Fra bloggenAbonner

Grunnleggende om akkorder – vi bygger ulike treklanger

I denne artikkelen vil jeg ta for meg det mest grunnleggende innen akkordlæren, nemlig hvordan vi kan bygge de vanligste treklangene. Jeg skal forklare hvordan vi kan lage følgende treklanger:

  • dur
  • moll
  • forminsket
  • forstørret

For å lage disse akkordene trenger vi kun to ingredienser: store terser og små terser.

En ters er et av intervallene vi har, og intervall betyr avstanden mellom to toner i tonehøyde. Du kan lese mer om durskalaens intervaller i denne artikkelen.

Små og store terser

Vi skal begynne med å smake litt på ingrediensene hver for seg.

En liten ters er avstanden fra en tone til en annen tone som ligger 3 halve trinn over eller under.

liten ters

liten ters

En stor ters er avstanden fra en tone til en annen tone som ligger 4 halve trinn over eller under.

stor ters

stor ters

Dur og moll

For å lage en durtreklang stabler vi først en stor ters og så en liten ters oppå hverandre.

For å lage en molltreklang gjør vi det motsatte, nemlig å først stable en liten ters og så en stor ters oppå hverandre.

Dette betyr at avstanden mellom yttertonene i akkorden er lik på begge akkordene og at det er den midterste tonen som “bestemmer” om det er dur eller moll (se figuren under). Avstanden mellom ytterpunktene er forøvrig en ren kvint.

dur-moll-skapet

Dur- og molltreklanger

Og på noter fra tonen g:

dur-moll-noter

Dur og moll fra tonen g

Forstørra og forminska treklanger

De to siste treklangene vi skal se på er forstørra og forminska. Det er bare to mulige kombinasjoner av ingrediensene våre igjen hvis vi skal holde oss til treklanger, nemlig:

Stor ters + stor ters = forstørra treklang. Dette blir en durakkord med forstørra kvint.

og

Liten ters + liten ters = forminska treklang. Dette blir en mollakkord med forminska kvint.

forstørra-forminska-skap

Forstørra og forminska treklang

Og på noter:

forstørra-forminska-noter

Forstørra og forminska treklanger fra tonen g

Her kan du se en video hvor jeg bygger ulike treklanger

Litt å tygge på til slutt

Da har vi vært igjennom de ulike treklangene vi har, og i neste artikkel i denne serien vil jeg gå videre med å vise hva som skjer når vi legger på en ters til oppå en treklang. Da får vi fire toner – fireklanger – og avstanden mellom bunntonen og topptonen blir en septim. Disse akkordene kalles derfor septimakkorder.

Mens du venter i spenning på den artikkel kan du skrive en dur-, moll-, forstørra og forminska treklang fra hver av disse tonene:

trening på å skrive treklanger

Bygg akkordene vi har gjennomgått fra hver av disse tonene

Hvis du vil se fasiten, kan du klikke her!

Lykke til!

Comments

  1. Kjempebra Vidar:) Takk:=)

  2. Veldig nyttig side!

  3. Hvordan vet man hvilken vei notehalsen skal stå i treklangene?

    • Vidar says:

      Hei!
      Bra spørsmål! Dette er jeg litt usikker på, men jeg tror jeg fant en lur måte å sjekke det ut på…
      Jeg åpnet notasjonsprogrammet mitt og testet ut hvordan det løser dette.

      Her er en liten video der jeg tester det ut.
      https://www.youtube.com/watch?v=L3evOge5B28

      Ble jeg noe klokere?
      Ja, litt… men kanskje det er noen som vet hvilke regler som virkelig gjelder her?

      • Børre Dalhaug says:

        La en flerklangs notes diatoniske avstand fra midtlinjen representeres ved et heltall der midtlinjen selv er tallet 0, høyere noter er positive heltall og lavere noter negative heltall.
        Dersom summen av alle disse avstandene er større enn eller lik null skal notehalsen oppover.
        Slik ville jeg programmert det om jeg skulle laget et notasjonsprogram :-)

        • Børre Dalhaug says:

          Fortegnsfeil ;-) Mente nedover :-)

          • Tror det er så enkelt at til og med h som er midt i blant de fem linjene har halsen nedover og de over har halsen oppover og notene lavere enn h har halsen nedover

Trackbacks

  1. […] er byggestenene i både melodier og harmonier (akkorder). Å kjenne igjen intervaller på gehør er et viktig redskap for å kunne orientere seg i […]

  2. […] til at vi får en E-durakkord på siste slaget i stedet for en moll akkord. (Se artikkelen om ulike treklanger for mer info om dur og moll). E-dur er dominantakkorden til A-moll så det betyr at dette vil […]

  3. […] er alle akkordene vi får dersom vi stabler treklanger (i terser) på en ren […]

  4. […] Bruker vi treklanger kan vi få fire forskjellige akkorder: dur, moll, forminska og forstørra.Denne artikkelen gir deg det du trenger å vite om treklanger i denne […]

  5. […] i akkordene og all annen besifring bygger videre på det du får lære her. I artikkelen om hvordan vi bygger ulike treklanger så jeg på hvilke typer treklanger som finnes. Disse […]

  6. […] Grunnleggende om akkorder: vi bygger ulike treklanger […]

  7. […] – hvor leder dette hen?Grunnleggende om akkorder: septimakkorderEn septimakkord er en av grunntreklangene med tillagt septim. Septimakkorder klinger fyldigere enn grunntreklangene og den tillagte septimen […]

  8. […] Grunnleggende om akkorder: vi bygger ulike treklanger […]

Legg igjen en kommentar