Fra bloggenAbonner

Kvintsirkelen – intruduksjon

Denne uken starter jeg opp en serie om kvintsirkelen. Kvintsirkelen er en geometrisk fremstilling av de 12 tonene vi har i den kromatiske skalaen. Den er et meget nyttig hjelpemiddel for musikere og komponister/arrangører. Vi kan blant annet bruke kvintsirkelen til å

  • finne frem til antall faste fortegn i en toneart
  • finne ut hvilke toner det skal være # og b for i en gitt toneart
  • harmonisere melodier
  • finne parallelltonearter

I denne artikkelen skal vi se på hvordan kvintsirkelen er bygget opp og du skal få noen enkle huskeregler slik at du raskt kan bygge en selv!

Kvintsirkelens oppbygning

På toppen av kvintsirkelen finner vi tonen C.
Hvis vi følger kvintsirkelen mot sola vil vi finne fallende kvinter. Det vil si toner som ligger en ren kvint under den forrige tonen i rekken.

C – F – Bb – Eb – Ab – Db – Gb/F# – B(*) – E – A – D – G – C

(*) Jeg bruker den internasjonale betegnelsen B for den tonen som vi i Norge ofte kaller for H.

Hvis vi setter disse tonene inn i en sirkel der vi starter med C på toppen og går mot sola så får vi denne figuren:

kvintsirkelen

Kvintsirkelen - en rekke med fallende kvinter

Hver av disse tonene representerer sin durtoneart. Det er også vanlig å ta med parallelltonearten i ren moll.

En parallelltoneart er en annen toneart med like mange # eller b.
C-dur og A-moll har samme antall # og b (nemlig ingen…) og derfor kalles disse to parallelltonearter.

kvintsirkelen-m-mollparalleller

Kvintsirkelen med mollparallellene tegnet inn.

Huskeregler

For å huske rekkefølgen på disse tonene kan vi enten telle oss frem til rene kvinter (dvs. 7 halve trinn) eller lære oss noen huskeregler. De huskereglene du skal få lære her vil du også få nytte av når du skal finne frem til faste fortegn i en toneart.

For b-toneartene (tonene på venstre side i kvintsirkelen ovenfra og ned) har vi denne reglen:

Far Bessøkte Esspen Asspen Dessuten Gesspen

For #-toneartene (tonene på høyre side i kvintsirkelen ovenfra og ned) har vi denne reglen:

Gå Du Aldri Etter Brors Fisskestang

Hvis du vil finne parallelltonearten til hver av disse tonene kan du finne frem til tonen som ligger en liten ters under (3 halve trinn).

Gratulerer! Nå kan du bygge din egen kvintsirkel! :-)
I neste artikkel skal vi se på hvordan vi kan bruke kvintsirkelen til å finne faste fortegn på tonearter og hvor disse fortegnene er plassert.

Se også:

Comments

  1. Laila S says:

    Hei! Jeg har en enkel måte å “rekonstruere” kvintsirkelen på: Først må man huske F – C – G. Deretter vet man at når man legger sammen to kvinter så får man en hel oktav pluss en hel tone. Dvs Annenhver plass i sirkelen skal altså økes med en hel tone, når man går med solen. Dvs Fra C til G, og så til D (og D er en hel tone høyere enn C). Neste er A, som er en hel tone høyere enn G etc etc. Funker kjempegreit for meg, og så slipper jeg å huske noen regle…

  2. Hei! Først må jeg få takke for et fantastisk nettsted for oss som har lyst til å lære musikkteori. Hatten av for alt arbeidet du har lagt ned her :-)

    Jeg har lest litt om teori på nettet og da i hovedsak engelsk-språklige artikler/”lessons”.

    Jeg ble litt forvirret angående det du skriver her om paralelltonearter. På engelsk kalles det du beskriver som paralelltoneart som relativ toneart.

    Eks.: Relativ moll til C-dur er A-moll, mens paralelltonearten til C-dur beskrives som C-moll.

    Er dette snudd når vi snakker musikkteori på norsk eller har jeg misforstått noe her?

    • Hei!
      Tusen takk for det! Hyggelig å høre at du finner nyttige ting her!

      Når det gjelder paralelltonearter så har vi på norsk denne definisjonen:
      To tonearter som har de samme fortegnene – og som oftest er dette dur og moll paralleller.
      Det vil for eksempel si C-dur og A-moll.
      Eller F-dur og D-moll.

      Tonearter med samme grunntone og ulike fortegn – for eksempel C-dur og C-moll kalles ikke parallelle i den norske tradisjonen.

      MEN, det er rett som du sier; i engelsk litteratur kalles tonearter med samme grunntone og foreskjellige fortegn for parallelle. Det kan derfor være litt forvirrende akkurat dette… Men sånn er det jo bare… :-)

  3. Elinor Evjen Holmgren elnoir says:

    Kjempebra. Ønsort å vi mer. OgSå hvordan noren av de vanskeligste /UKJENTE GREPENE TAS. HAR MASSE BØKER..HAR GÅTT MUSIKKLINE , MEN HAR FÅR EN/FLER DISSE SOM G
    GJØR DET VANSKELIG HUSKE ALT

    MVH ELINOR

Trackbacks

  1. […] du forsto noe, er det noe du lurer på skriv en kommentar eller les mer om det her http://www.musikkteori.net/2011/02/14/kvintsirkelen-intruduksjon/ Share this:TwitterFacebookLik dette:LikeBli den første til å like denne […]

Legg igjen en kommentar