Da var vi kommet til leksjon 10 i vårkurset, og denne gangen skal vi se litt nærmere på noen temaer innenfor rytmelæren. De to siste leksjonene har vært nokså omfattende, så da passer det godt med en leksjon som ikke er alt for komplisert. Vi skal lære om punkteringer, og hvordan det kan forenkle notebildet. Vi skal også se nærmere på hvordan vi kan notere synkoper på en ryddig og oversiktlig måte.
Punkteringer
Se video om punkteringer
Vi har i tidligere leksjoner sett på hvordan vi kan notere ned grunnleggende rytmer ved å bruke noteverdiene helnote, halvnote, firedel, åttedel og sekstendel. Vi har også lært hvordan vi kan «lime» sammen noteverdier ved å bruke bindebuer. En kombinasjon som ofte går igjen er den som vi ser her i første takten av «Alle fugler»: En firedel bundet sammen med en åttedel.
Når en note bindes sammen med en annen note, hvor den andre noten har halvparten av noteverdien til den første, kan vi notere det på en enklere måte. Vi kan bruke det som kalles for punktering. Dette noterer vi som et lite punktum bak den første noten. Når vi gjør det, forlenger vi den med halvparten av sin egen verdi.
Når vi punkterer en note, forlenger vi den med halvparten av sin egen verdi.
Bruke notehiearkiet
I leksjon 5 satt vi opp et notehiearki, hvor hver linje hadde noter som hadde halvparten av noteverdien til den over. Dette kan vi bruke for å lettere se hvordan verdien til en punktert note blir. Når vi punkterer en note, kan vi enkelt og greit bare legge til verdien av én note fra linjen under.
Noen eksempler
En punktert helnote, varer like lenge som en helnote + en halvnote = 6 slag.
En punktert halvnote varer like lenge som en halvnote + en firedel = 3 slag.
En punktert firedelsnote varer like lenge som en firedel + en åttedel = 1,5 slag.
En punktert åttedel varer like lenge som en åttedel + en sekstendel = trekvart slag.
Ryddig notasjon
Se video om å notere på en ryddig måte
Når vi noterer rytmer, er det viktig å gjøre det så leselig som mulig. Det kan vi gjøre ved å synliggjøre hvor grunnslagene kommer. En firedelsnote eller åttedeler/sekstendeler med bjelker over markerer gjerne grunnslagene. Hvis disse ikke begynner på grunnslaget, er det lett å bli forvirret når man skal lese notene. Her kommer noen eksempler på hvordan du bør – og ikke bør – notere rytmer:
Unngå dette…
Her starter ikke den første åttedelsbevegelsen på slaget, men midt i mellom to slag. Siden vi har brukt en bjelke over de to første åttedelene, vil det være lett å tolke dette som om de kommer på slaget.
Gjør heller dette
Her er den samme rytmen, men nå notert slik at åttedelene med bjelke over kommer rett på grunnslaget.
Unngå dette…
Her kommer den andre noten, en firedel, mellom grunnslagene. Likevel er det lett å tolke firedelen som på slaget; vi er vant til at firedelen markerer grunnslaget, og vi leser den gjerne som det også selv om den ikke kommer rett på slaget.
Gjør heller dette
Her er den samme rytmen, men nå notert slik at vi viser hvor grunnslagene kommer. Vi har tatt bort firedelen, og gjort den om til to åttedeler. Den første åttedelen står alene, og er bundet over til et åttedelspar som kommer rett på slaget. Det blir enklere å lese.
Synkoper
Se video om synkoper
Synkoper er forskyvninger av rytmene/tyngdepunktene i forhold til grunnslagene eller underdelingen. Når vi bruker synkoper, er vi unntatt regelen om at firedeler skal komme rett på slaget. Men det er viktig at synkopen er notert ryddig og etter noen enkle regler.
Her ser vi en rekke med åttedeler, hvor annenhver åttedel er bundet over til neste. Dette fører her til at de betonte åttedelene (markert rødt) kommer mellom slagene, og vi får dermed en forskyvning av tyngdepunktet i forhold til grunnslagene.
Den samme rytmen kunne vi notert ved å bruke firedeler i stedet for sammenbundne åttedeler. Da vil vi bryte med regelen om at firedelen alltid kommer på slaget, men i akkurat denne situasjonen er det greit. Disse synkopene kalles firedelssynkoper, og de noteres ved at man skriver inn en åttedel, deretter en serie med firedeler og så til slutt en åttedel.
Vi kan notere synkoper som går over flere takter ved å binde sammen den siste åttedelen i en takt, men den første åttedelen i neste takt.
Synkoper kan også være kortere. Her er en som bare varer i to slag.
Til denne leksjonen har jeg også laget et eget oppgavehefte. Der finner du en rekke øvelser og oppgaver du kan trene deg på. Til oppgavene følger det også med fasit og videoer som viser deg tips og råd til hvordan du kan løse dem. For å få tilgang til oppgaveheftet må du være registrert på kurset. Det er gratis, og det er ingen krav om at du må levere noe :)
Ingvard Johansen says
Under Synkoper står det; Se video om synkoper, men jeg fant ingen video om det, ikke før jeg skulle kopiere teksten og legge i kommentaren. Da dukket den plutselig opp under den grå linja. Skulle det vært en link på den teksten som jeg kunne se på forhånd?
Vidar says
Hei.
Du får frem videoene ved å klikke på den grå linja :)
Kanskje jeg burde legge til teksten «klikk her» slik at det blir tydeligere.
Scott Solberg says
Hei.
Til hver leksjon kommer denne teksten opp:
«Til denne leksjonen har jeg også laget et eget oppgavehefte. Der finner du en rekke øvelser og oppgaver du kan trene deg på. Til oppgavene følger det også med fasit og videoer som viser deg tips og råd til hvordan du kan løse dem. For å få tilgang til oppgaveheftet må du være registrert på kurset. Det er gratis, og det er ingen krav om at du må levere noe :)
Email*:
MELD MEG PÅ»
Er det slik at jeg må sende inn dette hver gang for å få oppgaveheftet? (Er det et hefte for hver leksjon?)
Vidar says
Heisann.
Når du melder deg på, kommer det en epost hver uke med oppgaver til hver leksjon.
Jørgen Nielsen says
Vedr. synkoper:
er det rigtigt forstået, at stykket ´The entertainer´ af Scott Joplin er fyldt med synkoper, allerede i 2. takt ses én? det kan forklare den helt særlige puls, der er i dette stykke musik. Måske tager jeg fejl. Kan du så forklare, hvordan den særlige puls opstår?
mvh.
Jørgen Nielsen, Hillerød
Vidar says
Heisann. Det stemmer nok det. Den særegne rytmen kommer av at synkopene kommer utenom grunnslagene. Da blir det en litt «hakkete» (på en god måte etter min mening) og drivende rytmikk.