I den første leksjonen vi hadde om takter – takter basert på firedelen, så vi på ulike varianter hvor firedelen var nevneren i taktbrøken. I denne leksjonen skal vi gå videre med litt mer avanserte takter, hvor åttedelen er nevneren. Det viktigste her blir å se på hvordan tyngdepunktene i taktene fordeler seg, og at dette påvirker hvordan vi grupperer åttedelene i grupper på 2 og 3.
6/8-takten
6/8-takten er en veldig vanlig taktart, og selv om denne faktisk kunne blitt skrevet om til 3/4, så er det en viktig forskjell. En 3/4 takt inneholder like mange åttedeler, men der vil tyngdepunktet komme på annenhver åttedel.
I 3/4-takt får vi altså tre tyngdepunkter i hver takt, og hvert tyngdepunkt varer i en firedel/to åttedeler. Se fig. 1.
Det som kjennetegner en 6/8-takt er at vi har to tyngdepunkter i takta. Det betyr at vi må gruppere åttedelene i grupper på 3 og 3. Grunnslaget i takta varer da i tre åttedeler, eller en punktert firedel. Se fig. 2.
Dette gir en helt annen feeling, og derfor er det behov for å ha både 3/4-takter og 6/8-takter selv om de i sum er akkurat like lange. Forskjellen er i tyngdepunktene og grupperingen av åttedeler.
5/8-takten
I en 5/8-takt er det kun plass til 5 åttedeler i hver takt. Her kan vi gruppere disse på ulike måter. Vi kan gruppere dem i 3+2 eller i 2+3. Det er også mulig å gruppere åttedelene i 2+2+1, men den er uvanlig å se i praksis.
3+2
Her ser vi to takter hvor grupperingen er 3+2. Grunnslagene i denne takten blir da ikke like lange hele tiden. Det blir ett grunnslag på 3 åttedeler, og ett på to åttedeler.
1-2-3-1-2 | 1-2-3-1-2 osv.
2+3
Her ser vi to takter hvor grupperingene er 2+3. I disse taktene kommer det korteste grunnslaget på 2 åttedeler først og så et på tre åttedeler.
1-2-1-2-3 | 1-2-1-2-3 osv.
7/8-takten
På samme måte som i 5/8, grupperer vi åttedelene i 7/8 i grupper på 2 og 3. Her vil vi da få enda flere muligheter, og dette vil gi oss ulike måter å fordele tyngdepunktene i takten på. Her er noen eksempler:
3+2+2
Her får vi et langt og to korte grunnslag: 1-2-3-1-2-1-2.
2+3+2
Her får vi et kort, et langt og et kort grunnslag: 1-2-1-2-3-1-2.
2+2+3
Her får vi to korte og et langt grunnslag: 1-2-1-2-1-2-3.
Prøv å telle disse åttedelstaktene over i jevnt tempo, og tramp eller klapp hver gang tallet 1 kommer i tellingen.
9/8 og andre varianter.
De siste variantene vi skal se på i denne leksjonen er 9/8, men vi kan så klart også bygge takter som har flere åttedeler.
I 9/8 har vi enda flere varianter av åttedelsgrupperinger. Her er noen:
3+3+3, 3+2+2+2, 2+3+2+2, 2+2+3+2, 2+2+2+3, 4+3+2, 2+3+3+1 osv.
Det viktigste med dette er å finne grupperinger som tilfører musikken interessante tyngdepuntker, og som gir fin fremdrift. Det er jo tross alt musikken som er viktigst, ikke at det går an å gjøre :)
Et godt eksempel er et musikkstykke av min gode venn Lars Andreas Haug, hvor han grupper 9/8 i 4+3+2. Søk etter Lars Andreas Haug Band – Conrairo (Her er spotifylink). Se om du klarer å kjenne tyngdepunktene som dannes av 4+3+2 (1-2-3-4-1-2-3-1-2). Åttedelene går rimelig fort, så det kan være litt vanskelig å høre i starten. Hvis du sier setningen «Bak-en-pizza-Bakerst-i-Boka» (… hehe, ikke spør… var den setningen jeg kom på :), hvor hver stavelse er en åtteedel, så kan du legge vekt på hver B. Da vil du få de riktige tyngdepunktene.
Blir taktene mye større en 9/8, er det vanlig å kombinere to ulike takter etterhverandre. 15/8 kan kanskje noteres 7/8 + 8/8 (4/4). Vi kan også gruppere notene i taktarter som 4/4 på ulike måter, f.eks. som 3+3+2. Da vil vi kunne få interessante tyngdepunkter i taktene også på takter som i utgangspunktet er helt jevne.
Til denne leksjonen har jeg også laget et eget oppgavehefte. Der finner du en rekke øvelser og oppgaver du kan trene deg på. Til oppgavene følger det også med fasit og videoer som viser deg tips og råd til hvordan du kan løse dem. For å få tilgang til oppgaveheftet må du være registrert på kurset. Det er gratis, og det er ingen krav om at du må levere noe :)
Jørgen Bacher Nielsen says
Kan du nævne nogle melodier, der viser forskellen mellem 3/4 og 6/8 ?
Vidar says
Heisann Jørgen.
Dette er jo litt subjektivt, da vi oppfatter puls og tyngdepunkt litt ulikt.
Men jeg kan likevel prøve meg på noen låter her, som for meg havner i 3/4 og 6/8:
3/4: «Morning has broken», «Vem kan segla förutan vind».
6/8: «Kom mai du skjønne milde», «Glade jul».
Håper det gav mening :)
Jørgen Nielsen says
Tusind tak