Kategorier
Akkordlære Besifring Fortegn Skalaer Spørsmål og svar Tonearter

Hvilke fortegn har de ulike akkordene?

Jeg fikk nettopp et interessant spørsmål i en kommentar. Det gikk hvilke fortegn hører til de ulike akkordene.

Det er litt vanskelig å forklare kortfattet, så jeg lagde heller en liten video på dette. Den kan du se nederst i artikkelen.

Jeg synes det er veldig greit å bruke formelen for dur og moll.

Dur: 4+3 og Moll: 3+4. 

Tallene viser til halve trinn, hvor mange trinn man må gå opp fra den forrige tonen for å komme til neste. 4 halve trinn utgjør en stor ters, og 3 halve trinn utgjør en liten ters. I denne artikkelen viser jeg dette litt nøyere.

Når det gjelder faste fortegn, så dreier det seg først og fremst om tonearter (skalaer). Vi kan ikke si at en D-dur akkord har eller er en egen toneart. Den kan høre hjemme i mange ulike tonearter, for eksempel D-dur, G-dur, A-dur osv. Jeg viser hvordan du kan finne alle akkordene som hører hjemme i en toneart i denne artikkelen.

Her kan du se en liten video hvor jeg viser prøve å svare på spørsmålet, og vieser oppbygningen av ulike dur- og mollakkorder med septim.

Kategorier
Fortegn Skalaer Teori

Hvordan finne faste fortegn på kirketoneartene – metode 2

I den forrige artikkelen jeg skrev om faste fortegn på kirketoneartene –
Hvordan finne de faste fortegnene på durskalaen og kirketoneartene?
ble det noen spørsmål om å forenkle forklaringen. Akkurat den fremgangsmåten var ikke så lett å forenkle, men her kommer en annen metode som kanskje kan gjøre det lettere å forstå.

Se alle skalaene i lys av durskala og ren mollskala

En metode for å finne hvilke toner det er # og b for i en kirketoneart er å ta utgangspunkt i durskalaen eller den rene mollskalaen. Deretter endrer vi på de tonene vi må endre på for å få rett skala. Her skal jeg gå igjennom alle kirketoneartene på denne måten, og finne ut hvilke toner vi må endre på. Nederst i artikkelen finner du oppsummering, som du kan bruke som huskeliste.

Det du trenger å vite er hvordan du finner fortegnene i en durskala og en ren mollskala. Du kan lese mer om dette her: Bruk kvintsirkelen til å finne faste fortegn i en toneart og her: Dur og moll – parallelle tonearter

For enkelhets skyld bruker jeg kirketoneartene fra de ulike trinnene i c-dur skalaen. (D-dorisk, E-frygisk, F-lydisk, G-mixolydisk, A-eolisk, H-lokrisk) Da vil ingen av kirketonearten under ha noen faste fortegn, og det blir enklere å sammenligne.

Dorisk

Dorisk skala bygger på mollskalaen. På figuren under har jeg notert en dorisk skala til venstre, og en ren mollskala til høyre.
D-dorisk

– Vi kan altså se at dorisk skala er en ren mollskala med hevet 6. trinn.

Frygisk

Vi gjør det samme med frygisk, som også bygger på mollskalaen.
E-frygisk

– Her ser vi at frygisk skala er en ren mollskala med senket 2. trinn.

Lydisk

Lydisk bygger på durskalaen.
F-lydisk

– Her ser vi at lydisk skala er en ren durskala med hevet 4. trinn.

Mixolydisk

Mixolydisk bygger også på durskalaen.
G-mixolydisk

– Her ser vi at mixolydisk skala er en ren durskala med senket 7. trinn.

Eolisk

Dette er en ren mollskala.

Lokrisk

Lokrisk skala bygger på mollskalaen:
H-lokrisk

– Her ser vi at lokrisk skala er en ren mollskala med senket 2. og 5. trinn.

Oppsummering

Her er en oppsummering av hvordan vi kan utlede de ulike kirketoneartene fra dur og ren moll:

Dorisk skala – ren moll med hevet 6. trinn
Frygisk skala – ren moll med senket 2. trinn
Lydisk skala – durskala med hevet 4. trinn
Mixolydisk skala – durskala med senket 7. trinn
Aeolsk skala – dette er den rene mollen
Lokrisk skala – ren moll med senket 2. og 5. trinn

Håper dette kunne være litt oppklarende, og kanskje en enklere metode å lære seg de ulike kirketoneartene på.

Kategorier
gehør Instrumentene Rytmer

Hvordan plukke ned en trommesettrytme på noter?

Photo by Jadson Thomas from Pexels

Photo by Jadson Thomas from Pexels

Trommenotasjon

For å kunne plukke ned en trommesettrytme på noter, må vi først vite litt om trommenotasjon. Trommesett noteres i et 5-linjerssystem, der de ulike trommene har sine faste plasser. Basiselementene i trommesettet er:

  • hihat
  • skarptromme
  • basstromme

Disse plasseres på denne måten i notesystemet:
trommesettnotasjon

Vanligvis skriver vi hihat med notehalsene oppover. Skarptromme og basstromme noteres med notehalsene nedover, og de deler dermed på notebjelker, pauser osv. Her er et eksempel på en notert trommerytme:
trommesettrytme1

 

Begynn med underdelingen

Når du begynner å plukke trommesettrytmen, er det lurt å begynne med underdelingsstrømmen. Den ligger nesten alltid i hihat (eller ride-cymbal). Når du først har fått den på plass er det mye lettere å koble de andre trommene til denne underdelingen. Hør på denne trommerytmen:


Her hører vi at mønsteret repeterer seg etter to takter. Vi må altså sette av to takter. Hihaten går på alle åttedelene, og vi skriver inn den først:

trommesettrytme-hihat

Plasser de andre instrumentene i forhold til underdelingen

Så kan vi lytte på skarptromma, og finne ut hvor den er plassert i forhold til underdelingen. Her har jeg satt en rød parantes på de underdelingsslaga som faller sammen med skarptrommerytmen:

trommesettrytme-hihat-skarp1

Deretter kan du lytte til basstromma, og merke av hvor den faller sammen med underdelingsstrømmen. Her har jeg merket alle basstrommeslagene med en grønn parantes:
trommesettrytme-hihat-skarp-bass1

Overfør til vanlig notasjon

Nå har vi funnet ut hvor alle instrumentene skal være i underdelingsstrømmen. Det neste steget er å overføre dette til notasjon. Prøv å gjøre det så leselig og ryddig som mulig. Tenk at skarptromme og basstromme er på et eget lag, og de deler bjelker der det trengs. Hihat er for seg selv øverst.
trommesettrytme-hihat-skarp-bass-ferdig

Noen tips

1

Når du følger denne fremgangsmåten, vil du hele tiden ha god kontroll på hvor alt er plassert i forhold til hverandre. Det er enkelt å se dette når du knytter alt til underdelingsstrømmen først, og så overfører til noter etterpå.

2

En tommelfingerregel er å prøve å gruppere notene etter grunnslag. Prøv å unngå for mange synkoper og noter som strekker seg over grunnslagene. Da blir det vanskeligere å lese rytmen. Se på dette eksempelet under og sammenlign det med det vi har over:

trommesettrytme-hihat-skarp-bass-ferdig-vanskelig
Vi er vant til å tolke notegrupper som om de begynner på slaget. Den andre basstrommenoten vil derfor kunne oppfattes som på slaget, siden den er i gruppe med den neste noten.

3

Prøv å spille de ulike rytmene på ved å klappe/trampe. Da får du en god feeling på hvordan rytmen er. Det er mye lettere å få med seg ørene når kroppen også er med.

Kategorier
Arrangering Grunnleggende

Lag en enkel akkordbakgrunn

I denne artikkelen viser jeg hvordan du kan lage en akkordbakgrunn. Dette er en enkel og grei måte å arrangere ut en melodi for et kor eller lite ensemble på. Vi bruker tre stemmer i akkordunderlaget her.

En slik type akkordbakgrunn kan brukes som den er, eller bearbeides videre. I mitt neste kurs på kursmodulen vil jeg vise hvordan du kan bearbeide slike akkordbakgrunner videre til flotte arrangementer. Du kan også bruke denne type akkordbakgrunner uten videre bearbeiding. Det kan fungere helt strålende i mange situasjoner.

Bruksområder

La oss si at du har en melodi du vil synge. Under denne melodien vil du ha et kor som synger akkorder. Da er denne teknikken helt perfekt!

Kanskje du har et lite korps eller strykegruppe som skal fremføre en melodi på en konsert. Du finner ikke et arrangement på denne melodien, så da må du lage et selv. Da kan en slik akkordbakgrunn jeg viser i denne artikkelen fungere helt strålende!

Fremgangsmåten

Fremgangsmåten er veldig enkel:

  1. Finn frem gode akkorder til melodien du vil arrangere
  2. Skriv ut alle akkordene i tett leie
  3. Vend om akkordene slik at stemmeføringen blir god
  4. Skriv ut akkordbakgrunnen for de instrumentene du ønsker

Finn frem gode akkorder til melodien

Her har jeg akkordene jeg vil bruke i akkordunderlaget mitt:
akkordrekka - besifring

Skriv ut alle akkordene i tett leie

Her skriver vi rett og slett bare ut akkordene i tett leie.
Her har jeg skrevet ut alle akkordene i grunnstilling:
akkorder grunnstilling

Hvis vi spiller av disse akkordene, vil vi høre at klangen «hopper» opp og ned i registeret. Dette kaller vi klangrykk, og vi i neste punkt skal vi se på hvordan vi kan få en mye mer flytende føring av akkordene.

Vend om akkordene slik at stemmeføringen blir god

Målet her er at hver tone i en akkord skal bevege seg så kort som mulig til neste akkord. Vi prøver å få til at tonene enten:

  • ligger på samme tone fra en akkord til en annen
  • flytter seg trinnvis fra en akkord til en annen
  • flytter seg maks en ters fra en akkord til en annen

I et slikt akkordunderlag er det mest vanlig å bruke tre stemmer. Det vil si at vi må velge ut tre av tonene i de akkordene som er fireklanger. De viktigste tonene i akkorden er tersen og evt. septimen der den er med. Så vi prøver å få med disse tonene der det er mulig. Her er akkordene skrevet ut slik at hver tone i en akkord beveger seg så kort som mulig til neste akkord.

akkorder omvending
Her er det mange steder to etterfølgende akkorder deler en eller flere akkordtoner. Disse lar vi ligge på samme plass i akkorden. Se pilene.

Lytt til forskjellen mellom disse akkordne, og de akkordene med klangrykk. Det blir en mer jevnhet over akkordene når vi følger dette punktet, og det vil føre til at arrangementet klinger bedre.

Skriv ut akkordbakgrunnen for de instrumentene du ønsker

Til slutt skriver vi ut akkordene for de instrumentene vi ønsker.
Her har jeg valgt tre klarinetter. En av stemmene spiller den øverste tonen i hver akkord. Den neste stemmen spiller den midterste tonen i hver akkord, og den siste stemmen spiller den nederste. Da får vi dette lille arrangmentet for tre klarinetter:
klarinettversjon

Jeg synes kanskje at det klang litt lyst i registeret for klarinett. Det skal jo være en akkordbakgrunn, og da kan det være greit at det ikke blander seg for mye i registeret meloldien skal spille. Her har jeg lagt den øverste tonen ned en oktav.

klarinettversjon - lavere

Stigende eller synkende?

I noen tilfeller, det kommer an på akkordrekken, vil vi oppleve å få akkorder som stiger eller synker igjennom hele akkordrekken. Dette kommer av at når vi lar like toner ligge på samme sted i to etterfølgende akkorder, så vil det noen ganger bare bli slik. Rett og slett. Her kan vi ta noen grep hvis vi ønsker det.
Vi kan «glemme» reglene om å flytte tonene så kort som mulig mellom to akkorder, eller vi kan bytte om på registeret innen for en og samme akkord. Her er et eksempel på hver av disse.

Glemme regelen for et øyeblikk:
klarinettversjon2

Bytte klangregister innenfor samme akkord

klarinettversjon3

Det ferdige arrangementet med melodi på toppen

versjon-m-melodi

Så enkelt kan det gjøres, og du har et helt greit og funksjonabelt arrangement.
Det er også mulig å bearbeide arrangementet videre med ulike teknikker. I kurset Arrangeringskurs – arranger med akkorder i tett leie kan du lære om en måte å gjøre dette på. Det vil også komme et nytt kurs ganske snart hvor jeg viser en del andre og enklere teknikker for å få akkordunderlaget variert og flott.

Lykke til med arrangeringen!

Kategorier
Akkordlære Harmonisering

Noen eksempler på stedfortredende akkorder – med noter og lyd

stedfortredende akk

I den forrige artikkelen om stedfortredende akkorder og parallelle tonearter forklarte jeg hva stedfortredende akkorder og parallelle tonearter er. For at du skal få se og høre hvordan dette fungerer i praksis, har jeg her laget en video der jeg demonstrerer dette. I videoen får du se og høre hvordan en melodi med en enkel besifring kan friskes opp med stedfortredende akkorder.

Video – hvordan fungerer stedfortredende akkorder

Noter og lydfiler

noter-stedfortredende-akkorder

Original:

Variasjon 1:

Variasjon 2:

Kategorier
Akkordlære

Hva er stedfortredende akkorder og parallelle tonearter?

stedfortredende akk

Lurer du på hva stedfortredende akkorder er og når du kan bruke dem? Hva med parallelle tonearter og akkorder? Disse spørsmålene fikk jeg nylig i en epost, og her deler jeg svarene i form av et par videoer! Så da er det bare å finne frem popkorn og snurre film!

Hva er stedfortredende akkorder

Hva er parallelle tonearter/akkorder

Lurer du på noe mer?

Ikke nøl med å komme med spørsmål i kommentarfeltet, eller send meg en epost via kontaktskjemaet!

Kategorier
Akkordlære Besifring

Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 2

lag gode basslinjer over et akkordskjema

Good bass lines are strong melodies created in an intimate relationship with an existing melody.

-Chuck Israels

I «Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 1«, så vi på hvordan du kan lage basslinjer ved å ta utgangspunkt i grunntonen. Nå skal vi ta basslinjene et steg videre. I denne artikkelen får du se en rekke måter å linke sammen akkorder på ved hjelp av basslinjer.

I jazztradisjonen er det vanlig å bruke grunntonen på eneren i takta. I resten av takta lager bassen melodiske koblinger til neste akkord med vekt på akkordtoner. Disse bassmelodiene kan godt sees på som selvstendige linjer, som sammen med melodien lager ytterpunktene i et arrangement. Hvis bassen og melodien fungerer godt sammen, vil dette danne et veldig bra grunnlag for resten av arrangementet/ensemblet.

Det er også vanlig å lede inn til den nye akkorden med en trinnvis bevegelse. Og gjerne med et halvtronetrinn dersom dette passer.

Her skal vi se på en rekke eksempler:

Grunntone på eneren

Her er noen varianter der vi på fire slag beveger oss fra C7 til Fmaj7. Vi starter C7 med grunntonen i bassen, og så lager vi en vei opp til grunntonen i Fmaj7. Vi bruker hovedsaklig skalatoner og akkordtoner, men det kan også fungere godt å legge inn noen kromatiske toner.

Tallene under noten viser til hvilket trinn basstonen er på i forhold til grunntonen i den gjeldende akkorden.

Og så noen eksempler på en 2-5-1-progresjon:

Starte på andre toner enn grunntonen

I noen tilfeller kan det passe å spille akkorden som en arpeggio ned til eneren som siste slag i takta. I en 4/4-takt må vi da starte på septimen:

Tersen kan også være god å starte med på eneren i takta. Da går vi gjerne ned til grunntonen på neste tunge taktslag:

Det er ikke så vanlig å starte med kvinten i akkorden på eneren i takta. Noen unntak kan være hvis bassen ligger med en barduntone gjennom flere akkorder, eller hvis bassen har en tydelig melodisk (gjerne trinnvis) bevegelse gjennom flere akkorder.

Noen tips

Når du lager basslinjer, kan det være lurt å tenke på hvor du skal, istedet for hvor du er. Da sikrer du at basslinjene leder godt videre i akkordskjemaet. Når du har spilt eneren i den nye akkorden, kan du egentlig bare begynne å tenke på neste akkord og veien dit med en gang…

Basslinjer fungerer best i forhold til melodien hvis den beveger seg i motsatt retning som melodien. Det vil si at hvis melodien går oppover, kan bassen gå nedover. Dette kan selvfølgelig brytes opp med parallelle bevegelser inn i mellom!

I mange tilfeller kan en melodisk sterk basslinje bryte mye med både akkordtoner og tonearten man er inne i. Det viktige blir da at basslinjen peker fremover gjennom akkordskjemaet. Ikke vær redd for å strekke basslinjene i ulike retninger tonalt.
Kategorier
Rytmer Spørsmål og svar Teori

Noen spørsmål om taktarter

taktart
Er 4/4 og 4/8 egentlig det samme? Hva er egentlig forskjellen på 3/4 og 6/8? Hva menes med halvtakt?
Disse spørsmålene kom på en epost fra en leser av bloggen min, men det er mange som lurer på akkurat dette. Derfor tenkte jeg å gi svaret i form av noen videoer, slik at det kan deles med alle her. Så kos dere med videoene under, og ikke nøl med å komme med spørsmål om det noe du vil ha forklart!

Er 4/4 og 4/8 egentlig det samme?

Hva menes med halvtakt?

Hva er egentlig forskjellen på taktartene 3/4 og 6/8?

En kort oppsummering

Kategorier
Besifring

Lær å lage basslinjer over et akkordskjema – del 1

bassplayer2

I denne serien vil jeg se på ulike innfallsporter til å lage basslinjer over et akkordskjema. Dette kan være nyttig både om du spiller bass eller om du komponerer eller arrangerer musikk.

Det finnes mange måter å gjøre dette på. I denne artikkelen får du innblikk i to grunnleggende teknikker – å bruke grunntonene og å spille vekselbass. Disse to teknikkene er veldig enkle å lære seg, og er kanskje de mest brukte når man spiller bass eller skriver basstemmer.

Bruk grunntonen i akkordene

Den viktigste funksjonen til bassen er å fremheve grunntonen i akkorden. Grunntonen i akkorden er rett og slett den tonen som gir navnet til akkorden. I en F7 akkord er F grunntonen, i en Cm7 er C grunntonen.

Man kan enten spille grunntonen som en lang tone, eller legge på ulike rytmer. Her er noen eksempler:

basslinjer1-grt-lange-toner
fig. 1: basslinje på grunntonene, med bare lange toner

basslinjer1-grt-rytmer
fig. 2: basslinje på grunntonene, med et enkelt rytmemotiv

Når en annen basstone er angitt i besifringen

Noen ganger står det en annen basstone angitt i besifringen. Da er dette angitt med en skråstrek og et notenavn. Står der C/E betyr det at akkorden er C-dur, men basstonen skal være E. I slike tilfeller spiller bassen den tonen som står etter skråstreken.

Vekselbass

Vekselbass er en teknikk hvor bassen spiller grunntonen og kvinten i akkorden. Dette kan gjøres veldig enkelt:
basslinjer1-vekselbass-enkel
fig 3: en enkel vekselbasstemme

basslinjer1-vekselbass-rytmer
fig. 4: en vekselbasstemme med et enkelt rytmemønster.

Lær deg basisteknikkene, og bygg videre på disse

De to teknikkene jeg har vist i denne artikkelen kan godt kalles for basisteknikker. De fungerer veldig godt, og er mye brukt i alle typer musikk. Når du behersker disse kan du godt bygge videre på dem, ta med andre toner og lage mer varierte basslinjer. I de neste artiklene vil jeg se på ulike måter å lage varierte og fine basslinjer med et godt tonalt og rytmisk driv.

Kategorier
Video

Noteflight – et online notasjonsprogram som virkelig funker!

online
Jeg har prøvd det meste av notasjonsprogrammer. Noen er kostbare og veldig fleksible og kraftige. Andre er gratis, men mangler en del funksjoner og brukervennlighet. I denne artikkelen vil jeg presentere et «relativt» nytt online notasjonsprogram som jeg har falt pladask for!

Installasjon og oppdateringer…

I min jobb som lærer må jeg si at jeg bruker ikke så rent lite tid på å styre med installasjon og oppdateringer av programvaren til elevene. Det er alltid et eller annet som ikke funker. Og om eleven får ny datamaskin må man oppdatere lisenser og installerer på nytt. Programmer blir også raskt utdaterte, og man må stadig kjøpe nye versjoner.

Mange av de mer kostbare programmene er også ganske krevende å komme igang med. Så det går med en god del tid til opplæring før man kan begynne på moroa!

Noteflight! Endelig noe som bare funker!

Så kom jeg over et online notasjonsprogram som heter Noteflight – www.noteflight.com
Dette er et program som kjører i nettleseren din, og det har både en flash- og en html5-versjon. Det betyr at du kan kjøre programmet både på datamaskinen din, på nettbrettet eller på telefonen!

Alt du skriver er hele tiden tilgjengelig på nettet. Det betyr at du kan logge deg på med en hvilken som helst datamaskin, nettbrett eller telefon og jobbe videre med notene.

Som lærer kan man også kjøpe seg et «klasserom». For 75 elever koster dette rundt 6-700 kr. i året! Da får alle elevene hver sin bruker, og læreren har oversikt over hva alle jobber med. Ingen flere innleveringer, problemer med versjoner og glemte frister. Som lærer kan du når som helst gå inn på elevens arbeid og kommentere underveis i prosessen.

Veldig enkelt, intuitivt og brukervennlig

Jeg har laget en liten video om hvordan programmet fungerer. Se selv hvor enkelt det er å jobbe med noter rett i nettleseren!

Lykke til med noteskrivingen! Og ikke nøl med å legge igjen en kommentar om du vil dele noen erfaringer med notasjonsprogram her!