bruke 8#…

      2
      En annen variant er å bruke løse fortegn. Da kan det også bli litt klarere:
      Det er lurt å starte med å skrive ned alle notene fra C til C (hvis vi tar utgangspunkt i oppgaven som var å skrive kirketoneartene fra C… ). Dette er fordi at i en diatonisk skala finner vi noter på hver linje og hvert mellomrom. Og kirketonearter er jo diatoniske skalaer fordi de er bygget på durskalaen.

      Når vi så går igjennom og ser på hele og halve trinn så må vi modifisere tonene som allerede står der med # og b. Og da blir det bare en mulighet…

      Jeg har nå lagt til to videoer i denne artikkelen for å demonstrere begge disse variantene litt nøyere.
      Håper det kan være oppklarende! :-)
      Lykke til!

  3. HEISAN VIDAR !

    Siden du nå etter hvert konsekvent bruker B i stedet for H, er det antakelig klokt å korrigere både tabellen i pkt. “2 – Bestemme faste fortegn” og figuren med kvintsirkelen i pkt. “3 Plassering av # og b på notelinjene”?
    I selve teksten i pkt. 2 skriver du jo “F.eks. Fra F-dur til Bb-dur…”.

    Stein Høyer

  4. Arvid K. Gromholt says:

    For meg var dette et musikalsk gjennombrudd!!

Legg igjen en kommentar