Fra bloggenAbonner

Bluesskalaen og noen bluesskjemaer!

Bluesskalaen er en skala som de aller fleste har hørt om. Det er en skala med et helt spesielt særpreg, hovedsaklig på grunn av de såkalte blåtonene. Skalaen brukes mye i bl.a. improvisasjon. Hvis du er interessert i å bruke bluesskalaen til improvisasjon anbefaler jeg deg å sjekke ut denne videoen jeg har laget for cime.no. Videoen er en grundig gjennomgang i hvordan du kan bruke bluesskalaen når du improviserer!

Oppbygning

Bluesskalaen består av 6 toner. Den ligner veldig på en mollpentaton skala, men har en ekstra tone som gjør at den får en ganske annen karakter. Tre av tonene i skalaen (tone nr. 2, 4 og 6) kalles for blåtoner. Disse skal egentlig intoneres litt mellom to toner, slik at vi får en helt spesiell klang i skalaen. Her er bluesskalaen fra tonen F:

Bluesskalaen

Bluesskalaen fra tonen F

Hvis vi regner om avstanden mellom tonene i halve trinn får vi denne rekken:
3-2-1-1-3-2
Så hvis du starter på en vilkårlig tone og flytter deg oppover med disse avstandene får du en bluesskala! :-)

Oppgaver:

  • Skriv ned eller spill bluesskalaen fra noen eller alle de 12 tonene vi har.
  • Komponer en melodi ved bare å bruke bluesskalaen.

Bruksområder

Bluesskjemaet
Bluesskalaen kan brukes i veldig mange sammenhenger. Det mest vanlige er å bruke den sammen med det tradisjonelle bluesskjemaet. Det er et akkordskjema på 12 takter som i utgangspunktet kun bruker tonika, subdominant og dominant (akkordene på 1. trinn, 4. trinn og 5. trinn i en vanlig dur/mollskala). Siden akkordene er hentet fra vanlig dur-/mollskala vil noen av skalatonene i bluesskalaen “krasje” med tonene i akkorden. Dette er med på å gi bluesen sitt særpreg. Hvis vi holder oss til blues i F får vi dette akkordskjemaet i dur:

bluesskjemaet i dur

Bluesskjema i F (dur)

og slik ser det ut om vi er i moll:

Bluesskjema moll

Bluesskjema i F (moll)

Bluesskalaen kan brukes når vi improviserer på disse akkordrekkene selv om noen av tonene i skalaen “krasjer” med akkordtonene. Vi kan bruke den samme skalaen gjennom hele skjemaet. Blues kan derfor være et godt utgangspunkt når man vil lære å improvisere. Man kan lære seg en skala og holde seg til denne igjennom hele akkordrekken.

Variasjoner

I tillegg til de akkordrekkene vi har over finnes det utallige varianter av bluesskjemaet. Det mest vanlige er å legge inn “turnarounds” i akkordene for å få en mer variert akkordrekke. Det er også mange eksempler på bluesskjemaer med et annet anntall takter enn 12.
Her er to variasjoner over bluesskjemaet:

Bluesskjema i moll m turarounds

Bluesskjema i moll med "turnarounds"

Her er et enda mer utvidet bluesskjema:

Bluesskjema med 22 takter

22-takters bluesskjema med utvidet akkordrekke

I denne siste varianten er basen fortsatt det samme 12 takters skjemaet som vi har i moll. Kan du kjenne igjen de ulike akkordplanene (tonika, subdominant og dominant)? Skjemaet starter på tonika (Cm). På linje 3 går det over til subdominanten (Fm) og så tilbake til tonika (Cm) på linje 4. På linje 5 kommer dominanten (G7) etter et lite akkordrykk opp til Ab. Dette for å skape enda mer bevegelse og spenning i akkordene. Etter dette får vi en basslinje som flytter seg trinnvis ned til Db, som er tritonuserstatningen til G7. Denne akkorden er dominanten til Cm og leder dermed inn i en ny bluesrunde.

Comments

  1. HEISAN VIDAR !
    Fra “Bruksområder” og ut er det som står i denne artikkelen, vanskelig å begripe for en som har har svært liten erfaring med jazz eller blues fra tidligere. Kanskje en ide å omskrive den aktuelle delen og ha som utgangspunkt at den som leser artikkelen, verken har kjennskap til jazz/blues eller akkordskjemawr fra før?

  2. Vidar says:

    Hei!
    Takk for tilbakemelding!
    Jeg tror jeg lager en ny artikkel som kan ta for seg grunnlaget, og så lage en lenke fra denne artikkelen. Da kan de som trenger mer “basics” følge den lenken og oppdatere seg! :-)

    Vidar

  3. Han nysgjerrige says:

    Hei!
    Kunne du forklare hva den 12-takters greia i blues?

    • Her!
      Det 12-takters bluesskjemaet har oppstått gjennom mange år med utvikling. I starten var forløperen til bluesen gjerne preget av spørsmål og svar, noen sang en frase, og så kom et svar. Etterhvert begynte det å tre frem en form – gjerne
      spørsmål -> svar
      spørsmål -> svar
      variasjon, avrunding

      Med 4 takter på hver “del” ble det 12 takter, og etterhvert ble det også en del standard akkorder man brukte.

      Dette var kortversjonen…. ikke noe forsøk på en dyptgående historieforelesing! :-)
      Håper det ble klarere nå… :)

Legg igjen en kommentar