Da har vi kommet til den tolvte leksjonen i vårkurset. I denne leksjonen skal vi bygge på leksjonen om grunntreklangene, men nå skal vi legge på en tone til slik at vi får fireklanger. Vi skal legge på det sjuende trinnet fra grunntonen, og vi får da det vi kaller septimakkorder. Septimakkorder klinger fyldigere enn grunntreklangene og den tillagte septimen kan også fungere som en ledetone. I denne artikkelen skal vi se på alle de ulike variantene vi får når vi legger septimen til grunntreklangene.
Stor og liten septim
I denne leksjonen skal vi bruke to typer septimer. I leksjonen om durskalaens intervaller så vi at vi på sjuende trinn fikk stor septim. Nå skal vi også se på det som heter liten septim.
I en stor septim er avstanden mellom septimen og grunntonens oktav et halvt trinn. En stor septim besifres ved å skrive maj7, for eksempel Cmaj7. Det er også vanlig å tegne en liten trekant i stedet for å skrive maj7: Δ.
I en liten septim er avstanden mellom septimen og grunntonens oktav et helt trinn. Når vi bruker besifringssymboler for å beskrive en liten septim bruker vi bare tallet 7, for eksempel C7. Dette betyr da at vi skal bruke liten septim.
8 forskjellige akkorder
Når vi legger disse to septimvariantene til de fire grunntreklangene vi har får vi da 8 forskjellige akkorder:
| Grunntreklanger | Stor septim | Liten septim |
|---|---|---|
| Dur | Cmaj7 | C7 |
| Moll | Cm maj7 | Cm7 |
| Forstørra | C+maj7 | C+7 |
| Forminska | Cdim maj7 | Cdim7 / Cm7(b5) |
Her kommer en gjennomgang av alle disse åtte akkordtypene.
1 Durtreklangen med septim
1.1 Durtreklang med stor septim
Besifringssymbol: maj7 / Δ
Den tillagte store septimen tilfører durakkorden en dissonans som gir god fylde. Selv om vi får en dissonans gir likevel denne akkorden en følelse at vi har «landet». Den har ikke noe særlig ledeeffekt og fungerer godt som tonika.
1.2 Durtreklang med liten septim
Besifringssymbol: 7
Når vi legger en liten septim til en durakkord får vi et tritonusintervall mellom tersen og septimen. Dette er et intervall som oppfattes som «ustabilt» og som vi gjerne vil løse opp.
Denne akkorden vil derfor føres videre til en ny akkord. Det mest vanlige er å føre den videre til en akkord som ligger en ren kvint under, for eksempel G7 – Cmaj7:
Når vi gjør dette fungerer akkorden som en dominantakkord. Det er derfor vanlig å benevne en durakkord med liten septim som en dominantakkord.
2 Molltreklangen med septim
2.1 Molltreklang med stor septim
Besifringssymbol: m maj7 / m(maj7) / mΔ
Molltreklang med stor septim har en veldig egenartet klang. Den store septimen tilfører en skarp dissonans til den ellers myke mollklangen. Det er ikke den mest vanlige varianten av mollakkorden, men kan med stort hell brukes i mange sammenhenger. Vi skriver gjerne maj7 i parantes eller bruker trekantsymbolet for å unngå misforståelser.
2.2 Molltreklang med liten septim
Besifringssymbol: m7
Dette er den mest vanlige varianten av mollseptimakkorden. Den lille septimen ligger naturlig i mollskalaen og tilfører dermed
ikke noe «nytt» til akkordklangen. Denne akkorden fungerer godt som molltonika.
3 Den forstørra treklangen med septim
3.1 Forstørra treklang med stor septim
Besifringssymbol: + maj7 / + Δ
Forstørra treklang med stor septim gir en veldig spesiell klang. Den er litt åpen og dissonnerende og kanskje litt skummel?
3.2 Forstørra treklang med liten septim
Besifringssymbol: +7 / aug7
Denne akkorden er fin å bruke som dominantakkord. Den har tritonusintervallet mellom tersen og septimen som vi så under avsnittet om durtraklangen. I tillegg har den en forstørra kvint som også gir akkorden et ustabilt preg. Den vil gjerne videre. Den kan brukes som dominant både i dur og mollsammenheng.
4 Den forminska treklangen med septim
4.1 Forminska treklang med stor septim
Besifringssymbol: dim maj7 / o maj7 / dim Δ
Forminska treklang med stor septim er sjelden brukt. Den låter på en måte litt tvetydig… Men den har en viss spenning og særegenhet som også gjør den litt intetressant.
4.2 Forminska treklang med liten septim
Besifringssymbol: dim7 / o7 / ø / m7(b5)
Denne akkorden blir ofte kalt halvforminska akkord. I en mollskala finner vi denne akkorden på andre trinnet. Den er derfor mye brukt i 2-5-1 progresjoner i moll, for eksempel: Dm7(b5) – G7 – Cm7. Besifringsymbolet på denne akkorden er enten en liten runding med strek igjennom (dette for å markere at det er en forminska akkord, men at det er septim på toppen) eller som m7(b5). b5 angir at kvinten er senket et halvt trinn i forhold til en ren molltreklang.
Til denne leksjonen har jeg også laget et eget oppgavehefte. Der finner du en rekke øvelser og oppgaver du kan trene deg på. Til oppgavene følger det også med fasit og videoer som viser deg tips og råd til hvordan du kan løse dem. For å få tilgang til oppgaveheftet må du være registrert på kurset. Det er gratis, og det er ingen krav om at du må levere noe :)
Jan Arne Hansen says
Hei
Hvorfor er ikke forminsket treklang med «forminsket septim» (dim akkord) med ?
3+3+3
Jan Arne
Vidar says
Heisann. Ja, godt spørsmål det. Jeg tenkte at det var greit å kun holde oss til de fire hovedakkordene og så stor og liten septim. Men kunne så klart hatt med den «ekte» dimakkorden også. Skal se om jeg kan oppdatere leksjonen med dette når jeg får tid :)
Takk for innspill!
Jan Arne Hansen says
Jan Arne Hansen
3. mai 2022 ved 11:22
Hei
Hvorfor er ikke forminsket treklang med «forminsket septim» (dim akkord) med ?
3+3+3
Jan Arne
Vidar says
Heisann. Jeg valgte å gjøre det siden jeg i denne leksjonen kun ville ha med de to «vanlige» septimene (store og små).