I denne leksjonen skal vi bygge videre på det vi hittil har lært om rytmer, og det blir en god del nye ting å sette seg inn i. I leksjonen om grunnleggende rytmer tok vi utgangspunkt i firedelsnoten. Den markerer pulsen i musikken, og det er et godt utgangspunkt å starte med når man skal lære om rytmer. Vi så i den leksjonen hvordan vi kunne dele opp firedelen i mindre biter, og skape en rekke ulike rytmemønstre som vi kunne bruke i musikken.
I denne leksjonen går vi andre veien, og ser på noteverdier som er lenger enn firedelen. Du får du lære om to nye noteverdier, samt alle pausene som tilsvarer de noteverdiene vi har vært igjennom ti nå. Du får også lære om bindebuen, som kan brukes til å manipulere noteverdiene enda mer. I denne leksjonen kommer også svaret på hvorfor firedelen heter akkurat det…
Videoer
Video 1: helnoter og halvnoter
Video 2: bindebuer
Video 3: pauser
Teori
Helnoten
Helnoten varer i fire slag. Det er den lengste noteverdien vi har i seg selv. Det er mulig å legge sammen flere noter for å få enda lenger noteverdi, og det skal vi se på senere i denne leksjonen, men som enkeltnote er helnoten den lengste. Helnoten varer like lenge som fire firedelsnoter, og det er også grunnen til at firedelsnoten heter nettopp det: den er en firedel av verdien til helnoten!
Helnoten noteres ved at vi lager et notehode uten fyll og uten hals. Hver av disse tonene du ser her varer i fire pulsslag.
Halvnoten
Som navnet sier, så varer denne noten halvparten av noteverdien til en helnote, altså to slag. Denne noten noteres ved at man lager et notehode uten fyll, men med hals.
Rytmehiearkiet
Her har jeg satt opp alle noteverdiene vi har lært hittil i et rytmehiearki.
Noteverdien til de enkelte notene halveres for hver linje, og alle notene på hver av linjene varer til sammen i fire slag – like lenge som helnoten øverst.
Bindebuer
Bindebuer er en buet strek fra ett notehode til et annet, og brukes for å «lime» sammen to noteverdier.
Dette betyr også at du ikke kan lime sammen flere enn to noter med samme bindebue. Dersom du ønsker å binde sammen tre noter, så må du bruke to buer; en fra den første til den andre noten, og en fra den andre til den tredje.
Vi binder som oftest (alltid?) sammen noter som har samme tonehøyde. Det ville for eksempel ikke gitt mening å bundet sammen en halvnote A med en firedel G. Da vil jo G-en gi en ny rytmisk impuls i det den bytter fra A, og det vil ikke oppleves som om det er én sammenhengende note.
Her ser du en liten melodi hvor det er brukt bindebuer for å lime sammen noen noteverdier. Den første G-en i første takt varer i 3 slag. H-en og G-en i andre takt varer begge i 2 slag, men notert på to ulike måter. Linjen under markerer grunnslagene, og spilles av triangel i lydfilen.
Her er en annen liten melodi, hvor bindebuer blir brukt til å lage en forskyvning av grunnslaget. Legg merke til at første og andre takt er helt like med unntak av bindebuen. Den andre G-en i andre takt skal ikke markeres, men blir som en forlenging av noten foran.
Bindebuer kan også brukes for å binde sammen flere enn to noter, og også på tvers av takter. Skal vi binde sammen flere enn to noter skal det lages en bindebue for hver nye note. Vi kan ikke binde sammen notene ved å lage en stor bindebue som dekker alle. Bindebuer skal alltid gå fra ett notehode til det neste.
Pauser
Hver note har også en tilsvarende pause. Når vi kommer til en pause i musikken, skal den ikke spilles, men den har likevel den varigheten den har. Her får du en rask gjennomgang av alle pausene:
Helpausen
Helpausen varer i 4 slag. Den noteres ved å tegne et lite rektangel som henger under en linje.
Halvpausen
Halvpausen varer i 2 slag. Den noteres ved å tegne et lite rektangel som ligger oppå en linje.
Firedelspausen
Firedelspausen varer i 1 slag. Den noteres ved å tegne et slags sikksakkmønster som du ser på bildet. Mange synes det er vanskelig å tegne denne pausen, men den består egentlig bare av tre rette streker (1-3) og så en bue (4).
Åttedelspausen
Åttedelspausen varer i et halvt slag. Den tegnes ved å lage et slags 7-tall, med en liten runding først.
Sekstendelspausen
Sekstendelspausen varer like lenge som en sekstendelsnote, altså i et kvart slag. Den tegnes ved å lage en åttedelspause med et ekstra flagg, på samme måte som vi legger til en ny bjelke/flagg når vi går fra åttedelsnote til sekstendelsnote.
Pauser kan ikke bindes sammen med bindebuer, men det ville heller ikke gitt noe mening. Pausene spilles jo ikke, så to pauser etter hverandre vil høres helt likt ut enten vi binder dem sammen eller ikke.
Et avansert eksempel
Med de noteverdiene og pausene vi har lært til nå, kan vi lage veldig mange forskjellige rytmer. Det eneste som gjenstår er å se på trioler og andre inndelinger som bryter med grunnslagets inndeling i 2-4-8 osv. Det kommer i en senere leksjon.
For å gi et eksempel på hvordan du kan bruke det du har lært om til nå, har jeg laget en liten bluesaktig melodi. Dette er et forholdsvis komplisert eksempel, så ikke bli bekymret om du synes det er vanskelig. Det er mer for å vise noe av det du kan gjøre med det verktøyet du har lært til nå. Se nøye igjennom, og se hvor mye du klarer å lese og forstå. Som en hjelp har jeg markert alle notene som kommer på grunnslaget (firedelen) med en grønn farge. Grunnslagene markeres også med en treblokk i lydfila.
Til denne leksjonen har jeg også laget et eget oppgavehefte. Der finner du en rekke øvelser og oppgaver du kan trene deg på. Til oppgavene følger det også med fasit og videoer som viser deg tips og råd til hvordan du kan løse dem. For å få tilgang til oppgaveheftet må du være registrert på kurset. Det er gratis, og det er ingen krav om at du må levere noe :)
Walther M Norheim says
Hei ser i en note jeg har at noen notehoder er utformet som et kryss istedenfor et ovalt hode som er standard. Hva betyr dette, notehals osv er som ellers.
Vidar says
Hei. Dette betyr som oftest at noten skal spilles på en spesiell måte. Ofte betyr kryss noe perkussivt, kanskje klapp?