Kategorier
Akkordlære Skalaer

Bruk spennende skalaer for å krydre dominantakkorden i en 2-5-1-progresjon

flyonnote
Dette er den 3. artikkelen om 2-5-1-progresjoner. Denne gangen vil jeg se på hvordan du kan bruke ulike skalaer for å få til spennende løsninger over dominantakkorden. Også denne gangen har jeg laget en videoserie på improskolen.no der jeg viser dette i praksis (se link nederst).

Hel-halvtoneskalaen

Hel-halvtoneskalaen er en veldig fin akkord å bruke på dominantakkorden! Og det fine med denne skalaen der at det bare finnes 3 «tonearter» i denne skalaen. Så – lærer du deg hel-halvtoneskalaen fra C, C# og D så kan du alle hel-halvtoneskalaene i hele verden!
Les mer om hel-halvtoneskalaen her.

Hvis du vil bruke hel-halvtoneskalaen for å krydre opp en dominantakkord, begynner du på septimen i dominantakkorden og spiller skalaen derfra. Da får du mange lekre spenningstoner som river og drar i klangen. Nydelig!

Bruk hel-halvtoneskalaen for å krydre opp en dominant ved å begynne på septimen i dominanten. Derfra spiller du annethvert helt og halvt trinn.

2-5-1-hel-halv-c7
Over ser du en hel-halvtoneskala fra tonen Bb, som er septimen i C7.
Hvis vi ser på en og en tone i forhold til akkorden C7 så får vi:
Bb – septimen
C – grunntonen
Db – b9
Eb/D# – #9
E – ters
F# – #11
G – kvint
A – 13

Skalaen gir oss altså både b9, #9 og #11 som altererte trinn. Spiller vi denne skalaen over C7 vil det gi en flott farge til akkordklangen!

Melodisk mollskala

Den melodiske mollskalaen kan også brukes for å gi oss mange fine metningstoner. Les mer om den melodiske mollskalaen her.

For å bruke den melodiske mollskalaen på en dominantakkord, spiller du den melodiske mollskalaen som ligger 1/2 trinn over grunntonen i dominantakkorden

Har du akkorden C7, kan du da spille Db melodisk moll:
2-5-1-mel-moll
Her får vi følgende toner:
C – grunntonen
Db – b9
Eb – #9
Fb/E – ters
Gb – #11
Ab – b13
Bb – septim

Vi får altså følgende metningstoner: b9, #9, #11 og b13. Snadder!

Heltoneskalaen

Til slutt vil jeg se på heltoneskalaen. Denne brukes som oftest om akkorden har hevet kvint – eks. C+7 som også kan skrives C7#5 eller C aug. (augmentetd = utvidet).

Her ser vi skalaen fra tonen C:
2-5-1-heltone

Vi får ikke like mange metningstoner her som i de to andre skalaene, men denne skalaen har et veldig tydelig særpreg. Vi får følgende toner:
C – grunntonen
D – 9
E – ters
F# – #11
G#/Ab – b13/#5
A#/Bb – 7
Altså følgende metningstoner: #11, b13/#5 (i tillegg til septimen)

Bruk heltoneskalaen på en dominantakkord ved å starte på grunntonen (eller evt. septimen) og spille bare hele trinn derfra.

Nok teori – få se dette i praksis!

Jeg har laget en liten videoserie der jeg viser hvordan du kan bruke alle disse skalaene i praksis. Videoene ligger på improskolen.no, og du kan se dem ved å følge denne linken:
Bruk spennende skalaer for å krydre dominantakkorden i en 2-5-1-progresjon

Kategorier
Akkordlære Skalaer

Spill på 2-5-1-progresjoner i moll: harmonisk mollskala

flyonnote
I den forrige artikkelen om 2-5-1-progresjoner, viste jeg hvordan du kan bruke akkordskalaen til 1. trinnsakkorden når du improviserer over akkordene. Det fungerer bra når du er i dur. Men i moll blir det litt annerledes. Da vil den rene mollskalaen gi en mollakkord som 5. trinnsakkord. Mollakkorder er ikke så bra som dominantakkkorder – vi vil helst ha durdominanter. Her får du se hvordan vi enkelt kan løse dette!

Skalaakkordene i moll

Er vi i moll – f.eks. F-moll – får vi disse akkordene på 2., 5. og 1. trinn:
2-5-1-moll-akkorder

Her ser vi at dominanten (5. trinnsakkorden) er en mollakkord. Mollakkorder fungerer ikke så godt som dominantakkorder. Vi vil helst ha dur. Løsningen er da at vi gjør om 5. trinnsakkorden til dur:
2-5-1-moll-durdominant

En ny skala oppstår!

Vel, ikke akkurat en NY skala, men en annen mye brukt skala som skiller seg fra den rene mollskalaen. Durtersen i 5. trinnsakkorden er en tone som vi ikke finner i den rene mollskalaen. Nemlig stor septim. Bruker vi denne tonen i stedet for den lille septimen får vi en harmonisk mollskala!

Her kan du lese mer om den harmoniske mollskalaen.

Dette betyr at vi kan bruke den harmoniske mollskalaen når vi kommer til dominanten.

Vi bruker altså den rene mollskalaen på 1. og 2. trinnsakkordene, og så bruker vi harmonisk moll når vi kommer til 5. trinnsakkorden.

Se video der jeg demonstrere dette

På improskolen.no har jeg laget en video der jeg demonstrer denne måten å bruke harmonisk moll over dominanten i en 2-5-1-progresjon i moll.
Her kan du se videoen – Lær å improvisere over 2-5-1-progresjoner i moll

Kategorier
Akkordlære Skalaer

Hvilke skalaer kan du bruke når du improviserer over 2-5-1-progresjoner i dur?

flyonnote
I en tidligere artikkel om symmetriske skalaer snakket jeg litt om hvordan disse skalaene kunne skape spennende klanger når de ble brukt over forskjellige akkorder. I kommentarfeltet ble det ønsket en oversikt over hvilke skalaer man kan bruke over ulike akkorder, og dermed ble denne serien startet!

Først ut vil jeg se på en veldig enkel variant om man vil improvisere (eller komponere) over 2-5-1-progresjoner i dur.
Hvis du lurer på hva 2-5-1-progresjoner er, så finner du det du trenger i denne serien:
Serie: 2-5-1-progresjonen

En kort innføring

Tallene 2-5-1 viser til akkordene som er bygget på 2., 5. og første trinn i en skala. I denne artikkelen skal vi se på 2-5-1 i dur, og da kan vi starte med å skrive ned en durskala:
f-dur skala

Så kan vi bygge akkorder på 2., 5. og 1. trinnet ved å kun bruke toner hentet fra skalaen. Da får vi:
f-dur skala med skalaakkorder

Så, en 2-5-1-progresjon i F-dur er: Gm7 – C7 – Fmaj7.

På samme måte vil en 2-5-1-progresjon i G-dur være: Am7 – D7 – Gmaj7.

Den enkle løsningen

Hvis du vil improvisere over en 2-5-1-progresjon i dur, er det aller enkleste å bare bruke durskalaen til 1.trinnet over alle akkordene.

Over Gm7 – C7 – Fmaj7 kan du altså bruke F-durskalaen. Det vil låte helt greit!

Bruk hver akkord sin skala

For å komme litt nærmere hver akkord, kan du gjøre en liten variant av den enkle løsningen over. Hvis du fortsatt spiller F-durskalaen kan du starte på grunntonene i hver akkord. Derfra spiller du skalaen med F-dur sine toner. Da får vi det som kalles for ulike kirketonearter.
Her kan du lese om kirketoneartene.
Starter vi fra 2. trinnet får vi dorisk skala, starter vi fra 5. trinnet får vi mixolydisk skala:
2-5-1-progresjoner - akkordskalaene

Har vi Gm7 – C7 og Fmaj7 spiller vi da:
G-dorisk over Gm7
C-mixolydisk over C7
F-dur over Fmaj7

Men dette er jo bare F-durskalaen!

Ja, det er det! Men hvis du bruker skalaen fra grunntonen til hver akkord, vil du spille mer i akkordene. Det vil høres mer variert ut, og du kan få frem hver akkord tydeligere.

Se en videoleksjon der jeg viser og demonstrerer disse variantene (og noen flere)

På nettstedet improskolen.no har jeg laget et innlegg der jeg ser på hvordan man kan improvisere over 2-5-1-progresjoner i dur. Du kan se innlegget her:
Bruk akkordskalaer til å spille over 2-5-1-progresjoner

I de to neste artiklene vil jeg se på en variant vi får i moll, og så noen fine skalaer du kan bruke for virkelig å krydre dominantakkordene!
Alle disse artiklene vil følges opp av lignende innlegg på improskolen.no, så her blir det masse spennende å jobbe med!

Kategorier
Akkordlære gehør

Lær å høre forskjell på forstørra og forminska treklanger!

kjenn igjen ulike treklanger

Noe av det vanskeligste med musikken er å høre forskjell på og kjenne igjen alle du ulike klangene som finnes. De fleste har et godt tak på dur og moll. De to andre grunntreklangene – forstørra og forminska – er ikke like lett å skille fra hverandre. Det er mange som lurer på hvordan man kan kjenne igjen de ulike klangene, og vil ha gode øvetips på dette.

I dette innlegget svarer jeg på et spørsmål fra Pernille:

Hei, Vidar!
Forsøker å lære meg å skille mellom Fm og Fs treklanger, men får det liksom ikke til å sitte. Spilt brutt er det ikke noe problem, men i samklang går jeg ofte i surr. Har du noen triks og tips til hvordan jeg kan høre rett hver gang, også i samklang?

Hilsen Pernille

Ja, jeg har noen tips og triks som iallfall fungerer for meg! :-) I videoen under deler jeg disse med deg.
Har du noen andre tips? del det med oss i kommentarfeltet under innlegget!
[ismember]

[/ismember]
[nonmember]

Du har ikke tilgang til dette innholdet. Sjekk ut plussfordeler her!

[/nonmember]

Kategorier
Akkordlære

Hvilke akkordtyper får vi når vi bygger akkorder på en skala?

ulike typer akkorder på hvert skalatrinn
Skalaakkorder er bra å ha! Skalaakkorder er akkorder som vi bygger på tonene i en eller annen skala. Når vi gjør det, får vi en rekke akkorder som passer veldig godt sammen med skalaen. Disse akkordene blir da gjerne grunnlaget for å harmonisere melodier på ulike måter.

Men hvordan vet vi hvilke akkordtyper vi skal bruke på hvert skalatrinn? Er det dur eller moll? Skal vi ha stor eller liten septim? I kommentarfeltet til artikkelen Lag gullrekka ved hjelp av kvintsirkelen fikk jeg akkurat disse spørsmålene. Og svaret får du her i form av denne videoen!

Kategorier
gehør

Få et treffsikkert gehør med denne gode øvelsen!

tren gehøret
I denne videoen får du lære en super øvelse for å trene opp et treffsikkert gehør. Å trene opp gehøret tar tid. Som med enhver ferdighet du skal lære deg, må du invistere tid, tid og litt mere tid for å oppnå gode resultater. Det kan selvfølgelig også hjelpe med noen gode og velprøvde øvelser. Denne øvelsen kan du jobbe med (nesten) når og hvor som helst. Har du stemmen din med deg, er det bare å sette igang.

Se under videoen for noen gode tips og råd!

Slik får du et treffsikkert gehør!

Noen øvetips

Hvis du synes det er litt vanskelig å treffe de tonene jeg viser til i videoen har jeg et par tips her:

1 – tell på trinntall
I øvelsen skal du synge grunntone – kvint – ters, det vil si trinn 1 – 5 – 10 i en dur eller mollskala.
Begynn med å synge på trinn fra 1 til 5
1-2-3-4-5
Så kan du gjenta 1 og 5 noen ganger:
1-5-1-5-1-5-1… osv

Så kan du telle helt opp til 10, og holde tonene 1, 5 og 10 litt lenger. Lytt godt på tonene, og prøv å «lagre» lyden av dem.
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10

Så kan du prøve å synge tonene alene, uten trinnene i mellom:
1-5-10-5-1-5-10 osv.

2 – bruk et piano (eller et annet instrument)
Spill tonene på et piano, og prøv å «lagre» lyden av dem. Gi deg god tid når du så:
– synger 1.trinn
– hører for deg 5. trinn
– synger 5. trinn
– hører for deg 10. trinn
– synger 10. trinn
osv…

Ikke fall for fristelsen å spille en og en tone før du synger den. Spill heller hele øvelsen på piano og lytt godt til tonene. Så prøver du å synge tonene uten å bruke pianoet. Eventuelt kan du bruke pianoet for å sjekke at du treffer rett, men det bør være etter at du har sunget tonen.

Forenkle øvelsen
Hvis du synes at denne øvelsen er for vanskelig, kan du du forenkle den litt. Begynn med mindre intervall, og utvid etterhvert.
Grunntone – ters – kvint (1-3-5) kan være et utgangspunkt. Så kan du kanskje utvide til grunntone – ters – oktav (1-5-8).
Utvid intervallene etterhvert som du mestrer det du øver på.

Lag egne mønstre
Lag gjerne egne mønstre. Utfordre deg selv med noen vanskelige intervall, og øv på mønsteret til du mestrer det skikkelig. På denne måten kan du egentlig gjøre øvelsen så krevende du bare ønsker.

Kategorier
Grunnleggende Instrumentene

Transponering av Bb-instrumenter

c445798_mHei!
Noen blogginnlegg tar mer av enn andre. Innlegget jeg lagde om hvordan du transponerer musikk til ulike instrumenter har skapt en del diskusjon og spørsmål. Mange lurer på dette med transponering, og det er jammen meg forståelig. Det er ikke helt enkelt!

Hvorfor kan ikke en C være en C uansett hvilket instrument du spiller den på? Tenk så mye lettere det hadde vært da! :-)

Men… slik er det desverre ikke. Derfor er det mange som lurer, og jeg får mange spørsmål om transponering her på bloggen min.

Transponering av Bb-instrumenter

Etter et slikt spørmsål i kommentarfeltet til artikkelen jeg nevner over, bestemte jeg meg for å lage en liten video der deg prøver å forklare dette nærmere. Spøsmålet dreide seg om transponering av Bb-instrumenter.
Videoen kan du se her:
[ismember]

[/ismember]
[nonmember]

Du har ikke tilgang til dette innholdet. Sjekk ut plussfordeler her!

[/nonmember]

Les artikkelen og bli med i diskusjonen!

Hvis du vil vite mer om transponering, kan du sjekke ut artikkelen:
Lær hvordan du transponerer musikk til ulike instrumenter
Et spørsmål som fortsatt står litt i løse lufra er om waldhorn egentlig er et Bb-instrument, og hvorfor i all verden det noteres og kalles et F-instrument da. Du finner dette spørsmålet i kommentartråden til artikkelen over.

Kanskje DU kan kaste litt lys over dette?

Sees i kommentarfeltet! :-)

Kategorier
Intervaller Skalaer Video

Tren gehøret med noen flotte trinntallsøvelser!

tren gehøret
I dette videoinnlegget vil jeg vise deg en av mine favorittøvelser når det gjelder å trene det tonale gehøret. Øvelsene kan gjøres hvor som helst, du trenger ikke noe annet enn stemmen din.

Disse øvelsene har gitt meg et kjempefint redskap til å klare å plukke ned melodier rakst, og til å få full kontroll på intervaller og skalaer. Lykke til!

Kategorier
Spørsmål og svar

Hva er en dur-moll akkord? Finnes det en mollakkord til hver durskala?


— Dette er det andre innlegget i en ny serie her på musikkteori.net. Serien vil bestå av videoinnlegg der jeg besvarer spørsmål som kommer inn fra dere som bruker bloggen. Det kommer stadig inn gode spørsmål, og nå kan alle få ta del i svarene!

Denne gangen er spørsmålet: «Hva er en E-dur mollakkord? Og finnes det en mollakkord til hver durskala?»
Dette er to kjempebra spørsmål! Det kan fort bli litt forvirrende med dur og moll. Spesielt når man i en durskala faktisk finner flere mollakkorder…! I videoen under gir jeg et grundig svar på disse spørsmålene.

Se videoen her

[ismember]

[/ismember]
[nonmember]

Du har ikke tilgang til dette innholdet. Sjekk ut plussfordeler her!

[/nonmember]

Noe du lurer på?

Lurer du på noen i musikkteorien? Send meg en melding, så kan det hende svaret kommer som en ny video i denne serien!

Kategorier
Arrangering

Lag et godt gehørspillsarrangement – del 4: rytmestemmer

rytmeseksjon

I denne artikkelen får du noen tips på hvordan du kan lage gode rytmestemmer. Det er lett å friske opp rytmestemmene med noen enkle grep. Og det er kanskje like lett å «glemme» å gjøre det. Ofte får trommegruppa en groove som de holder omtrent gjennom hele låten… det blir litt kjedelig. Her er fire tips til hva du kan gjøre for å friske opp rytmestemmen.

1 – Tenk litt ut av boksen…

Instrumentering

Det er lett å sette igang med en «tradisjonell» trommegroove.
Kanskje du kan pønske ut noe som er litt annerledes enn alt det andre?
En ide er å arrangere/instrumentere grooven ut på trommesettet på en litt annen måte enn det som er vanlig. Hva med å dele opp trommesettet slik at flere trommeslagere spiller grooven på forskjellige instrumenter? Da blir det ikke den tradisjonelle varianten med trommesett + perkusjon…

Talekor

På låta Sævven sau har jeg laget et talekor. Talekoret består av 5 ulike rytmestemmer, der rytmestemmene blir til av ord/setninger som snakkes/ropes/synges. En av talekorstemmene er:
«Strikke strikke ragge ragge sævven har ull»
Denne stemmen er er også trommestemmen på A-delen. «Strikke strikke ragge ragge sævven» er kun åttedeler og spilles på skarptrommen. «Har ull» er firedeler og spilles på gulvtammen.

Dette gjør trommestemmen litt mer spesiell og «huskbar». Den får en egen karakter som skiller seg ut fra mye av de andre tradisjonelle groovene:

2 – Ulik groove på de ulike delene

Et annet godt tips er å legge inn forskjellige trommegroover på hver del. Da blir det ikke bare mer interessant å høre på, det blir også mer interessant å spille! På «Sævven Sau», som du kan høre over, er rytmestemmen på B-delen helt forskjellig fra A-delen. Her er et annet eksempel – fra låten «Dolphin Dance»:

3 – Legg inn breaks

Å legge inn breaks kan være et veldig virkningsfullt grep! Det er veldig fint å kunne bryte opp en groove med noen stopp. Da blir hele opplevelsen av musikken mer variert, alle må følge mer med på periodene og musikken føles mye mer gjennomarbeidet. Et lite grep som kan gjøre en stor forskjell!

Her er et eksempel fra en låt som heter «The Lazy Frogling». Her kommer breaket på slutten av hver A-del:

Og her er et eksempel fra en låt som heter Safflebuss. Etter introen har hele ensemblet break før melodien begynner:

4 – Legg inn markeringer og rytmer fra andre stemmer

Et tips til slutt kan være å gi rytmegruppa markeringer fra andre stemmer. Da blir rytmegruppa med på å instrumentere de andre stemmene og tilføre mer snert. Rytmegruppa blir også nødt til å lytte mer på det som skjer i de andre stemmene, og det er bra for samspillet. Hør for eksempel på Sævven Sau i det første lydeksempelet. De to siste slagene i hver takt er gulvtammen med på samme rytmen som bassen. Det kan også være enkelt-kicks og synkoper som forsterkes i rytmegruppa.