Da har vi kommet til leksjon 14, og denne gangen skal det handle om kirketonearter. Denne leksjonen blir litt omfattende, så jeg har valgt å dele den i to deler. I den første delen skal vi se på definisjoner, og gå igjennom alle kirketoneartene og hvordan de er bygget opp. I den andre delen skal vi se på hvordan alle kirketoneartene enten er en dur- eller mollskala med litt modifisering. Da blir det enklere å bruke faste fortegn til å notere ned skalaene.
Kirketoneartene er en samling skalaer som er nært beslektet med hverandre. De deler nemlig de samme 7 tonene. Man skulle da kanskje tro at alle kirketoneartene hørtes veldig like ut, men det er faktisk ikke tilfellet… Når flere skalaer deler de samme tonene, kaller vi dette for modale skalaer, man får ulike modaliteter av de samme tonene.
Begrepet kirketonearter brukes om de modale skalaene vi får av en vanlig durskala.
Vi kan for eksempel spille alle tonene i c-durskalaen men starte fra tonen d. Vi kan også starte fra tonene e, f, g, a og h. Dette vil gi 7 skalaer som har de samme tonene som c-dur. Forskjellen er bare at de starter fra ulike trinn i skalaen. Siden durskalaen er bygget opp av hele og halve trinn, vil plasseringen av disse variere i de ulike variantene. Derfor vil disse skalaene ha ulik klang og karakter selv om de inneholder de samme tonene!
Gjennomgang av alle kirketoneartene
1. trinn – jonisk skala (ren durskala)
Her er en durskala, nærmere bestemt Bb-dur. Som vi har sett i leksjonen om durskalaen er durskalaen en diatonisk skala og har trinnavstandene:
1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1 – 1/2
På kirketoneartspråket kalles denne skalaen for Jonisk skala. Den er den første av durskalaens modaliteter – ved at vi begynner på skalaens første trinn.
2. trinn – dorisk skala
Hvis vi starter på andre trinnet i durskalaen får vi denne rekkefølgen på hele og halve trinn:
1 – 1/2 – 1 – 1 – 1 – 1/2 – 1
Den doriske skalaen starter på durskalaens 2. trinn. Dette er en mollskala pga. av at tersen (avstanden fra 1. til 3. trinnet) er liten (1-1/2 trinn). Kjennetegnet på denne skalaen er at 6. trinnet er hevet i forhold til en ren mollskala (eolisk skala).
3. trinn – frygisk skala
Starter vi på tredje trinnet i durskalaen får vi en frygisk skala med følgende rekkefølge av hele og halve trinn:
1/2 – 1 – 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1
Den frygiske skalaen er i likhet med dorisk skala også en mollskala. Den får en helt spesiell karakter da den starter med et halvt trinn.
4.trinn – lydisk skala
Ved å starte på 4. trinnet i durskalaen får vi denne rekkefølgen av trinnavstander:
1 – 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1/2
Den lydiske skalaen er en durskala med en veldig karakteristisk klang. Dette er fordi 4. trinnet er hevet. Den er ellers helt lik jonisk skala.
5. trinn – mixolydisk skala
Skalaen fra 5. trinnet i en durskala heter mixolydisk skala. Den har følgende trinnavstander:
1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1/2 – 1
Denne skalaen er også en durskala, men den har senket 7. trinn i forhold til den joniske skalaen.
6. trinn – eolisk skala (ren mollskala)
Når vi starter fra durskalaens 6. tone får vi en ren mollskala. Trinnavstandene blir:
1 – 1/2 – 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1
Denne skalaen er den vanligste av mollskalaene, men kanskje også den minst spennende… De to andre – dorisk og frygisk – har et tydligere særpreg enn denne. Eolisk skala er «rund» og fin i klangen.
7. trinn – lokrisk skala
Den kanskje mest spesielle skalaen i kirketoneartene får vi ved å starte på det 7. trinnet i durskalaen. Trinnavstandene blir:
1/2 – 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1
Denne skalaen er en ren mollskala med både senket 2. trinn og 5. trinn. Det senkede 5. trinnet gir skalaen en veldig spesiell karakter. Den føles gjerne litt hvileløs og den vil gjerne «løse» seg opp til en annen skala.
Notere ned en kirketoneart fra en gitt tone
Når du skal notere ned en kirketoneart fra en gitt tone følger vi en enkel oppskrift. Siden kirketoneartene er diatoniske skalaer, skal vi ha en note på hver linje og hvert mellomrom. Deretter fyller vi på med riktige løse fortegn.
- Noter ned starttonen, og deretter en note på hver linje og hvert mellomrom til vi kommer til oktaven.
- Gå igjennom formelen med hele og halve trinn og juster med # eller b.
Et eksempel
Trinn 1:
La oss si av vi vil skrive ned en G frygisk skala. Først noterer vi ned starttonen og alle notene opp til oktaven, en note på hver linje og en på hvert mellomrom.
Trinn 2:
Deretter går vi igjennom hvert av trinnene, og følger formelen for den frygiske skalaen: 1/2 – 1 – 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 (se over). Der vi må gjøre endringer, setter vi på # eller b.
Se video med demonstrasjon på dette
En kort oppsummering:
For å summere opp litt så har vi altså 7 varianter av durskalaen. Disse kalles kirketonearter og oppstår når vi spiller skalaen fra ulike trinn. Da blir plasseringen av hele og halve trinn «forskjøvet» og hver av skalaene får en spesiell karakter eller klang.
Hvis vi hadde tatt en annen skala (ikke en durskala eller noen av variantene av den) og gjort det samme, så ville vi fortsatt fått modale skalaer. De skalaene kunne riktig nok ikke ha smykket seg med tittelen «Kirketonearter», den tittelen er forbeholdt durskalaens modale skalaer. I en skala er det altså like mange modale skalaer/varianter som der er toner i skalaen.
Til denne leksjonen har jeg også laget et eget oppgavehefte. Der finner du en rekke øvelser og oppgaver du kan trene deg på. Til oppgavene følger det også med fasit og videoer som viser deg tips og råd til hvordan du kan løse dem. For å få tilgang til oppgaveheftet må du være registrert på kurset. Det er gratis, og det er ingen krav om at du må levere noe :)
Stein Høyer says
HEISAN VIDAR !
jeg regner med at noen andre allerede har informert deg om at det ikke er samsvar mellom to av de 7 oppgavene som er knyttet til leksjonen, og fasiten til disse. Dette gjelder oppgave 5 (D-mixolydisk) og oppgave 7 (Bb-lokrisk). I fasiten er disse blitt til hhv. E-mixolydisk og D-lokrisk. :-)